– Jeg setter ikke lengre skiskyting så høyt i livet som jeg gjorde tidligere, sier en ærlig Tora Berger til NRK.
Tora Berger har hatt stor suksess de siste årene, og under VM i Ruhpolding har hun sikret seg fire VM-medaljer.
Men våren for tre år siden, da hun startet oppkjøringen mot OL i Vancouver, var svært tøff for Berger.
I dette intervjuet med NRK forteller Norges beste kvinnelige skiskytter for første gang om den vanskelige tiden etter at hun måtte operere bort en ondartet føflekk.
– OL var veldig fjernt
Det var ved en tilfeldighet vinteren for tre år siden at hun oppdaget føflekken en kveld hun skulle binde fast sine to gode venner, hundene Tussi og Tarzan, under trappa.
Da hun reiste seg skrapte hun opp en føflekk som etter hvert ble veldig stygg. Sammen med landslagslegen bestemt hun seg for å fjerne den etter sesongen.
Tre uker etter operasjonen i juni ringte legen og fortalte at føflekken var ondartet.
– Jeg husker godt den telefonsamtalen, sier Tora med en klump i halsen.
– Det ble en annerledes treningsøkt den dagen. Jeg syklet rundt med en boble inne i meg. Man setter seg jo en plan for livet om at det skal vare lenge, sier hun og ser ned i gulvet.
NRK snakker med henne tre måneder før VM i Ruhpolding, men da ville ikke Berger at historien skulle bli kjent før etter mesterskapet i Tyskland. Hun har kviet seg for å snakke om dette og tar seg god tid når hun svarer.
Skrudde ned OL-forventningene
Våren 2009 skulle gå med til å starte oppladningen mot OL i Vancouver. I stedet ble det masse usikkerhet og til slutt en operasjon.
– Plutselig var OL veldig fjernt. Det som skremte meg mest var tanken på at det kunne være mer alvorlig. Var det noe annet legene ikke hadde sett? Når man er i 20-årene tror man nesten at livet varer evig. Derfor får man seg en tankevekker når man skjønner at det kanskje ikke kommer til å skje, forteller hun.
Etter operasjonen i juni klarte hun etter hvert å flytte fokuset over på OL-forberedelsene. Planen som skulle sikre henne OL-gullet hun hadde ventet på i ni år, var imidlertid ødelagt.
Hun rakk aldri å bli hundre prosent klar til OL.
– Jeg var usikker på om jeg i det hele tatt var god nok til å bli med i mesterskapet. Jeg hadde ikke trent som planlagt, så jeg skrudde ned forventningene, sier hun.
Tussi og Tarzan
Men Tora var god nok i massevis. Svaret fikk vi 18. februar 2010.
I Whistler Olympic Park gikk hun helt til topps på 15-kilometeren. Tora Berger fra Lesja tok Norges 100. OL-gull.
I seiersintervjuet direkte på NRK klarte hun ikke å holde tilbake følelsene. Bak tårene skjulte det seg mer enn hva mange var klar over.
– Det er mamma og pappa og Trond. Tussi og Tarzan og hele Lesja, sa hun da programleder Dag Erik Pedersen ba henne hilse til «dem som gråter sammen med deg nå».
Ringte mamma
I dag innrømmer hun at det var ekstra spesielt å ta OL-gull med den svært spesielle oppladningen hun hadde hatt.
– Tankene om hva jeg hadde vært gjennom kom tilbake etter det jeg presterte i Vancouver.
Blant annet da hun snakket med moren Kari på telefon dagen etter gullet.
– Hun var så glad. Mamma visste jo hva jeg hadde vært gjennom, sier hun med skjør stemme.
Det er fortsatt følelsesladd å snakke om den vanskelige tiden.
Symptomfri
Tora er nå symptomfri, men må gå til jevnlige kontroller noen år fremover.
Skiskyting er fortsatt en fest, men ikke like viktig som før. De siste årene har hun tatt med seg mannen Trond Teveldal på mange av turene med landslaget.
- Les også: Berger tar med mannen på tur
– Man merker at man har lyst til å bruke mer tid på de man er glad i. Hvorfor skulle jeg reise i hytt og pine og la Trond sitte igjen alene hjemme?
– Er dette den verste utfordringen du har møtt?
– Ja, det er det. Men jeg oppdaget det tidsnok, så da ble det ikke noe problem.
Tora Berger forteller om sjokkbeskjeden: I 2009 fikk hun påvist kreft.
