Berge om rakettåret: – Prøver å sette det i perspektiv

Han må smile når han tenker på kvantespranget.

Berge har lenge vært et av Norges mest lovende talenter, så veien i seg selv er ikke så overraskende.

Farten, derimot.

– Når du ser tilbake på det... Du prøver av og til å sette det i perspektiv og tenke over hvilken retning karrieren har tatt, selvfølgelig. Det er moro at jeg har klart å utvikle meg såpass mye som jeg har gjort og tatt riktig karrierevei. Jeg har tatt nye steg i gode miljøer og fått jobbe i fred og ro for å tilpasse meg ulike nivåer, sier Berge.

– Alltid fått ro

Den ene U19-kampen mot Slovakia ble etterfulgt av to U21-kamper før landslagsdebuten i mars.

I 2015, etter å ha spilt 2.-divisjonsfotball med Asker, brukte han et halvt år på å bli en viktig brikke for Vålerenga.

Den påfølgende sesongen var han så dominerende at det ble umulig for Vålerenga å beholde ham.

Mange forventet at Berge måtte bruke tid på å spille seg inn i Genk, men Berge overbeviste tvert han fikk sjansen.

Fire måneder etter overgangen spilte han kvartfinale i europaligaen. Nå har 19-åringen vært aktuell for langt større klubber – senest Sevilla.

– Jeg har alltid følt at jeg har vært en spiller som har tilpasset meg nivåene jeg har vært på. Jeg har alltid fått ro til å gjøre det. Jeg har vært i klubber hvor det har vært gode, unge miljøer, hvor vi har jobbet hardt på trening. Jeg har fått rikelig med spilletid, og da lærer du fra kamp til kamp, forklarer Berge.

– Var heldig

19-åringen har bygget videre på et spesielt grunnlag fra barndommen.

Den 195 centimeter høye midtbanespilleren har vokst opp i en idrettsfamilie. Pappa Åsmund og mamma Linnea har en rekke landskamper i basketball for henholdsvis Norge og Sverige, mens bestefar Ragnar Berge spilte for Vålerenga på 40- og 50-tallet.

Den åtte år eldre broren Aksel (201 cm) reiste selv som tenåring til USA for å spille collegebasket. I april tok han NM-gull med Centrum Tigers.

Det var likevel ikke bare hjemme Berge har hatt mye å strekke seg etter.

– Sander var heldig. En venn av meg startet fotball-SFO da Sander gikk i førsteklasse. Det var et tilbud for 1.-4.-klassinger, og her spilte han i nesten fire år i tillegg til alt annet. Fem dager i uken fra august til juni, sier pappa Åsmund.

Det var Knut Christoffersen som startet Askers fotball-SFO, som altså erstattet den vanlige skolefritidsordningen.

Det betød mange ekstra fotballtimer før middagstid, men også spill mot eldre elever.

Etter noen år gikk turen videre til akademilaget for 98-årgangen i Asker.

Det tok imidlertid ikke lang tid før klubben skjønte at Berge kunne spille mot eldre.

98-modellen gikk opp til 95-laget.

– De var tre år eldre, men de omfavnet ham på den måten at han hadde spilt mer fotball enn de fleste. Han var mindre, men fotballmessig passet han der, sier Åsmund.

Møtte tre år eldre Dæhli

En som husker Berge godt fra denne tiden, er Mats Møller Dæhli.

95-modellen spilte egentlig for Lyn 93, men da Asker sto på motsatt halvdel, ble Dæhli hentet ned igjen.

– Det var alltid et toppoppgjør. Jeg har spilt mange kamper mot Sander, og han var veldig god allerede da. Han hadde veldig god spilleforståelse, stor for alderen, og han har bare fortsatt å ta steg. Jeg synes det er imponerende, sier Dæhli.

På Lyns 95-lag spilte også Wolfsburg-spiller Caroline Graham Hansen.

Berge husker kampene godt.

– Det var moro. Jeg var en litt annen spillertype den gangen, for da var jeg jo ganske liten i forhold til de som var eldre. For min egen alder var jeg ganske stor. Jeg spilte på litt andre styrker med spilleforståelse og teknikk. Men jeg ble kanskje modnet raskere, og jeg ble vant med miljøer som var litt eldre. Jeg lærte å tilpasse meg det på en god måte, sier 19-åringen.

Det er ikke uvanlig at 11-åringer hopper over et årskull eller to, men tre hakk opp er mer sjeldent.

Det er imidlertid ikke noen fasit på hva som er riktig å gjøre, mener Berge.

– Det er vanskelig å si. Det varierer fra spillertype til spillertype, tror jeg. Jeg fikk en mulighet i Asker, som tok veldig godt vare på meg. Jeg kom inn i et supert miljø, og når man evner å tilpasse seg det, var det riktig for min del.

Berge hadde også en klar fordel av å være fysisk robust for alderen.

Gjennom ungdomsfotballen ble fysikken hans en viktigere og viktigere del av spillestilen.

– Vanskelig å opprettholde

– Fysikken har gått i litt rykk og napp. Det handler om å venne seg til det. Jeg husker jeg vokste mye en periode, og alt ble ganske uvant. Det var lenger ned til ballen, og kroppen og beina gikk litt sånn…, ler Berge uten å finne ordet.

– Du var litt usikker på hvordan det skulle gå seg til, men etter hvert venner kroppen seg til det. Du føler deg mer «fit» og «sharp», og det handler mye om overkropp og stabilitet. Da skjønner du etter hvert hvordan du skal utnytte at du er 195 cm og veier 95 kilo, sier 19-åringen.

Dæhli ble raskt tatt opp til aldersbestemte landslag, og Berge gikk samme vei.

Asker-gutten var innom samtlige U-landslag i løpet av tre år før A-landslagsdebuten.

– Jeg skjønte at jeg var langt fremme for alderen allerede den gang, men man vet jo aldri når det er så tidlig. Der og da hadde jeg bare fokus på å utvikle meg i det miljøet og nyte den hverdagen. Jeg var heldig som fikk være med å spille mot Mats, som var veldig langt fremme den gangen, sier Berge.

Nå er spørsmålet hvor – og når – neste steg tas. Genk fikk konkurranse allerede i januar, men nå er han altså i kikkerten til langt større klubber.

Hvis det neste året blir tilsvarende det foregående, hvor god er han da?

– Du jobber hele tiden for å få maksimal utvikling, men det er vanskelig å opprettholde at kurven er så bratt. Det vil alltid være litt berg-og-dalbane, og litt opp og ned, men det handler om å ha fokus i hverdagen og være opptatt av detaljene, så vil det ta deg langt, sier Berge.