Her går vinneren av nyttårshopprennet på trynet

– Jeg husker det der. Da hadde jeg ikke drevet med skihopping så lenge, kanskje tre måneder.

Marius Lindvik ser et videoklipp av seg selv fra 2011. Det er ikke like stilfullt og langt som da han tok sin første verdenscupseier og gikk til topps i nyttårshopperennet. «Svevet» er fra K20-bakken i Brattåsen ved Arendal.

– Vi dro på ferie til Arendal med storfamilien, så dreiv vi å hoppa litt imellom der. Tror jeg fikk noen skrubbsår, men det gikk greit.

Har brukt ni år på å bli best

Om det gikk på snørra sommeren for ni år siden, viser det uansett at det går an å starte som 12-åring med blanke ark og bli blant verdens beste.

– Det står jo på resultatlista det.

Marius Lindvik smiler litt når han blir kalt «verdens beste», men må innrømme at i Garmisch-Partenkirchen var han nettopp det. Bedre enn alle andre. Tangering av bakkerekord i første omgang og et prakthopp også med alt presset på seg i finaleomgangen.

– Jeg har ikke ord. Hvis jeg fortsetter den gode hoppinga, kan 2020 bli et bra år for min del.

Startet senere enn de fleste

– Jeg hadde ganske stor progresjon til å begynne med. Jeg var en del eldre enn de fleste da jeg begynte. Det er litt kult å se tilbake på det her nå.

Også trener Alexander Stöckl ler godt når han får se bildene av kråkehoppet.

– Det er helt vilt. Det er egentlig ganske sent å starte som 12-åring. Han er litt for aggressiv, men viser at han er ganske uredd.

Og det er ikke den eneste kvaliteten han har som skihopper.

– Han er en ganske rolig type, har bra selvinnsikt og er en veldig engasjert utøver. Han er veldig på når han er på – og når han er av, så er han skikkelig av, sier Stöckl.

Kan ennå ta hoppuka

Halvveis i hoppuka ligger han på en fjerdeplass totalt, 18,9 poeng bak Ryoyu Kobayashi fra Japan. Spørsmålet er om han kan ta igjen det forspranget i Innsbruck og Bischofshofen.

– Det er fortsatt mulig, men ikke veldig sannsynlig. Jeg demper forventningene bevisst, sier Alexander Stöckl, men trekker fram enda en egenskap som kanskje blir enda viktigere for hoppukedebutanten nå.

– Det beste er om han ikke tenker på noe annet enn å mestre bakken, og det har han vært god til. Det er ikke så mange som er såpass «på» at de klarer å stenge ut alt det andre. Det er den viktigste evnen han har.