Bare kvinnene blir bedt om å hoppe på seiersbildene: – Utrolig teit

Du har kanskje lagt merke til det? De tre, eller fire kvinnene som bekler pallen i både skiskyting og langrenn hopper nesten bestandig på jubelbildene i målområdet.

– Jeg ser ikke poenget med å hoppe. De gjør det jo i langrenn også, så det er en greie, man hopper som en gjeng med kaniner. Jeg vet ikke hvorfor, sier Ingrid Landmark Tandrevold.

– Jeg aner ikke hvorfor. Det er utrolig teit. Vi driver ikke en hoppende idrett, vi er jo veldig planta nede på snøen, fastslår Tiril Eckhoff.

Det er fotografen i målområdet som sier «1-2-3, jump». Og de fleste adlyder.

– Det er litt rart. Jeg tenker bare at jeg er så sliten når jeg kommer i mål etter konkurranse, at jeg gjør bare det jeg får beskjed om, sier Marte Olsbu Røiseland, som mener grunnen må være at det skal være mer liv i bildene.

– Ikke feminint

Men de har lagt merke til at herrene aldri får samme beskjed.

– Det er litt spesielt. Jeg har litt følelsen av at fotografer og journalister er litt rutinemennesker, som liker å få de samme bilene som de har hatt, så kanskje gutta ikke nedverdiger seg til å hoppe i mål, sier Synnøve Solemdal.

– Gutta er litt kjedeligere de vet du, fleiper Røiseland.

– Jeg er veldig glad den trenden ikke har nådd herrene. Vi har en hopper i vårt miljø, og det er Martin Fourcade. Jeg er overrasket over at kvinnene hopper så bra med de trøtte beina, jeg, sier Tarjei Bø.

De tror riktig nok ikke at det handler om bevisst diskriminering.

– Kan noen svare meg på hvorfor? Jeg lurer faktisk veldig på dette. Det er jo ikke feminint heller, påpeker Eckhoff.

Ingen forklaring

Det internasjonale skiskytterforbundet (IBU) har egnetlig ikke noe godt svar på hvorfor det er blitt slik. Ei heller fotografen som pleier å ta bilder i skiskytingsirkuset. Det er bare en form for feiring, er forklaringen.

Og da de norske kvinnene gikk inn til gull på stafetten, uteble hoppet. Mens både Tyskland og Ukraina lettet, stod Norge med beina godt plantet i snøen.

– Vi holdt oss nede. De på siden forsøkte å få det til, men nei. Vi er «hard core», forteller Solemdal.

– Nå er jeg så sliten at jeg ikke orker å hoppe, det er så vidt jeg klarer å stå på beina, sier Røiseland, som har seks medaljer på seks øvelser i VM.