Barcelona-sjefens fem store oppgaver

Det er en grunn til at Barcelonas trenere sjelden varer lenge. De som mislykkes, kastes ut. De som lykkes, blir så utslitt at de snart forlater jobben.

Grunnen er ofte eksternt press og intern politikk. Pep Guardiola dro etter fire år, tynnere i håret og gråere i skjegget. Nå har Luis Enrique takket for seg etter tre år.

Kanskje hadde keeperen Victor Valdés rett da han sa at ett år i Barça er som to år andre steder.

Fem store oppgaver

Den nye sjefen er Ernesto Valverde, som spilte for klubben under Johan Cruyff fra 1988 til 1990. Baskeren er blant Spanias mest respekterte trenere, med fortid i Espanyol (hvor han nådde finalen i UEFA-cupen), Olympiakos (tre ligatitler), Villarreal, Valencia og nå nylig Athletic Club (som han førte til mesterligaen i 2014 og den spanske supercupen i 2015; klubbens første trofé på 31 år).

Det er sterkt, men nå øker presset. Her er Valverdes fem store oppgaver.

1. Regisser en fornyelse av stallen

Den største grunnen til at Barça har hatt tilbakegang de siste to årene, er rekrutteringen. De har mistet storspillere, kjøpt flopper og ignorert problematiske posisjoner.

Av navnene de hentet i fjor – André Gomes, Paco Alcácer, Lucas Digne, Jasper Cillessen, Samuel Umtiti – har kun sistnevnte slått til.

Dette har tvunget Luis Enrique til å klare seg uten en høyreback denne sesongen. Det eneste alternativet, Aleix Vidal, har vært skadet siden februar, så Sergi Roberto og Javier Mascherano har vikariert. Dette var blant årsakene til at Luis Enrique byttet fra 4-3-3 til 3-4-3, som i praksis fjernet hele posisjonen.

Barça hadde selvsagt en av verdens beste høyrebacker i fjor: Dani Alves. Men det var før de lot ham gå gratis til Juventus, som slo dem ut av mesterligaen i år.

Poengene Barça tapte i La Liga kom mot mindre lag, hvor andrevalgene skuffet i stjernenes fravær. Det motsatte var tilfelle med Real Madrid, som vant ligaen med tre poeng takket være et glitrende B-lag.

Mesteparten av skylden går til Barças styre, da det er de som henter spillerne. Men Valverde må gjøre alt han kan for å sørge for at de treffer bedre denne gangen.

Hva står på handlelisten? En høyreback og minst én midtstopper, da Jérémy Mathieu er blitt for gammel. De trenger bedre midtbanespillere enn Gomes og Arda Turan. Spillere som Héctor Bellerín, Philippe Coutinho og Marco Verratti er visstnok ønsket.

2. Gjenopprett Barças DNA

Det er velkjent at Barças fans og direktører ønsker en viss spillestil. Laget skal angripe, stå høyt og styre kamper via strøkent pasningsspill og frispilling bakfra.

Men under Luis Enrique har elementer av denne identiteten blitt noe bortglemt.

Dette var en god ting i debutsesongen. Barça spilte ballen rett til spissene i stedet for å gå gjennom midtbanen; de ble mer effektive og giftigere på kontringer, mens «MSN»-trioen fant tonen. Få fans klaget på underholdningen da Barça vant tre troféer.

Men nå har det gått for langt. Spesielt denne sesongen har Barça tidvis glemt hvordan man bygger angrep gjennom midten. Mot lag som murer igjen bak, har de trillet ball i forsvar uten å true.

Mot lag som presser høyt, har de ikke klart å spille seg ut bakfra slik de pleide.

Tallene sier sitt. I 2014 hadde Barça fire midtbanespillere blant de 10 spillerne i ligaen med flest pasninger per kamp. Denne sesongen har de én: Sergio Busquets, på niendeplass. Nå er det heller forsvarsspillerne som har ballen mest, noe som ikke er et sunnhetstegn.

Det er urealistisk å forvente en retur til Guardiola-perioden, hvor Barça var ekstreme på ballbesittelse. Men pasningsspillet bør bli skarpere.

Vil Valverde fikset dette? Han bygget et mer direkte lag i Athletic, men det var fordi det passet stallen best, spesielt den hodesterke spissen Aritz Aduriz. Barças kvaliteter er annerledes, og treneren bør være smart og fleksibel nok til å kunne tilpasse seg.

Må «klikke» med Messi

3. Forbedre det høye presset

En annen karakteristisk kvalitet som har falt litt bort, er gjenvinningen av ballen. Barça har tradisjonelt sett stått høyt og presset kjapt, men de pleide å være bedre.

I 2015 hadde de for eksempel en ballbesittelse på 65,3 prosent i La Liga. Dette dalte til 62,9 i fjor, og 62,1 i år.

Dette er noe Valverde sannsynligvis vil prioritere. Hans Athletic pleide å presse høyt, selv mot de beste. En av sesongens mest fascinerende kamper var da de spilte hjemme mot Barça i august, og jaget ballen som sultne ulver uten stans i 90. minutter.

Barça klarte så vidt en 1–0-seier. Men da de møttes samme sted i cupen i januar, vant Athletic 2–1.

4. Få Lionel Messis tillit

Det er som Guardiola sa: Alt er lettere om Messi smiler. Argentineren holdt Barça inne i tittelkampen nærmest på egen hånd denne sesongen, og kamuflerte ofte Luis Enriques svakheter og styrets inkompetanse.

Playmakeren er den viktigste personen på Camp Nou. Om styret må velge mellom ham og treneren, er avgjørelsen enkel. Selv ikke styret kan motsi ham. I januar kom direktøren Pere Gratacós med en rimelig harmløs uttalelse om at Messi ikke hadde vært like god uten sine lagkamerater.

Noen dager senere fikk Gratacós sparken.

Så Valverde må vinne Messis tillit. Situasjonen er ekstra komplisert nå, da styret er i forhandlinger med 29-åringen om en ny kontrakt. Den nåværende avtalen går ut sommeren 2018.

5. Håndter presset og politikken

Barça er en komplisert institusjon. Fans og presse forventer at man skal vinne hver kamp, og treneren er en viktig figur for Catalonia, da klubben symboliserer katalansk identitet, stolthet og selvstendighet.

Bak kulissene vil Valverde finne det Cruyff kalte entorno: En destruktiv blanding av politisk og sosial selvinteresse fra ulike parter i og rundt klubben. Presidenten og direktørene har sine agendaer, mens eksterne figurer taler fritt. Alle ønsker noe. De som formidler budskapene, er de to katalanske sportsavisene, Mundo Deportivo og Sport, som selv har egne interesser, gjerne på bekostning av profilerte figurer i klubben.

Dette miljøet ga Guardiola og Luis Enrique nok av grå hår. Det blåste spesielt godt rundt øren til Luis Enrique, som nektet å la seg manipulere av lokale journalister.

Slik var altså tilværelsen til en trener som vant ni av 13 mulige troféer på tre år.

Lykke til, Ernesto!