– Jeg føler ikke at vi har gjort oss noe mindre fortjent til lønna enn gutta, sier landslagsspilleren til NRK.
Det vakte oppsikt internasjonalt da herrelandslaget i fotball gikk med på lønnskutt for at det ikke skulle være noen lønnsforskjeller mellom de to A-landslagene i Norge.
Herrelandslagsspillerne ga fra seg 550 000 kroner i markedsrettigheter, mens Norges Fotballforbund bidro med 2,55 millioner ekstra til kvinnene.
Begge lagene får dermed seks millioner kroner i potten.
De aller fleste reaksjonene har vært positive. Skribenten i Sports Illustrated, Grant Wahl, skrev blant annet en kommentar med tittelen «Hva FIFA og resten av verden kan lære av Norges avtale om lik lønn».
– En annen jobb
Men kommentatoren og forfatteren Matthew Syed skriver denne uken at det er galt å gi kvinnelandslaget samme lønn som herrelandslaget.
I en kommentar med tittelen «Norway FA wage decision is opposite of gender equality» skriver Syed blant annet:
– De norske mannlige fotballspillerne utfører en annen jobb. Sett fra et økonomisk perspektiv er de mer produktive og de drar flere supportere og TV-seere. Flere bedrifter sponser dem, skriver Syed.
Kommentatoren, som har representert England i bordtennis, mener at siden kvinnelandslaget er mindre økonomisk produktive må lønnsøkningen derfor sees på som et subsidie.
– Det indikerer at kvinner ikke kan stå på egne bein, skriver han videre.
NRK har forsøkt å få kontakt med Syed i forbindelse med kommentaren uten å lykkes.
– Vise til bedre resultater
Landslagsspiller Emilie Haavi var en spillerne som jublet da nyheten om den økte lønna til kvinnelandslaget kom. Nå rister hun på hodet av utsagnene til den britiske kommentatoren.
– Vi er stort sett med i de fleste mesterskapene og kan vel vise til bedre resultater, så sånn sett ser jeg ikke helt hva hans argumentasjon bunner i, sier hun til NRK.
NRKs Lise Klaveness er blant fotballekspertene som har reagert på kommentaren, som mange har diskutert på Twitter.
– Jeg mener han bommer fundamentalt, sier Klaveness, som også har uttrykt sin mening klart på Twitter - hvor hun blant annet trekker frem fokuset på «subsidier».
– At herrelandslaget drar inn større inntekter enn kvinnelandslaget, er nettopp det viktigste argumentet for at midler må omfordeles. Markedets respons er en kjønnsbasert forskjell som ikke knytter seg til at herrelandslaget presterer bedre enn kvinnelandslaget. Med andre ord er ikke inntektsforskjellen styrt av at herrespillerne har gjort seg mer fortjent ved innsats eller resultat, utdyper hun.
Håper andre følger etter
Haavi ser poenget med at herrelandslaget drar inn større inntekter enn kvinnelandslaget, men avviser at det er et argument for lønnsulikheter.
– Vi legger ned en like god innsats som dem. Jeg er i hvert fall veldig positiv til ordningen.
– Det står respekt av det og vi setter ekstremt stor pris på den. Vi håper at det får andre til å følge etter, kommenterer hun.
Klaveness poengterer at man må finne en balanse når det kommer til omfordelingen av midler - slik at kvinnenes markedspotensial kan styrkes uten at man svekker inntektene til herrene.
– Det er imidlertid ingenting som tyder på at spillerbonusenes størrelse på noen måte påvirker inntektsgrunnlaget på herrelaget, understreker NRK-eksperten.
Spillerorganisasjonen NISO tar kritikken fra kommentaren med ro.
– Vi er ikke enig, men vi har fått god respons over hele verden, så må vel forvente at ikke alle enige. I Norge hadde vi riktig timing for denne ordningen, sier NISO-leder Joachim Walltin.