Kommentar

Systemets siste sjanse

I medieskyggen av det amerikanske presidentvalget foregår en høring i Sveits som kan endre hele den internasjonale kampen mot doping. Striden om utestengelsen av Russland er den viktigste dopingavgjørelsen noensinne.

123

SKJEBNEDAGER: Her går Aleksander Legkov inn til gullet på femmila under OL i Sotsji i 2014. Denne uka avgjøres Russlands idrettsframtid i CAS.

Foto: Heiko Junge / NTB

Vi vet ikke mye om hva som faktisk skjer bak de lukkede dørene i CAS denne uka. Annet enn at utfallet vil ha avgjørende betydning for fremtiden til antidopingarbeidet verden over.

CAS står for Court of Arbitration for Sport, eller den internasjonale voldgiftsretten for sport, og har hovedkvarter i Lausanne i Sveits.

Og hele denne meget viktige høringen er et eldorado for mennesker med forkortelsesfetisj. For i CAS møtes WADA og RUSADA – med ROC, RPC, IOC, IPC, EOC og IIHF som observatører og hjelpeintervenienter.

I litt klarere ordelag dreier dette seg om den foreslåtte utestengelsen i 4 år av Russland fra OL, Paralympics og andre store mesterskap grunnet brudd på WADAs krav skal opprettholdes.

Russland får heller ikke arrangere store mesterskap i samme periode, hvis beslutningen blir stående.

Avgjørelsen til CAS i denne striden vil få enormt stor betydning, uansett i hvilken retning den går.

CAS

CAS: Idrettens voldgiftsrett tar denne uken en avgjørelse som vil få enormt stor betydning.

Foto: Fabrice Coffrini / AFP

Saken går tilbake til vinter-OL i russiske Sotsji i 2014 og dopingskandalene som ble rullet ut i bakkant av denne.

Disse fikk virkelig tyngde da den russiske avhopper Grigorij Rodtsjenkov, som selv hadde vært ansvarlig for det russiske antidopinglaboratoriet i Moskva, hoppet av til USA og avslørte for verden det han beskrev som et velorganisert dopingprogram gjennom en årrekke.

Som en direkte følge av disse avsløringene kom de såkalte McLaren-rapportene, som endelig konstaterte at Russland hadde hatt et system for statssponset doping.

Siden har russiske utøvere blitt strippet for medaljer fra store mesterskap helt frem til i dag.

Senest for få uker siden bidro dette til å gjøre Norge til beste nasjon i det famøse OL i Sotsji- 6,5 år etter at ilden slukket. Det er ikke slik man vil vinne medaljer eller ære.

Den motvillige pasient

Men denne kampen er nødvendig, for at vi skal tro på at vi skal få en idrett som for det første er tilsynelatende ren- og i tillegg inneholder Russland som en aktiv og ikke minst friskmeldt deltagernasjon.

Akkurat den rehabiliteringsprosessen har ikke vært enkel. For den russiske pasienten har virket påfallende immun mot alt av medisinering.

Følelsen av at motkreftene har hentet energi helt på øverste nivå i Kreml har også bidratt til følelsen av en lite ønskelig sammenblanding av sport og politikk hele veien frem til denne ukas høring.

Men sammenblandingen er ikke bare tilfelle i Russland.

Thomas Bach

IOC: IOC vil ha med Russland og russiske deltagere i Tokyo neste år og Beijing året etter, skriver Jan Petter Saltvedt.

Foto: Greg Martin / AFP

Det er et vesentlig element i dette som heter IOC, som det også er vanskelig å tro på kun er opptatt av å prioritere kampen for den rene idrett. Til dét er russiske idrettsstjerner, sponsorer og makthavere et for viktig element i den olympiske varme.

IOC vil ha med Russland og russiske deltagere i Tokyo neste år og Beijing året etter. Om kanskje ikke for enhver pris, så er det ingen tvil om at de er villige til å gå langt for å optimalisere verdien av sitt eget produkt, De olympiske leker.

Motkrefter og manipulasjon

Derfor har IOC også i de to lekene som har vært siden avsløringene rundt OL i Sotsji, latt flere russiske utøvere få delta under nøytralt flagg.

Forutsetningene har vært at de kunne bevise at de ikke hadde hatt noen tilknytning. Slik endte man med 282 russiske utøvere til start i Rio i 2016 – som såkalte OARer. Olympic Athletes of Russia. Russere i OL, men likevel ikke.

19 gull vant de uansett.

I vinter-OL i Pyeongchang i 2018 var det 168 russiske utøvere til start i andre farger enn sine nasjonale. De vant bare to gull, men det var samtidig de to mest prestisjefulle for den utestengte nasjon: kunstløp for kvinner og ishockey for menn.

FILE PHOTO: Olympics: Opening Ceremony

OAR: Russiske utøvere under nøytralt flagg i vinter-OL i 2018.

Foto: Rob Schumacher / Reuters

Den utilslørte viljen til å få Russland tilbake i OL er enda en grunn til å beholde en skepsis til IOCs egentlige rolle i den høringen som nå foregår i CAS.

Det russiske anti-doping-byrået, RUSADA, ble suspendert fra WADA i 2015. Tre år senere ble utestengelsen opphevet, til store og forståelige protester. En av de to i WADA-styret som stemte imot, var den daværende norske visepresident, Linda Hofstad Helleland.

Likevel var det satt betingelser for opphevelse. RUSADA skulle utlevere rådata fra dopingprøver og rapporter fra dopinglaboratoriet i Moskva.

Da prøvene endelig ble utlevert, viste det seg de var manipulert. Og WADA innstilte Russland på 4 års utestengelse. Russerne anket umiddelbart avgjørelsen til CAS, der saken er nå.

Og da kommer igjen spørsmålet om CAS’ reelle uavhengighet opp. Dessverre. For voldgiftsretten er fortsatt i mye større grad enn ønskelig finansiert og faktisk også bemannet av IOC. Og da vil mistanken om at andre hensyn enn de rent juridiske kan innvirke på dommene unektelig oppstå.

Til illustrasjon er den nåværende president i CAS, John Coates, også visepresident i IOC. Hvor tillitvekkende og habilt dette kan fremstå, sier seg dessverre selv.

Frykten for fallitt

Det har vært tatt til orde for å opprette en særdomstol for internasjonal idrett, helt uavhengig av eksisterende organisasjoner.

Dette ville i mye større grad enn i dag sikre at prinsippet om en tredeling av makten mellom de lovgivende, utøvende og dømmende organer blir ivaretatt.

Tilliten til domstolenes uavhengighet er essensiell, særlig i saker som beveger seg så dypt inn i det storpolitiske landskap som den aktuelle strid mellom WADA og RUSADA.

Det man frykter kan skje i CAS, er at de tre dommerne skal komme til en dom som i mindre grad straffer russerne. Det kan tenkes å skje hvis man vurderer bevisene for at RUSADA faktisk visste om manipulasjonen av dopingprøvene på en annen måte enn det WADA selv gjorde.

Dopinglabratoriet i Moskva.

LABORATORIET: Da prøvene fra dette laboratoriet i Moskva ble utlevert, viste det seg at de var blitt manipulert.

Foto: Pavel Golovkin / AP

Spørsmålet man ennå ikke har fått svar på, er jo hvem som faktisk manipulerte prøvene. Det mange tror, er at det er den russiske sikkerhetstjenesten som har ønsket å fjerne spor som knytter dopingen til myndighetene.

Ironisk nok kan dette ha medført at det som ellers kunne blitt enkeltsaker mot russiske utøvere i stedet ender i 4 års sviende utestengelse av hele idrettsnasjonen.

Hvis CAS likevel ikke ender med enten å opprettholde utestengelsen i sin nåværende form eller komme med tilsvarende sanksjoner som virker, vil protestene og reaksjonene bli enorme fra utøvere og ledere verden over.

Det vil på mange måter være det endelige nederlag for det internasjonale antidopingarbeidet i sin nåværende form. Og føre til krav om en helt ny og mer uavhengig organisering.

Derfor er denne høringen så viktig, den i voldgiftsretten med forkortelsen CAS, hvor russerne en gang for alle får følt på sin «FOMO». Eller fear of missing out, som det selvsagt står for i den moderne dagligtale.

Siste nytt

  • Verdenscupen avsluttes i Norge

    Verdenscupsesongen for Therese Johaug og resten av langrennseliten avsluttes med renn på Lillehammer i mars.

    Det opplyser Det internasjonale skiforbundet (FIS) onsdag.

    Verdenscupfinalen skulle etter planen gått i Beijing, men måtte avlyses som følge av viruspandemien.

    Lillehammer skulle på sin side hatt verdenscuprenn før jul, men også de ble utsatt. Årsaken var at norske myndigheter ikke åpnet for unntak fra innreise- og karantenebestemmelsene.

    Nå blir det renn i mjøsbyen fra 19. til 21. mars. FIS opplyser torsdag at rennprogrammet for avslutningshelgen vil bli offentliggjort så fort det er klart.

    Fra regjeringshold er det samtidig understreket at unntaket som nå foreligger kan bli trukket tilbake dersom smittesituasjonen forverrer seg.

    Russiske Tjumen hadde også søkt om å få overta verdenscupavslutningen i langrenn, men Lillehammer trakk imidlertid det lengste strået.

    Therese Johaug
    Foto: Jussi Nukari / AP
  • Vraket til EM-åpningen

    Det blir ingen mesterskapsdebut i skiskyting for Stina Nilsson onsdag. Hun fikk ikke plass på det svenske laget til normaldistansen i EM i Polen.

    Sverige kan stille med seks løpere på 15-kilometeren i polske Duszniki-Zdrój. Troppen består imidlertid av sju løpere. Dermed ble det ikke plass til Nilsson på åpningsdistansen.

    – Vi har seks startplasser i dag og sju på sprinten, så Stina lader opp til sprinten, sier det svenske landslagets sportssjef Anna-Maria Uusitalo i en tekstmelding til SVT.

    Elisabeth Högberg, Anna Magnusson, Ingela Andersson, Annie Lind, Ella Halvarsson og Emma Nilsson utgjør det svenske laget på onsdagens normaldistanse i Polen.

    Sveriges fremste skiskyttere står over EM for å prioritere forberedelser til VM i Pokljuka i neste måned.

    Skiskyting Sverige
    Foto: Nisse Schmidt/tt / NTB
  • Zuccarellos lag tapte

    Etter to seirer måtte Mats Zuccarellos Minnesota Wild gi tapt hjemme for Los Angeles Kings.

    Bortelaget sikret seieren 2–1 med scoring av Carl Grundström drøye fem minutter ut i den tredje perioden.

    Kampen mot California-laget var deres tredje møte i sesongen. Minnesota vant de to første 4–3 etter forlengning. Lagene møtes på nytt i St. Paul i Minnesota torsdag.

    Det er fortsatt uvisst når Mats Zuccarello er tilbake etter skade.

    Minnesota Wild mot Los Angeles King
    Foto: Jim Mone / AP

Sendeplan

Kl. Program Kanal