Arsenal-tørke kan jage vekk Sánchez

KOMMENTAR: Alexis Sánchez er en ambisiøs klassespiller som ønsker å slåss om de største titlene. Dét er et krav Arsenal lenge har virket uegnet til å oppfylle.

Alexis Sanchez

OPPGITT: Det er noe som plager Alexis Sanchez, skriver Thore Haugstad.

Foto: Dylan Martinez / Reuters

Alexis Sánchez kastet vottene på gresset og skar tenner. Arsenal hadde avgitt terreng i tittelkampen med 3–3 mot Bournemouth, og chileneren var så frustrert at han visstnok ikke snakket med noen av lagkameratene sine i garderoben etterpå.

To uker senere var han oppgitt over å ha blitt byttet ut mot Swansea. Kroppsspråket var tydelig. Det er noe som plager Sánchez.

Dette er spesielt bekymringsfullt for klubben når mannen det er snakk om har hamret inn 15 mål på 23 ligakamper denne sesongen.

Sánchez er uerstattelig for Arsenal.

Men sjokktapet mot Watford tirsdag hinter mot et nytt år uten store titler. Med 18 måneder igjen av kontrakten kan Sánchez fort takke for seg og finne en klubb hvor sjansene for suksess er større.

Det ville vært forståelig, for Arsenal har stått stille i seks år. Og lite ser ut til å endre seg.

Nestemann ut

Det ideelle for begge parter hadde vært om Arsenal hevet seg og oppfylte spillerens ambisjoner. Alternativet kan være en ny situasjon hvor laget mister en klassespiller.

Både Emmanuel Adebayor (i 2009), Cesc Fàbregas (2011), Samir Nasri (2011) og Robin van Persie (2012) følte at gresset var grønnere på den andre siden. Samtlige forlot klubben og vant titler nesten umiddelbart. I tillegg til Sánchez går også Mesut Özils kontrakt ut i 2018.

Cecs Fabregas

TILBAKE: Cesc Fabgregas er tilbake på Emirates som Chelsea-spiller.

Foto: IKIMAGES / Afp

Arsène Wenger har blitt bombardert med spørsmål om duoens fremtid de siste månedene. Forhandlingene pågår, mens fansen biter negler.

Og mens penger hører med til samtalen, er sportslig suksess minst like viktig. Dette er ambisiøse spillere som løftet så mange pokaler i Barcelona og Real Madrid at de må ha blitt slitne i skuldrene. Özil vant dessuten VM i 2014, mens Sánchez førte Chile til Copa América-triumfer i 2015 og 2016.

Altså jakter de ikke en FA-cup i ny og ne. Det er Premier League og mesterligaen som gjelder.

Og nettopp derfor byr den nylige historikken på så depressiv lesning for Sánchez og Özil.

Den slagne landevei

Det er nemlig forbløffende hvordan Arsenal i praksis har repetert den samme sesongen hvert år siden 2011. Mens rivaler har steget om bord pulserende berg-og-dal-baner eller klatret gradvis oppover, har Wenger holdt klubben på en flat landevei uten endring i sikte.

La oss ta Premier League. Arsenal har ikke vunnet den siden 2004, men har heller ikke falt utenfor topp fire siden Wenger ankom klubben i 1996.

Dette er tabellposisjonen de siste seks årene:

– 2010/11: 4
– 2011/12: 3
– 2012/13: 4
– 2013/14: 4
– 2014/15: 3
– 2015/16: 2

Faktisk var andreplassen i fjor første gang Arsenal hadde kommet høyere enn tredjeplass siden 2005. Dette er ille for en vinnerskalle som Sánchez.

Men tallene blir enda verre når man ser hvor langt bak teten Arsenal har havnet.

Arsene Wenger

INNENFOR TOPP FIRE: Under Arsene Wengers ledelse har Arsenal aldri havnet utenfor topp fire.

Foto: Eddie Keogh / Reuters

Hektet av

Det er nemlig ikke slik at de har tapt hederlige tittelkamper i siste runde. Her er oversikten over antall poeng opp til seriemesterne ved ferdigspilt sesong:

– 2010/11: 12
– 2011/12: 19
– 2012/13: 16
– 2013/14: 7
– 2014/15: 12
– 2015/16: 10

De har aldri vært i nærheten. Den eneste sesongen hvor Arsenal havnet mindre enn 10 poeng unna, var da Liverpool, med Luis Suárez i spissen, tapte tittelen til Manchester City. Selv da var den tredje realistiske utfordreren Chelsea.

Det at Arsenal vant sine fem siste kamper, kuttet avstanden ned til syv poeng. I realiteten var de ute av tittelkampen innen andre uke av april.

Déjà vu

Så har vi det andre store troféet: mesterligaen. Arsenal har aldri vunnet turneringen, men kom nærme da de tapte 2–1 i finalen mot Barcelona i 2006.

Her er imidlertid runden hvor de har blitt utslått de siste seks sesongene:

– 2010/11: Åttedelsfinale
– 2011/12: Åttedelsfinale
– 2012/13: Åttedelsfinale
– 2013/14: Åttedelsfinale
– 2014/15: Åttedelsfinale
– 2015/16: Åttedelsfinale

Dette er virkelig Groundhog Day. Ofte har også overmakten vært den samme:

– 2010/11: Barcelona
– 2011/12: AC Milan
– 2012/13: Bayern München
– 2013/14: Bayern München
– 2014/15: Monaco
– 2015/16: Barcelona

Det er sant at Barça og Bayern er tøffe motstandere. Men selv mot Milan og Monaco tabbet Arsenal seg ut. Faktisk har selve måten de har tapt på latt seg repetere: I fem av de seks årene har en håpløs prestasjon i første runde spolert sjansene for avansement.

Lionel Messi

SCORET: Her scorer Lionel Messi mot Arsenal på Emirates i februar 2016.

Foto: Frank Augstein / Ap

Dette er Arsenals resultater i første runde:

– 2010/11: 2–1 (H)
– 2011/12: 0–4 (B)
– 2012/13: 1–3 (H)
– 2013/14: 0–2 (H)
– 2014/15: 1–3 (H)
– 2015/16: 0–2 (H)

De fire siste årene har de altså tapt den første kampen, hjemme, med to mål.

Også returkampene har bydd på likheter. Både i 2012, 2013, 2014 og 2015 var Arsenal strålende i returkampen, når alt virket tapt: De klarte 3–1 og 1–1 borte mot mektige Bayern, slo Monaco 2–0 borte og knuste Milan 3–0 hjemme.

Men ved samtlige tilfeller var det for lite til å reparere skaden fra første kamp.

Klassisk Arsenal

Det bør presiseres at disse trendene kun handler om selve resultatene. Bak tallene skjuler det seg videre gjentakelser av langtidsskader og uforklarlige kollapser.

Og inneværende sesong er ikke noe unntak.

Skadelisten de siste månedene har inkludert Santi Cazorla, Per Mertesacker, Hector Bellerín, Theo Walcott og Danny Welbeck. Før forrige runde hang Arsenal fortsatt med i toppen, og hadde de slått Watford hjemme, hadde de ligget seks poeng bak Chelsea.

Nettopp derfor var tapet så nedbrytende. Det var klassisk Arsenal: Akkurat da håpet steg, gikk de på en blemme som Wenger skyldte på at spillerne ikke var «mentalt klare». Det var Watfords første seier på åtte ligakamper.

Nå er avstanden opp til toppen ni poeng. Taper Arsenal mot Chelsea lørdag, blir det 12.

Antonio Conte og Arsene Wenger

TAKKER: Antonio Conte og Arsene Wenger takker hverandre for kampen i sesongens første møte i september. Lørdag møtes de på nytt.

Foto: Dylan Martinez / Reuters

Syv på rad?

Altså er alt ved det gamle. La oss oppsummere hvor Arsenal befinner seg denne sesongen:

– Tabellposisjon: 3
– Poeng opp til toppen: 9
– Mesterligaen: Åttedelsfinale
– Motstander: Bayern

Alt ligger til rette for et nytt år med gamle resultater. Om Chelsea og Arsenal fortsetter formen de har vist til nå, vil Chelsea ende opp på 92 poeng, og Arsenal på 77.

Og i mesterligaen er Bayern klare favoritter.

Alt er selvsagt mulig. Kanskje Chelsea kollapser, kanskje Bayern snubler, og kanskje Arsenal plutselig oppdager stabiliteten og vinnermentaliteten de har savnet i årevis.

Men historikken gir oss et ettertrykkelig «nei», og derfor kan man forstå frustrasjonen til Sánchez. Det er ikke bare det at Arsenal ikke vinner store titler. Det aller mest skuffende er det at de ikke en gang er i nærheten.

Siste nytt

  • Halden kriget seg til cupfinale

    Halden snøt ØIF Arendal for cupfinalebillett i håndball da de tirsdag kveld gikk opp i ledelsen og vant 27-26 i kampens siste sekund. Det andre cupfinalelaget blir vinneren av onsdagens semifinale mellom Elverum og Bækkelaget.

  • Thorsnes signerte for LSK

    Ifølge RB har Elise Thorsnes (30) blitt enig med LSK Kvinner om en ettårskontrakt. Veteranen kommer fra spill i amerikanske Utah Royals og oppgir at kjemien med landslagskollega Guro Reiten var en viktig årsak til klubbytte.

    VM kvalifisering fotball damer Norge - Slovakia (6-1)
    Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Sendeplan

Kl. Program Kanal
Morgensport og musikk
Morgensport og musikk
Morgensport og musikk
Morgensport og musikk
Morgensport og musikk
NRK Sport Live
NRK Sport Live
NRK Sport Live
Sport i dag
Torsteins sjakkskole
Sport i dag