Før søndagens oppgjør på Old Trafford ble Arsène Wenger spurt om Arsenals tendens til å sakke akterut idet tittelkampen strammer seg til. Minnet gikk spesielt tilbake til 2007/08-sesongen, da en 2-2-kamp mot Birmingham reduserte sjansene for en første triumf siden 2004.
«Forskjellen er at vi var i ferd med å miste flyten på den tiden», sa Wenger. «Denne gangen er det motsatt: Det er vi som jager og som får mer og mer flyt».
Men hadde han rett? Arsenal hadde kun vunnet tre av sine siste ni kamper før helgen. Tre av hjemmekampene hadde vært tap mot Chelsea (0-1) og poengdelinger mot Southampton (0-0) og Hull (0-0).
Om ikke annet virket det som Arsenal hadde mistet flyten. Før de ni kampene hadde de faktisk vunnet syv av åtte.
Bekreftelsen kom søndag. Og den var av det smertefulle slaget.
Skadeskutte seierherrer
For blant alle Manchester United-lagene Arsenal har møtt på Old Trafford siden deres forrige seier der, i 2006, har få virket like falleferdige som dagens versjon.
Ikke bare hadde United vunnet kun tre av sine siste 13 oppgjør og scoret sitt laveste antall mål etter 26 ligakamper siden 1989/90. De var ikke i nærheten av å stille sterkt.
Savnede spillere inkluderte Chris Smalling, Luke Shaw, Antonio Valencia, Phil Jones, Marouane Fellaini, Bastian Schweinsteiger, Ashley Young, Wayne Rooney og Anthony Martial.
Kaster du inn en keeper, har du en hel ellever.
Løskrutt
Man hadde spesielt trodd at Arsenal ville håndtere Marcus Rashford, den 18-årige spissen som aldri før hadde spilt i Premier League.
Men erfaring er åpenbart ingen nødvendighet for å lure dette Arsenal-laget. En dårlig klarering av Gabriel Paulista forærte unggutten åpningsmålet, og litt senere fikk han stå uforstyrret mellom Gabriel og Laurent Koscielny og heade inn 2-0.
Mot slutten fant han Ander Herrera, som scoret Uniteds tredje.
Arsenal fant også nettet selv, og da Mesut Özil reduserte til 3-2 i det 69. minutt, forventet man en sluttspurt verdig en ligamester. Serielederne Leicester hadde tross alt vunnet dagen før, og Arsenal visste at formsterke Tottenham sannsynligvis ville slå Swansea (de vant 2-1).
Men stormløpet kom aldri. De siste 20 minuttene hadde Arsenal faktisk kun to skudd.
Pinlig prestasjon
Og det var ikke akkurat Franco Baresis AC Milan som sto i veien. Louis van Gaals forsvar var Michael Carrick, Daley Blind, Marcos Rojo og Guillermo Varela – Martin Ødegaards tidligere lagkamerat på Castilla – og etter 55 minutter ble Rojo erstattet med unggutten Timothy Fosu-Mensah.
De siste 35 minuttene besto altså Uniteds bakre firer av to midtbanespillere, en høyreback som nylig spilte i spansk tredjedivisjon, og en 18-åring som ennå ikke hadde fått sin egen Wikipedia-side.
Likevel var de komfortable mot Özil, Olivier Giroud og Alexis Sánchez. Om ikke annet, var det United som lekte mot slutten, da et par små tekniske detaljer ble vist idet de holdt på ballen for å drøye tid.
Det var pinlige minutter for Arsenal. De står nå med tre seire på 10 kamper, mens Leicester har fem og Tottenham åtte.
Dét kan neppe kalles flyt. Og skal dette endelig bli året, kan det ikke fortsette slik.