Åpner opp om sykdomsjokket: – Jeg hadde ingen symptomer

– Ej he kreft.

Slik lød tekstmeldingen som tikket inn på Karsten Warholms telefon midt under en treningsøkt på Valle i Oslo den 1. mars 2017. Hekkeløperen stirret på skjermen og beskjeden fra kjæresten Oda Djupvik, før han la mobilen fra seg. Han følte seg sjokklammet, og gjorde det eneste han klarte: å trene. Han sa ikke engang noe til trener Leif Olav Alnes.

– Jeg var helt ødelagt, og visste ikke hvordan jeg skulle håndtere det. Jeg ringte da jeg kom i bilen. Det er den jævligste telefonsamtalen jeg har hatt noen gang, sier Warholm til NRK.

• Se Karsten Warholm løpe for verdensrekord kl. 17.45 søndag!

Forteller for første gang

De hadde allerede vært sammen i to år, men Oda var fortsatt bare 18 år gammel. Hun var overhodet ikke bekymret før hun skulle til legen hjemme i Ulsteinvik for å sjekke en kul hun hadde hatt på halsen i flere år. Djupvik fikk telefonen med svaret på prøvene de hadde tatt da hun var på skolen. Lymfekreft.

– Jeg ble kjempesjokka, for jeg hadde ingen symptomer, minnes Djupvik.

Drøyt tre år senere føler de seg klare for å fortelle historien i forbindelse med dokumentarserien «Karsten og Leif».

Djupvik fikk diagnosen like før russetiden skulle begynne. 21 år gamle Warholm var midt i forberedelsene til VM i London fem måneder senere, og bodde på andre siden av landet. Friidrettsutøveren fra Ulsteinvik reiste hjem umiddelbart, der kjæresten fort gikk i gang med behandling.

– Den var tøff, men heldigvis taklet kroppen min det veldig bra, så jeg kunne leve nokså normalt, forklarer Djupvik.

Søkte normalitet

Hun var hele tiden opptatt av at Karsten skulle holde seg til planen om å bli så god han kunne før mesterskapet i august. Hun hadde familie og venner rundt seg, og når det passet – eller Djupviks form tillot det – besøkte de hverandre.

I starten fikk Warholm dårlig samvittighet for at han ikke droppet alt for å være hos kjæresten, men hun var overbevist om at hun skulle bli frisk og at sykdommen er midlertidig. De fant en løsning begge synes funket i det som ble en vanskelig tid for dem begge.

– Jeg tror det var viktig at du klarte å gjøre det normalt når alt var så unormalt, sier Djupvik, og tørker bort en tåre.

– Jeg satte pris på at du ikke dømte meg for å drive med min greie. Jeg tror det gjorde meg til en bedre versjon av meg selv når vi snakket sammen. Folka rundt deg hjalp deg mest i dette. Jeg prøvde bare å være den jeg alltid hadde vært, svarer Warholm.

Dobbelt seier

Sammen kom de seg igjennom noen tøffe måneder. Fokuset var hele tiden det samme, at dette skulle gå bra.

Men hvor bra det faktisk skulle gå, hadde de bare drømt om.

Like før Warholms VM-debut på 400 meter hekk, fikk Djupvik gladbeskjeden om at hun var kreftfri. Hvordan det gikk med kjæresten hennes den regntunge kvelden i London, husker de fleste.

– Det er egentlig en utrolig gladhistorie. Jeg var ferdig med min siste behandling dagen jeg reiste til London. Da vi møttes etter at han vant, var det første gang vi møttes etter at jeg ble kreftfri. Begge hadde vunnet sin kamp, som vi hadde kjempet sammen, beskriver Djupvik.

– Det viktige var jo at du vant. Men det var ikke feil at jeg vant heller, svarer Warholm.

Holdt det skjult

Warholm har bare så vidt snakket om det før, under en impulsiv takketale da han, helt uventet for ham selv, ble tildelt prisen for «Årets forbilde» på Idrettsgallaen i fjor vinter. Det var den andre gangen Djupvik så kjæresten sin gråte. Den første gangen var etter London-gullet, forteller hun.

– Det betydde mye for meg, og jeg har tanker om hvem jeg ønsker å være, hva jeg skal bruke posisjonen min til, og hva slags signal jeg ønsker å sende. Den prisen ble en bekreftelse på det, og da ble det emosjonelt, forklarer Warholm.

Siden har ingen av dem ønsket å snakke offentlig om sykdomsperioden. De er enige om at deres historie ikke er unik, eller verre enn andres. At de tross alt var heldige.

– Vi har jo alltid holdt det litt skjult, for å få fortelle det selv. Det er jo egentlig bare en fin historie som er verdt å fortelle. Nå er det kanskje på tide, sier Djupvik.

– For min del har det alltid vært viktig at du eier historien. Den er ikke min å fortelle. Ingen ville visst om det hvis du ikke var sammen med meg, sier Warholm og ser bort på kjæresten.

– Høres rart ut

– Før London visste heller ingen hvem jeg var, men så tok det litt av. Da hadde Oda vært igjennom mye, så hvorfor skulle hun måtte svare på spørsmål rundt dette når man ønsker at det skal være et tilbakelagt kapittel så lenge som mulig, utdyper han.

Begge mener de har vokst av å gjennomgå noe vanskelig sammen. Djupvik har også flyttet til Oslo, hvor hun studerer og jobber. Warholm sikter stadig mot nye triumfer.

– Jeg tenker aldri tilbake på den perioden som noe trist eller kjipt liksom, for jeg har så mange erfaringer og minner – det høres rart ut – som jeg egentlig ikke ville vært foruten. Jeg lærte så mye om meg selv, det viste at jeg har så mange rundt meg, og jeg lærte å sette pris på de små tingene og hverdagen, sier 21-åringen.

• Se andre del av serien Karsten og Leif på NRK 1 søndag klokken 19.45, eller på NRK TV.