Bonnvie-Svendsen var et av Norges, og verdens, aller største skiskyttertalenter.
17 år gammel gikk hun inn til to gull under ungdoms-OL i Monthey. Av samtlige løp hun gikk i norgescupen, vant hun. Året senere tok hun steget inn i verdenscupsirkuset, hvor hun stadig nærmet seg de beste.
Men fra hennes debut i verdenscupen i 2005 gikk det bare seks år før hun ga seg. Bonnevie-Svendsen, som representerte Norge og kjempet om pallplasser, hadde nemlig nok med å kjempe sin egen kamp.
NRK har møtt Bonnevie-Svendsen flere ganger de siste ukene. Da hun lørdag gjestet VM-studioet i Östersund og fortalte sin historie, er det gått åtte år siden hun har vært til stede på en skiskytterarena.
Sakte, men sikkert hadde Bonnevie-Svendsen utviklet fysiske og psykiske problemer.
– Brutal avslutning
– Det var en gradvis utvikling fra junior til senior hvor jeg ikke tålte den fysiske og psykiske belastningen, totalt sett. Jeg endte med å bryte meg selv helt ned til at jeg ikke klarte å fortsette, forteller Bonnevie-Svendsen.
Det var i den nest siste sesongen på landslaget at Bonnevie-Svendsen nådde bunnpunktet, forteller hun, men skiskytteren ble likevel værende i idretten i ytterligere ti måneder.
Vancouver-OL i Canada i 2010 stod for tur, men Bonnevie-Svendsen kom aldri til startstreken.
På dette tidspunktet hadde hun utviklet utmattelsessymptomer med blant annet sterk tretthetsfølelse, kroppslige spenninger, ekstremt søvnbehov og lyssensitivitet.
– Det endte med en brutal avslutning på min karriere. Når skiskytingsboblen sprakk, ble det ganske mørkt. Det var tunge tanker og en kropp og en psyke som ikke var klar for noen ting. Det var noen år jeg endte med depresjon og isolasjon, og jeg så ingen vei videre, sier 31-åringen i dag.
Hun forteller at hun opplevde en indre konflikt, hvor det indre og ytre presset stod mot hverandre.
I forbindelse med OL-sesongen ble presset for stort, noe som gjorde at hun ikke klarte å ta ordentlig grep om situasjonen.
– Jeg satte strengere krav til meg selv enn omgivelsene, og etter hvert som jeg kjente at jeg ikke klarte å leve opp til mine egne mål, kjente jeg mer på kravene og forventningspresset fra folk rundt.
– Jeg holdt det mye for meg selv. Det ble litt kamuflert med det talentet jeg hadde. Da jeg selv følte jeg underpresterte, var det fortsatt på et relativt bra nivå internasjonalt. Jeg var også blant de beste nasjonalt. Og da tror jeg det var litt vanskelig for de rundt å forstå hvorfor jeg ikke var fornøyd når jeg presterte såpass bra i den alderen.
Utviklet angst
31-åringen forteller at hun hadde en høy totalbelastning i junioralder med både trening, samlinger, reising og konkurranser ved siden av skolegang.
I ettertid ser hun at det for mye for henne. Det bikket første gangen over med kyssesyken som 18-19-åring, i samme periode som hun kom inn på landslaget. Hun trente og konkurrerte med kyssesyken i en halv sesong.
31-åringen forteller at det derfra ble en nedadgående spiral, hvor kroppen var i en ubalanse hun synes er vanskelig å beskrive.
De siste fem årene som aktiv hadde Bonnevie-Svendsen fire forskjellige trenere. Hun tror bedre kontinuitet på trener- og støtteapparatsiden kanskje ville gjort det enklere for henne å være mer ærlig med de rundt seg om hvordan hun hadde det.
Bonnevie-Svendsen fikk også en utfordring med å opprettholde kroppsmassen. Periodevis opplevde at hun trengte større mengder mat enn de andre jentene for å fungere. Fokuset gikk fra å nyte maten til å få ned alt hun trengte.
Dette kom ble særlig et problem de siste månedene som aktiv. Hun forteller at hun lette litt i blinde og kjempet mot kroppen, for å finne ut hva som egentlig var galt. En opplevelse av stress over tid samt utmattelse, gjorde at hun utviklet angstsymptomer med blant annet spenninger i mage, bryst, nakke og kjeve.
– Det påvirket fordøyelsen og puste- og svelgemekanismen. Det ble vanskelig å få ned de mengdene jeg trengte og fikk da heller ikke dekket energibehovet ernæringsmessig. Det forsterket bare nedbrytningen mot slutten, sier Bonnevie-Svendsen.
– Tørre å gå inn i negative tanker
NRK-ekspert Liv Grete Skjelbreid blir tydelig preget når hun hører historien til 31-åringen.
– Det er veldig vondt. Det er ikke sånn idrett skal være. Det sier noe om hvor viktig det er å ha gode relasjoner og jobbe, sier Skjelbred og avbryter setningen.
– Jeg kjenner at det er tøft å høre på. Jeg er veldig imponert over den veien du har hatt tilbake igjen.
I dag jobber Bonnevie-Svendsen som ortopediingeniør.
– Jeg har det relativt bra. Det har vært en lang vei tilbake til normal funksjon med tanke på at jeg har hatt en kronisk utmattelse og slitt med angst også i etterkant av karrieren, som har påvirket meg, sier hun.
Den tidligere skiskytteren synes det er viktig at også de med dårlige erfaringer fra toppidretten forteller sin historie.
– Det er flere av oss enn de som Liv Grete som når opp på det nivået. Toppidretten er ganske hard og brutal, og det er så lite som skal til før det går feil vei, sier Bonnevie-Svendsen.
– Hva vil du si til unge talenter i dag?
– Det er viktig å bli godt kjent med seg selv, både fysisk og psykisk. Tørre å gå inn i det som kan være negative tanker og følelser, og forstå hvor det kommer fra. Ikke bare legge lokk på det og være positiv og offensiv. Det er litt av idealet i toppidretten at du skal ha den «gutsen» og råskapen, og ha en positiv innstilling. Så kan det være litt vanskelig å dele det jeg følte var negativt. Fordi det er forventet at du skal ha en viss innstilling.