Antidopingrutiner skremmer utøverne: – Føles som bingo

Norske idrettsutøvere er skremt over den manglende sikkerheten de føler i forbindelse med antidopingrutiner. De er redd feil og svikt kan spolere karrieren.

Kjetil Borch

FRYKT: Roer Kjetil Borch forteller om avvik i forbindelse med dopingrutiner flere steder i verden. Det gjør at hans tillit til systemet er svekket.

Foto: Tore Meek / NTB scanpix

– Min største frykt er å bli uskyldig dømt, forteller roverdensmester Kjetil Borch.

Flere norske utøvere erkjenner nå at de ofte føler utrygghet i forbindelse med dopingkontroller rundt om i verden.

For den siste tiden har det stadig kommet nye avsløringer i forbindelse med svikt på rutiner i antidopingarbeid i idretten. Tidligere denne uken fortalte Marit Bjørgen og Johannes Thingnes Bø om prøveglass som sprakk under OL og i verdenscup, og tyske ARD publiserte en video av det som skulle være dårlige forhold rundt kontroller i Pyeongchang.

Landslaget langrenn.

Astrid Uhrenholdt Jacobsen håper hun blir valgt inn i WADAs utøverkomité, for hun ønsker seg bedring.

Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

– Det har vært veldig mange forskjellige ting opp igjennom. Både på kontrollene rett etter konkurranse på et mer fastsatt område, og de ute i felt. Det skjer ofte litt småfeil, forteller langrennsløper Astrid Uhrenholdt Jacobsen, som selv nylig ble nominert som representant til WADAs utøverkomité.

– Frykten har økt de siste årene. Tilliten svekkes, sier hun.

Fingeravtrykk og språkproblemer

Borch forteller at det blant annet var fingeravtrykk på koppen han skulle avlegge urinprøven i under VM, og at ingen passet på ham underveis.

Alpinistene Aksel Lund Svindal og Nina Haver-Løseth er blant dem som trekker frem språkbarrierene som ofte oppstår, og tidligere fysioterapeut for hopplandslaget, Lars Haugvad, forklarer at de ofte møter kontrollører som ikke presenterer seg og viser ID. Han er nå ansatt i Olympiatoppen.

– Systemet som skal ta de som doper seg og forsvare de som ikke gjør det, å sørge for fair play, er ikke godt nok. Det er ikke gode nok rutiner, og ikke godt nok materiell og utstyr. Det er rett og slett bare skremmende, sier Borch.

– Jeg kan bare prate på vegne av meg selv, men jeg synes jeg opplever dårlige rutiner litt for ofte. I Norge er de rutinerte, men når det gjelder utlandet føles det som bingo, mener roeren.

Mange av de samme historiene går igjen.

Hopplandslaget

Mangeårig fysioterapeut for hopplandslaget, Lars Haugvard, forteller om flere underlige møter med kontrollører.

Foto: Heiko Junge / NTB scanpix

Det er det som skaper frykten, og som har gjort at utøverne selv føler må passe på at dopingkontrollene foregår etter reglene som er satt, eller rett og slett fortelle kontrollørene hva de skal gjøre. Å fylle ut avvik i kommentarfeltet på bunn av kontrollskjemaet har nærmest blitt en vane for en del utøvere.

– Alle er veldig klar over hvordan det skal være, så når utøvere opplever avvik fra det, så er det skremmende. Jeg tar vare på alle kvitteringer for vår egen sikkerhet, sier Haugvad.

– Det var helt uaktuelt å bli testet alene under OL i Pyeongchang. Vi tok med legen vår, for ting var litt annerledes, forklarer Løseth.

– Det er ikke riktig at vi skal være så nøye på alt, mens motparten kan slurve når det er så viktige ting det er snakk om. Jeg har fylt ut et ekstra skjema mange ganger. Det er ingen mulighet til å gjøre feil uten at man blir straffet, forteller Uhrenholdt Jacobsen.

Tyske ARD publiserte en mini-dokumentar som angivelse skal vise bilder fra dopingkontroller under OL i Pyeongchang.

Tenker på test daglig

Det verste utgangspunktet er at en utøver kan teste positivt selv om de er rene, men også at de som jukser ikke kan bli dømt grunnet feil ved testmetodene.

– De som har jukset og blir tatt, kan komme seg unna med det fordi det er gjort prosedyrefeil. Hvis det bare fortsetter og fortsetter, så spiller det ingen rolle om vi blir testet fordi det juridiske betyr ingenting når man ikke har fulgt koden. Hva er poenget med systemet da? spør Jacobsen.

At en katastrofal feil kan oppstå er noe som har holdt Borch våken siden han tok VM-gull i Bulgaria forrige måned. Siden han oppdaget fingeravtrykk på flere av urinprøvekoppene.

– Jeg er redd for at det er kontaminert. Jeg fylte ut papirene nøye, og fikk kontrolløren til å signere på at det var avtrykk på glasset, men i etterkant har jeg tenkt på den prøven hver eneste dag. Og sånn skal det ikke være, påpeker han.

Alle NRK har snakket med understreker at forholdene er gode i spesielt Norge og Sverige. Antidoping Norge (ADN) er klar over at tilliten til antidopingarbeidet som gjøres flere steder er svekket hos mange. Også de ønsker gjennomført bedre rutiner.

– Det er derfor det er viktig at alle som driver med antidopingarbeid stiller krav til kontrollører, utstyr, lokaler, sikkerhet, hele prosessen. Ikke bare antidopingorganisasjonene. Dette må gjøres over hele linja, og er noe vi har gått i bresjen for, forklarer daglig leder i ADN, Anders Solheim.

– Det må gjøres proft og ordentlig. Hvis vi ikke føler oss trygge, bør vi ikke ta del i det, legger han til.

Olympics Doping Sample Bottles

BRUKT UNDER OL: Dette er glassene, Berlinger Special BEREG-Kit, IOC brukte under OL på oppfordring fra WADA. Disse vil også bli brukt den kommende vintersesongen.

Foto: Matt Dunham / AP

Jacobsen vil styrke regelverket

– Vi har sett ubevoktede kjøleskap, fingeravtrykk, knuste prøveglass. Det er på tide å gjøre noe. Man trenger en skikkelig revisjon og rutiner, mener Borch.

Verdens antidopingbyrå (WADA) mener de har en solid antidopingkode (ISTI). På spørsmål om de føler de kan garantere for utøvernes sikkerhet, er svaret at de fortsatt forsøker å forbedre seg. Spesielt på grunn av de siste årenes avsløringer om doping i idretten.

– Med den robuste ISTI-en vi har nå, er vi trygge på effektiviteten og integriteten til testsystemene i antidoping. Som et resultat av problemene antidoping samfunnet har hatt, har WADA satt ned en ekspertgruppe sammen med sine samarbeidspartnere for å styrke kriteriene rundt prøvemateriell og utstyr innenfor koden vi har nå. Disse vil tre i kraft tidlig i 2019, skriver WADA i en e-post til NRK.

Utøvernes sikkerhet er noe Uhrenholdt Jacobsen vil jobbe for hvis hun blir valgt inn i WADAs utøverkomite.

– Det er åpenbart ikke godt nok. Det er farlig å være fornøyd nå, tror jeg. Det er både et leder- og utøveransvar å sørge for at vi ikke aksepterer noe annet enn det beste, og det som alle er forpliktet til å levere. Alle parter må få dette på rett kjøl. Man tåler ikke et nytt OL med avsløringer i etterkant, sier hun.

Siste nytt

  • Atletico reddet poeng på overtid

    Juventus fikk en god start på årets mesterligasesong da de tok ledelsen 2–0 mot Atlético Madrid på bortebane, men hjemmelaget kom knallsterkt tilbake. Juan Cuadrado og Blaise Matuidi sørget en 2-0-ledelse til laget fra Torino, mens Stefan Savic reduserte til 2-1 20 minutter før full tid. På overtid sørget Hector Herrera for at det ble ett poeng til begge lagene i sesongdebuten. I den andre kampen i gruppen sørget Lokomotiv Moskva for en fin start på turneringen, da de slo Bayer Leverkusen 2–1 i Tyskland.

    X01622
    Foto: SUSANA VERA
  • Manchester City overlegne i Ukraina

    Manchester City vant komfortabelt 3–0 borte mot Sjakhtar Donetsk i første kamp av mesterligaens gruppespill. Riyad Mahrez, İlkay Gündoğan og Gabriel Jesus scoret målene for gjestene. I den andre kampen i gruppen slo Rosenborgs overmenn, Dinamo Zagreb, Atalanta hele 4–0.

    AFP_1KE5HM
    Foto: SERGEI SUPINSKY / AFP
  • Di Maria herjet med Real Madrid

    Tidligere Real Madrid-spiller Angel Di Maria stod for to av målene da PSG slo Real Madrid 3-0 i første kamp av mesterligaens gruppespill. Begge Di Marias mål kom i første omgang, mens Thomas Meunier økte ledelsen på overtid av den andre omgangen. Både Gareth Bale og Karim Benzema satt også ballen i mål, men scoringene ble annullert for henholdsvis hands og offside.

    X02011
    Foto: BENOIT TESSIER

Sendeplan

Kl. Program Kanal