Derfor var han ikke opptatt av Ødegaard

Ved første øyekast kan Carlo Ancelottis synspunkt på Martin Ødegaard-overgangen virke noe overraskende.

Den tidligere Real Madrid-sjefen skriver i sin nyeste bok, at han ikke brydde seg om hvorvidt klubben hentet Ødegaard. Han kaller i praksis nordmannens debut på førstelaget mot Getafe i mai i fjor en PR-handling regissert av president Florentino Pérez.

• BAKGRUNN: Ancelotti: – Var aldri interessert i Ødegaard.

Inntrykket hadde kanskje vært at Ancelotti var litt mer involvert i Ødegaards utvikling; at han hadde en langsiktig plan på hvordan playmakeren skulle innlemmes på førstelaget.

Men Ødegaard var aldri i planene til den daværende treneren, og debuterte kun fordi Pérez ønsket det. Det forsterker bare inntrykket av Ødegaard som presidentens «mini-galáctico».

Det er klubben som kjøper

Akkurat dette har også vært mistanken en god stund. Derfor er egentlig ikke Ancelotti-sitatene så kontroversielle.

I boken «Quiet Leadership», som kom ut på engelsk i mai, presenterer italieneren sin lederstil over 10 kapitler. I kapittel fire, hvor han snakker om talent og spillerrekruttering, nevnes Ødegaard.

Et av Ancelottis generelle poeng, er at det er klubbene som bør hente spillerne, ikke treneren. Dette er det motsatte av den tradisjonelle engelske praksisen, hvor manageren både henter spillere og trener laget.

– For klubbene gir det ikke mening å kun la manageren styre rekrutteringen, fordi manageren statistisk sett vil være der i mindre enn to år. Hva vil da skje med alle spillerne han har rekruttert?, spør Ancelotti retorisk.

Slik har det vært i de fleste av Ancelottis klubber; AC Milan, Chelsea, Paris Saint-Germain. Han ber om spillertyper, men det er klubben som finner selve navnene basert på analyser, finanser, kommersielle interesser og lignende faktorer.

Realistisk og pragmatisk

Dette er også tilfellet i Real Madrid, hvor Pérez har basert en betydelig del av klubbens finansielle modell, på å hente de største og mest populære stjernene.

Presidenten kjøper og selger som han vil. Og så er det trenerens jobb å få det til å fungere på banen.

Ødegaard var et slikt storkjøp i miniatyrformat.

Forskjellen for Ancelottis del, var at en 16-åring realistisk sett aldri ville komme inn under hans eget treneransvar. Som en mann som hadde jobbet for noen av fotballens mest uforutsigbare eiere, var Ancelotti erfaren nok til å vite at en ny trener nesten garantert ville sitte i sjefsstolen innen Ødegaard ble god nok for førstelaget.

En kan ikke klandre Ancelotti for å tenke slik. Sitatene om Ødegaard er både realistiske, pragmatiske og logiske.

Dessuten fikk Ancelotti rett – med god margin. Fire måneder etter kjøpet ble han sparket.

Spesialtilfelle

Sitatene sier også litt om statusen Ødegaard har hos Pérez. Allerede før debuten på førstelaget hadde sportsavisen Diario AS skrevet at Ødegaard hadde «hoppet i køen» blant de andre talentene, fordi hans status som stortalent gjorde ham til et spesialtilfelle.

Det at Ancelotti anser debuten som PR, bygger opp under dette.

Det er ikke uvanlig at Pérez har favoritter. En parallell kan trekkes til Gareth Bale. Pérez gjorde waliseren til verdens dyreste spiller i 2013, og Bale har senere blitt ansett som en av presidentens yndlinger. Et lignende «prosjekt», om du vil.

Bale skal nemlig alltid spille, og selv da han var på sitt verste i 2014/15-sesongen, var Pérez aldri i nærheten av å selge ham. Da Rafa Benítez ga Bale sin drømmerolle like bak spissen tidligere denne sesongen, mistenkte enkelte at det var Pérez som styrte spakene.

Dette er logisk, for når Pérez først anstrenger seg for å hente et stort navn, ønsker han også å vise det frem. Spillerens prestisje og suksess vil gjenspeile hans egen dømmekraft, og dermed betyr det ekstra mye at slike stjerner lykkes.

Ødegaard er en av disse. Om det ikke var klart nok fra før, har Ancelotti feiet all tvil til side.