De første 15 minuttene kan være de verste. Det er da man virkelig må være våken.
De kan gå rett i strupen på deg, med høyt press, aggressiv duellering og susende taklinger som feires som mål av 50 000 høylytte spanjoler stappet inn på de bratte tribunene.
Alt er orkestrert av en svartkledd energibunt på sidelinjen med knyttede never og ild i øynene.
Slipper du inn tidlig, følger fort 75 lange minutter hvor du må lete etter tid og rom rundt boksen. Det er litt som å speide etter vann i Sahara.
Dribler du én spiller, ligger en annen i sikring. Lurer du ham også, står tredjemann like ved. Du stanger hodet mot en vegg som veldig sannsynlig vil sende deg hjem med en smultring i målprotokollen.
Velkommen til Vicente Calderón: Stadionet hvor nesten ingen scorer bortemål.
Pep, Mou, Max, Carlo
Pep Guardiola vet hvordan det føles. Det var hans Bayern München som ble det siste laget til å møte Diego Simeones Atlético Madrid borte i mesterligaen uten å finne nettet.
I 2014 spilte Barcelona her, tapte 1–0 og røk ut. I april returnerte de under Luis Enrique, denne gangen med en av historiens beste angrepstrioer i Lionel Messi, Neymar og Luis Suárez.
Det hjalp ikke. De tapte 2–0 og røk ut igjen.
Det gikk ikke stort bedre for Massimiliano Allegri, sjefen for Juventus-gjengen som nå har vunnet fem strake Serie A-titler. De forlot Vicente Calderón med 1–0 i sekken i 2014.
Heller ikke José Mourinhos Chelsea scoret mål da de spilte uavgjort der samme år.
Blant navnene på listen finner vi også Carlo Ancelotti. Italieneren vet bedre enn de fleste at kveldens kamp kan virke som en «umulig» oppgave.
Et mål per sjette time
Tallene er på vanvittig lesning. Siden Simeone kom til Atlético, har laget holdt rent bur i 14 av 17 hjemmekamper i mesterligaen.
De eneste som har trengt gjennom den slitesterke 4-4-2-formasjonen, er Zenit Saint Petersburg, AC Milan og Benfica.
Faktisk maktet Benfica å score to mål her i gruppespillet for ett år siden, noe som betyr fire baklengs på 17 kamper. Tar man med at oppgjørene mot Leverkusen og PSV Eindhoven gikk til ekstraomganger, blir det fire mål på 1 590 spilte minutter.
Med andre ord: Skal man score bortemål mot Atlético i mesterligaen, må man i snitt spille i mer enn seks timer og 30 minutter.
Er dette det beste forsvaret i Spania? Utvilsomt.
Det beste forsvaret i Europa? Ja.
Det beste forsvaret gjennom tidene? Vel, skremmende nok kan det faktisk debatteres.
Løvens hule
Interessant nok har ikke Atlético en like god defensiv statistikk hjemme mot storlagene i La Liga. De har tapt sine siste to oppgjør der mot Barça, og slapp inn ett mål mot Real Madrid i fjor.
Men det er noe spesielt med stadion når mørket faller og mesterliga-hymnen runger.
Supporterne er langt mer høylytte på Vicente Calderón enn på Santiago Bernabéu og Camp Nou. Fansen til Real Madrid og Barça er vant til å vinne. I Atlético vet folk at Simeone har tatt dem med på et eventyr som må nytes så lenge det varer.
Og etter den uventede La Liga-tittelen i 2014, er det nå Europa som gjelder.
– Vi så hvor sterke Atlético var der forrige sesong; man får ikke en mye tøffere test, sier Bayerns styreformann Karl-Heinz Rummenigge.
– Nå har vi sjansen til å vise, med Carlo, at vi kan skaffe oss minst ett poeng der – kanskje alle tre.
Den spanske tapsrekken
Det siste sitatet til Rummenigge berører det som gjør kveldens møte så interessant, til tross for at begge lag sannsynligvis vil overleve gruppespillet uansett. Et godt resultat vil indikere at Ancelotti kan klare det Guardiola aldri maktet.
Guardiola ble slått ut tre ganger av spanske lag. La oss nå se hva Carlo kan utrette.
Som alle andre har Ancelotti slitt tungt på Vicente Calderón. Da han trente Real Madrid mellom 2013 og 2015, begynte han med 2–0-seier i cupen og 2–2 i La Liga.
Men på de fire neste besøkene scoret ikke de hvitkledde ett eneste mål. De tapte 1–0 i supercupen, 2–0 i cupen, 4–0 i La Liga og spilte så 0–0 i mesterligaen. Gang på gang ble Cristiano Ronaldo & Co stengt ute av et robust og pottetett forsvar.
Likevel: Det som kan overgå denne trenden, er Ancelottis resultater i Europa.
Kongen av Europa
Bayern vet nemlig godt at ingen andre har vunnet turneringen tre ganger med ulike lag.
Faktisk kan situasjonen sammenlignes med den i Real Madrid i 2013. Sparkede Mourinho hadde nådd tre strake semifinaler uten å lykkes, slik Guardiola gjorde i Bayern.
Så ble Ancelotti ansatt og instruert om å vinne turneringen. Han leverte umiddelbart.
Det var Atlético han slo i finalen, takket være en sen utligning. Det hører også med at hans siste kamp på Vicente Calderón, som endte 0–0, ble etterfulgt av en 1–0-seier på Santiago Bernabéu i kvartfinalen. Ancelotti har altså slått ut Simeone to av to ganger i mesterligaen.
Det er klassisk Ancelotti. Problemer i serien, men konge i Europa.
Psykologisk test
Hva er hemmeligheten?
Kanskje er det den rolige personligheten som får spillerne til å slappe av i stressende øyeblikk. Kanskje er det pragmatismen: Han kan variere mellom ballbesittelse og kontringsfotball, som da han utklasset Guardiola og Bayern med 5–0 sammenlagt i 2014.
Uansett: Ancelotti har noe eget. Og i kveld kan han vise det.
Så langt topper Bayern-laget hans Bundesliga med fem seire på fem kamper og 15-1 i målforskjell; en god start som Guardiolas erstatter.
– Jeg har ikke endret mye. Vi prøver bare å spille litt mer direkte, sier Ancelotti.
Men tvil ikke på at han drar til Madrid med flere ess i ermet. Det står mye psykologi på spill, for skulle Bayern vinne, vil det antyde at Ancelotti kan stoppe den vonde trenden mot spanske lag. Bryter du ned forsvarsmuren på Vicente Calderón, vet du at du kan gjøre det hvor som helst.
I Bayerns tilfelle kan slikt være verdt vel så mye som tre poeng.