Det har til tider vært tøff retorikk og steile fronter i den pågående diskusjonen om hvorvidt norske idrettsutøvere i likhet med utøvere fra alle andre land skal få lov til å benytte seg av simulert høyde.
Styret i Norges idrettsforbund har foreslått at Idrettstinget førstkommende helg skal oppheve det særnorske forbudet som har eksistert siden 2003 – for å gi norske utøvere samme konkurransevilkår som andre.
Tirsdag kveld arrangerte Norsk idrettspolitisk arena (NIPA) digital debatt med et stjernespekket panel. Ikke overraskende ble det høy temperatur, og aller varmest helt mot slutten.
Da ga nemlig debattleder Tor Idar Aune følgende mandat til Rune Andersen, den tidligere sjefen i Verdens antidopingbyrå (Wada):
«Rune Andersen, du får 15 sekunder mot slutten her, ettersom du har bedt om ordet. Vær så god.»
I stedet for å runde av, kastet Andersen inn en et helt nytt moment.
– Kanskje bare et lite haleheng, og uten at det er det viktigste argumentet, men høydehus brukes av utøvere som ønsker å jukse. Jeg beklager at det bringes på banen nå, men man kan faktisk manipulere et blodpass, man kan manipulere blodverdiene. Det kan være en bieffekt av opphevelsen, sa han.
– Svært oppsiktsvekkende
Og det til tross for at Andersen selv var en av initiativtakerne til og arkitektene bak den såkalte Wada-koden, som definerer hva som er lov og ikke lov i internasjonal idrett. I disse reglene finnes det ingen forbud mot bruk av simulert høyde.
Tidligere i debatten hadde Andersen selv forklart at et forbud ble vurdert i 2006, men at Wada-styret da valgte å ikke ta det inn på lista over forbudte metoder.
«Det var kanskje ikke den avslutningen jeg hadde ventet meg fra deg, for dette må besvares,» sa debattleder Aune da Andersen kom med sin påstand.
Blant dem som reagerte, var Gjert Ingebrigtsen.
– Jeg synes det er svært oppsiktsvekkende og svært betenkelig at et menneske som har brukt så mange år i internasjonalt antidopingarbeid kan bevege seg ut i en argumentasjon som er så søkt at man blander simulert høyde med doping. Man har utstyr i dag gjennom blodpasset til å avsløre sånt «bullshit», og det vet Rune Andersen svært godt, sa friidrettstreneren.
Også visepresidenten i idrettsforbundet, Vibecke Sørensen, fikk replikk.
– Da er jo også det å trene i høyden en maskering, og det klarer man jo å finne ut av, påpekte hun.
– Triste kommentarer
Tirsdagens debatt startet med en duell mellom tidligere landslagstrener i langrenn, Svein Tore Samdal, og Vegard Ulvang – tidligere toppløper og nåværende leder i langrennskomiteen i Det internasjonale Skiforbundet (FIS).
Samdal er tilhenger av høydehusforbudet:
– Vi er gode nok til at vi ikke trenger å operere i gråsoner, eller i mitt hode: svartsoner. Vi trenger ikke bevege oss over dit. For meg er det kunstig manipulert innåndingsluft som gjør at du får en stimuli. Da handler det ikke om det kroppen naturlig blir utsatt for, da er det du som teknologisk har gjort noe som kroppen skal respondere på, argumenterte han.
– Det synes jeg er ganske triste kommentarer, jeg må si det, svarte Ulvang, som ikke ser noen prinsipiell forskjell på bruk av simulert høyde og naturlig høyde.
– Samdal var jo en veldig tilhenger av høydetrening, og det er jeg også, og jeg tror at det å oppsøke naturlig høyde og tynnluft er lurt hvis du vil bli en god utholdenhetsutøver. Og om du da supplerer med høyde hjemme, er det akkurat det samme, det er ingen forskjell på den høyden der og ingen annen manipulasjon, påpekte Ulvang.
– Passivt
Til tross for at organisasjonen han var leder av ikke har forbudt bruk av simulert høyde, la altså ikke Rune Andersen skjul på sitt personlige syn.
– Det viktigste her for meg er at det å passivt – ja, jeg bruker ordet passivt – bo eller sove seg til en økt mengde røde blodlegemer, og dermed bedre utholdenhet, er uakseptabelt. Det er kunstig og ser rart og unaturlig ut, sa han.
– Det er ikke mer passivt å sove i sin egen seng enn å sove på et hotell hvor som helst på kloden fordi lufta er tynnere, påpekte Gjert Ingebrigtsen.
– De fysiologiske effektene man får av simulert høyde er jo de samme som man får ved å reise til høyden, påpekte Vibeke Sørensen.
– Når man snakker om passive metoder: All bruk av skismøring, både feste og glid, kan jo karakteriseres utelukkende som passiv forbedring, påpekte utøverrepresentant Øyvind Watterdal.
Vil ha like regler
Forslaget om å oppheve det særnorske forbudet mot bruk av simulert høyde er imidlertid hovedsakelig basert på at samme regler bør gjelde for alle nasjoner. Det er også Vegard Ulvangs kronargument.
– Jeg har først og fremst et prinsipielt syn på dette, og det er at toppidretten er internasjonal. Da forholder vi oss til et internasjonalt regelverk. Og hvis vi mener dette ikke er bra, så får vi jobbe med å endre det internasjonale regelverket, sa han.
Det bekreftet Rune Andersen at han ikke har sett noe særlig til.
– Jeg registrerer jo at vedtaket som ble gjort i 2015 sa noe om at norsk idrett skulle jobbe for å promotere dette internasjonalt. Jeg er i en del internasjonale fora, og jeg har ikke sett noe til det. Og det går ikke bare på å skrive et brev eller ta en samtale, men det går på å ha gjort en påvirkning på de internasjonale miljøene som kan gjøre noe med dette, påpekte han.
– Jeg tror knapt noen utlendinger har registrert at vi har dette forbudet, og igjen; dette er storm i et lite vannglass om en treningsmetode som høyst sannsynlig har svært marginal effekt, og mitt poeng er at vi må forholde oss til et internasjonalt regelverk og det må være likt for alle, sa Ulvang.
Til helga avgjøre saken på Idrettstinget.