Hopp til innhold

Hevdet høydehus brukes av utøvere som ønsker å jukse – fikk klart svar fra Gjert Ingebrigtsen

Da tidligere Wada-sjef Rune Andersen fikk 15 sekunder til å avrunde debatten om simulert høyde, hevdet han at høydehus brukes av utøvere som ønsker å jukse. Det utløste ekstraomganger.

XynF1sJb2X4

HØYDEHUSMOTSTANDER: Wada, der Rune Andersen tidligere var sjef, har ikke et forbud mot simulert høyde. Andersen mener likevel Norge bør ha et forbud.

Foto: Heiko Junge / NTB

Det har til tider vært tøff retorikk og steile fronter i den pågående diskusjonen om hvorvidt norske idrettsutøvere i likhet med utøvere fra alle andre land skal få lov til å benytte seg av simulert høyde.

Styret i Norges idrettsforbund har foreslått at Idrettstinget førstkommende helg skal oppheve det særnorske forbudet som har eksistert siden 2003 – for å gi norske utøvere samme konkurransevilkår som andre.

Tirsdag kveld arrangerte Norsk idrettspolitisk arena (NIPA) digital debatt med et stjernespekket panel. Ikke overraskende ble det høy temperatur, og aller varmest helt mot slutten.

Da ga nemlig debattleder Tor Idar Aune følgende mandat til Rune Andersen, den tidligere sjefen i Verdens antidopingbyrå (Wada):

«Rune Andersen, du får 15 sekunder mot slutten her, ettersom du har bedt om ordet. Vær så god.»

I stedet for å runde av, kastet Andersen inn en et helt nytt moment.

– Kanskje bare et lite haleheng, og uten at det er det viktigste argumentet, men høydehus brukes av utøvere som ønsker å jukse. Jeg beklager at det bringes på banen nå, men man kan faktisk manipulere et blodpass, man kan manipulere blodverdiene. Det kan være en bieffekt av opphevelsen, sa han.

– Svært oppsiktsvekkende

Og det til tross for at Andersen selv var en av initiativtakerne til og arkitektene bak den såkalte Wada-koden, som definerer hva som er lov og ikke lov i internasjonal idrett. I disse reglene finnes det ingen forbud mot bruk av simulert høyde.

Gjert Ingebrigtsen i Sandneshallen

BETENKT: Gjert Ingebrigtsen var overrasket over retorikken fra Rune Andersen.

Foto: Anders Skjerdingstad / NRK

Tidligere i debatten hadde Andersen selv forklart at et forbud ble vurdert i 2006, men at Wada-styret da valgte å ikke ta det inn på lista over forbudte metoder.

«Det var kanskje ikke den avslutningen jeg hadde ventet meg fra deg, for dette må besvares,» sa debattleder Aune da Andersen kom med sin påstand.

Blant dem som reagerte, var Gjert Ingebrigtsen.

– Jeg synes det er svært oppsiktsvekkende og svært betenkelig at et menneske som har brukt så mange år i internasjonalt antidopingarbeid kan bevege seg ut i en argumentasjon som er så søkt at man blander simulert høyde med doping. Man har utstyr i dag gjennom blodpasset til å avsløre sånt «bullshit», og det vet Rune Andersen svært godt, sa friidrettstreneren.

Også visepresidenten i idrettsforbundet, Vibecke Sørensen, fikk replikk.

– Da er jo også det å trene i høyden en maskering, og det klarer man jo å finne ut av, påpekte hun.

– Triste kommentarer

Tirsdagens debatt startet med en duell mellom tidligere landslagstrener i langrenn, Svein Tore Samdal, og Vegard Ulvang – tidligere toppløper og nåværende leder i langrennskomiteen i Det internasjonale Skiforbundet (FIS).

Samdal er tilhenger av høydehusforbudet:

– Vi er gode nok til at vi ikke trenger å operere i gråsoner, eller i mitt hode: svartsoner. Vi trenger ikke bevege oss over dit. For meg er det kunstig manipulert innåndingsluft som gjør at du får en stimuli. Da handler det ikke om det kroppen naturlig blir utsatt for, da er det du som teknologisk har gjort noe som kroppen skal respondere på, argumenterte han.

Vegard Ulvang hjemme i Maridalen april 2020

VIL HA LIKHET: Vegard Ulvang føler debatten om høydehus er opphausset. Han mener nemlig at effekten er liten, men at reglene må være like for alle.

Foto: Anders Skjerdingstad / NRK

– Det synes jeg er ganske triste kommentarer, jeg må si det, svarte Ulvang, som ikke ser noen prinsipiell forskjell på bruk av simulert høyde og naturlig høyde.

– Samdal var jo en veldig tilhenger av høydetrening, og det er jeg også, og jeg tror at det å oppsøke naturlig høyde og tynnluft er lurt hvis du vil bli en god utholdenhetsutøver. Og om du da supplerer med høyde hjemme, er det akkurat det samme, det er ingen forskjell på den høyden der og ingen annen manipulasjon, påpekte Ulvang.

– Passivt

Til tross for at organisasjonen han var leder av ikke har forbudt bruk av simulert høyde, la altså ikke Rune Andersen skjul på sitt personlige syn.

– Det viktigste her for meg er at det å passivt – ja, jeg bruker ordet passivt – bo eller sove seg til en økt mengde røde blodlegemer, og dermed bedre utholdenhet, er uakseptabelt. Det er kunstig og ser rart og unaturlig ut, sa han.

– Det er ikke mer passivt å sove i sin egen seng enn å sove på et hotell hvor som helst på kloden fordi lufta er tynnere, påpekte Gjert Ingebrigtsen.

– De fysiologiske effektene man får av simulert høyde er jo de samme som man får ved å reise til høyden, påpekte Vibeke Sørensen.

– Når man snakker om passive metoder: All bruk av skismøring, både feste og glid, kan jo karakteriseres utelukkende som passiv forbedring, påpekte utøverrepresentant Øyvind Watterdal.

Vil ha like regler

Forslaget om å oppheve det særnorske forbudet mot bruk av simulert høyde er imidlertid hovedsakelig basert på at samme regler bør gjelde for alle nasjoner. Det er også Vegard Ulvangs kronargument.

– Jeg har først og fremst et prinsipielt syn på dette, og det er at toppidretten er internasjonal. Da forholder vi oss til et internasjonalt regelverk. Og hvis vi mener dette ikke er bra, så får vi jobbe med å endre det internasjonale regelverket, sa han.

Det bekreftet Rune Andersen at han ikke har sett noe særlig til.

– Jeg registrerer jo at vedtaket som ble gjort i 2015 sa noe om at norsk idrett skulle jobbe for å promotere dette internasjonalt. Jeg er i en del internasjonale fora, og jeg har ikke sett noe til det. Og det går ikke bare på å skrive et brev eller ta en samtale, men det går på å ha gjort en påvirkning på de internasjonale miljøene som kan gjøre noe med dette, påpekte han.

– Jeg tror knapt noen utlendinger har registrert at vi har dette forbudet, og igjen; dette er storm i et lite vannglass om en treningsmetode som høyst sannsynlig har svært marginal effekt, og mitt poeng er at vi må forholde oss til et internasjonalt regelverk og det må være likt for alle, sa Ulvang.

Til helga avgjøre saken på Idrettstinget.

Siste nytt

  • Store endringer på kombinertlandslaget: Fra 13 til seks utøvere

    I vinter var det ni menn og fire kvinner på kombinertlandslaget. Til neste sesong slås de to lagene sammen til ett, samtidig som det kuttes drastisk.

    – Vi ønsker å spisse satsingen enda mer mot et VM på hjemmebane neste år og optimalisere satsingen mot de aller, aller beste, sier sportssjef Ivar Stuan til NRK.

    De seks utøverne som blir en del av Elite A-landslaget er: Jørgen Graabak, Ida Marie Hagen, Gyda Westvold Hansen, Mari Leinan Lund, Jens Lurås Oftebro og Jarl Magnus Riiber.

    Samtidig har ledelsen opprettet et B-landslag. Der er det én kvinne og syv menn. Blant dem flere som har medaljer og gull fra VM og OL.

    B-laget består av: Marte Leinan Lund, Espen Andersen, Espen Bjørnstad, Kasper Moen Flatla, Einar Lurås Oftebro, Aleksander Skoglund, Andreas Skoglund og Simen Tiller.

    – Vi legger også til rette for de nest beste, men de vil trene mye mer lokalt med sine regionale team, sier sportssjef Stuan om utøverne på Elite B-laget.

    Ifølge Stuan handler kuttet i antall på A-laget først og fremst om optimalisering, men også noe økonomi.

    Neste år er det VM på hjemmebane i Trondheim.

    Kombinert
    Foto: NTB
  • VG: VM endte med millionunderskudd for Norges Håndballforbund

    Den norske delen av VM i håndball gikk over én million kroner i underskudd. Medarrangørene Danmark og Sverige fikk bedre økonomiske resultater.

    Norges håndballpresident Kåre Geir Lio opplyser om underskuddet til VG. Håndballmesterskapet for kvinner ble avholdt i november og desember 2023.

    Ifølge Lio fikk Danmark et overskudd på seks millioner kroner, mens svenskene gikk omtrent i null. Det økonomiske tapet skal likevel ikke være en sperre for mesterskap i Norge i framtiden.

    – Vi må være modige og tørre, sier Lio til avisen.

    Norge arrangerte totalt 23 VM-kamper i gruppespillet, hovedrunden og kvartfinaler. Det var totalt 36.870 tilskuere på kampene til de norske håndballjentene. Mesterskapet endte med VM-sølv for Norge.

    Neste år er Norge vertskap sammen med Danmark og Kroatia når håndball-VM for menn arrangeres. (NTB)

    cLJZ5U40J_M
    Foto: NTB
  • Eliteserieklubbene smadret salgsrekorden i 2023

    Norsk Toppfotballs (NTF) mål om at landets fotballklubber samlet skal selge spillere for mer enn én milliard kroner årlig innen 2028 er nesten nådd allerede.

    Det viser en fersk rapport fra Europatoppen.

    I 2023 solgte norske klubber spillere for hele 959 millioner kroner. Det var en markant økning fra 355 millioner i 2022.

    – Det er fantastiske tall, og det viser at spillere i norske klubber er attraktive på det internasjonale markedet. Samtidig er det en risiko for at ligaen blir svekket dersom man ikke klarer å fylle på med egenutviklede spillere eller bommer på spillerkjøp, sier NTFs sportssjef Erik Hoftun.

    I fjor solgte Molde alene spillere for nær en kvart milliard kroner, mens også Bodø/Glimt (149 millioner) og Rosenborg (105 millioner) passerte et tresifret antall millioner. (NTB)

    Sivert Mannsverk
    Foto: NTB

Sendeplan

Kl. Program Kanal