Det er nemlig ikke bare naturen som er eventyrlig på Færøyene.
Den lille øygruppa i havgapet var gjennom en lang kamp før de ble medlem av Fifa og Uefa.
Kritikerne mente Færøyene ikke hørte hjemme i internasjonal fotball. At de bare ville være en kasteball som tok unødvendig tid for alle andre.
På denne tiden, slutten av 1980-tallet, var det kun amatørspillere på landslaget. Bakere og truckførere som trente tre ganger i uka ved siden av fulltidsjobb eller -studier.
Banene var milevis unna standarden til å kunne arrangere hjemmekamper. Danmark havnet i Færøyenes aller første kvalik-gruppe, og Uefa ønsket naturlig nok ikke at danskene skulle dra fordel av en ekstra hjemmekamp i EM-kvaliken.
Dermed ble den historiske kampen mellom Færøyene og Østerrike i 1990 lagt til Landskrona sør i Sverige.
– Naive
Østerrikerne kom direkte fra VM-spill, hvor de røk ut av gruppespillet etter seier over USA og ettmålstap for vertsnasjonen Italia og daværende Tsjekkoslovakia.
Færøyene samlet amatørspillerne til en halvannen måneds treningsleir.
– Vi var ganske uvitende til hva vi møtte. Vi hadde en naiv innstilling til kampen. Vi trodde vi kunne få et godt resultat, som ville være 4-0-tap eller bedre, sier Kurt Mørkøre til NRK.
Mørkøre var lærling ved familiebakeriet.
Østerrike-kaptein Toni Polster, daværende Sevilla-spiller, spådde på forhånd en 10-0-seier over miniputten.
På stadion var 1265 tilskuere spredt rundt den lave tribunen. De fleste hadde flydd til København og tatt bussen over til Landskrona.
Så, 61 minutter ut i kampen, skjedde det utenkelige:
– En dommer er ikke partisk, og jeg hadde selvsagt dømt det som var påkrevd. Men da kampen var slutt, fikk jeg en tåre i øyekroken, sier kampdommer Egil Nervik i dag.
Nordmannen husker kampen som en forholdsvis enkel kamp å dømme. Nervik dømte cupfinaler og internasjonale kamper foran 80.000 tilskuere, men det var utfallet i Landskrona som skulle gjøre sterkest inntrykk.
«Luekeeperen»
Det var imidlertid ikke matchvinner Torkil Nielsen, men målvakt Jens Martin Knudsen som ble verdenskjent over natten.
Selv beskriver han det som en kamp på det jevne. Østerrike hadde overtaket, men det gikk ganske lenge mellom de store sjansene.
Berømmelsen kom med den hvite, tynne topplua.
– Det jeg husker best, er når jeg er på vei til stadion og tenker på om jeg skal bruke lua eller ikke. Sannsynligheten for å bli den største klovnen i Europa er utrolig stor hvis du taper 10–0 og har en topplue på hodet, humrer Knudsen.
I dag er topplua utstilt på Fifa-museet i Zürich.
Oppmerksomheten rundt lua ble faktisk så stor at han valgte å spille uten et drøyt år – før han tok den på igjen.
– Grunnlaget for hele fotballen
De færøyske spillerne var så slitne og trøtte etter kampen at de la seg tidlig. Først da de våknet dagen derpå, skjønte de dimensjonene av seieren.
Østerrikske aviser omtalte kampen som «den største smellen i forbundets 90-årige historie». Trener Josef Hickersberger fikk kontraktsforlengelse etter VM, men tapet kostet ham umiddelbart jobben.
Hjemme på Færøyene ga skoler elevene fri. Enkelte banker holdt dørene stengt slik at de ansatte kunne være med å ta imot spillerne.
Folkehavet stod klart på flyplassen. Senere stoppet spillerbussen innom hver eneste bygd på veien til Torshavn for å skrive autografer.
– Kampen er grunnlaget for hele fotballen på Færøyene. Når du sammenligner fotballen på Færøyene før og etter mirakelet, er det en kjempeforskjell. Vi spilte på grusbaner og ingenting var systematisert. Det satte i gang alt på Færøyene. Det er starten internasjonalt på alle måter, sier den færøyske journalisten Tróndur Arge .
Det var pappaen hans som kommenterte kampen i Landskrona for den færøyske statskanalen. Landskrona kunne like gjerne vært et sted på Færøyene, forklarer Argue.
Alle færøyinger har nemlig et forhold til stedet.
Mørkøre og Knudsen mener landskampen spilte en avgjørende rolle nettopp fordi det var den aller første kvalifiseringskampen.
– Hvis vi hadde tapt 8- eller 10-0, hadde skeptikerne fått rett: Vi var for små til å være med. Da tror jeg vi hadde hatt en mye tøffere vei med å overbevise folk om at vi hørte hjemme i Fifa, sier Mørkøre.
– De fleste mente vi ikke skulle blande oss, og de stemmene ble totalt smadret. Fra den dagen har vi ikke møtt spørsmål om vi burde være med, sier Knudsen.
Hjemsøkt av tapet
I dag er fortsatt mange av spillerne amatører, og det blir fortsatt mange tap, men treningsmengden står ikke tilbake for de profesjonelle.
Færøyene utløste nok et jordskjelv da Hellas ble slått, både borte og hjemme, i kvaliken til 2016-EM.
Motstanderens trener, denne gangen Claudio Ranieri, måtte nok en gang gå.
Derfor er det heller ikke utenkelig at Lars Lagerbäck og Norge får noe å bryne seg på i Torshavn mandag kveld. En ny sensasjon vil være kroken på døra med tanke på en norsk direktebillett til EM.
Hickersberger er nok bekymret på Norges vegne. Etter å ha kommet tilbake som landslagssjef for Østerrike i 2005, ga han seg plutselig i 2008.
Østerriksk media hadde allerede gitt ham navnet «Färöer-Pepi», og han har flere ganger uttalt at han aldri kom over tapet i Landskrona.
Noen måneder etter retretten i 2008 fikk han en slags trøst da Østerrike gjestet Torshavn i VM-kvaliken.
Resultatet? 1–1.
Denne gangen tok ikke Østerrike seg til VM.
Kilder: NRK, NTB, The Telegraph, Uefa.com, APA (Austria Presse Agentur).