NRK har fått anledning til å stille Aleksandr Bolsjunov en rekke spørsmål før VM i Planica.
Han ønsker ikke at ting skal tas ut av kontekst eller feiltolkes, slik han mener ting er blitt tidligere. Derfor er svarene gjengitt i sin helhet. Spørsmålene fra NRK er videreformidlet og stilt av journalisten Andrej Sjitikhin som har publisert det samme intervjuet for Championat.
Russlands store langrennsstjerne svarer ikke direkte på spørsmål om krigen i Ukraina, som har isolert hjemlandet fra internasjonal idrett i snaut elleve måneder. Påstanden om at han kom med «en slags krigserklæring» i VG da han poserte i en gammel skidrakt fra Sovjetunionen kaller han imidlertid for latterlig.
Bolsjunov svarer åpent om hvordan han ser på konkurransen i internasjonal langrenn, suverene Johannes Høsflot Klæbo og tårene som trillet etter femmila i VM i Oberstdorf.
26-åringen innrømmer også at han er blitt en mykere mann siden sist. Men vi starter med noe som skjedde nylig.
– Fulgte du med på Tour de Ski?
– Nei, jeg så ikke et eneste renn fra start til slutt. Men jeg så litt av jaktstarten i Oberstdorf. Ikke fra starten, men fra 10–15 minutter inn i løpet. Jeg så at alle var samlet og innså at jaktstarten hadde endt opp som en fellesstart. Det nullet ut løpene i forkant. Hvorfor er det i det hele tatt nødvendig?
– Det er synd at ingen utøvere var i stand til å kjempe mot Johannes Høsflot Klæbo. Det gir ikke mening å se på en konkurranse når du vet hvem som vinner på forhånd. Det er fryktelig at det ikke finnes konkurranse i langrenn nå, og at ingen prøver å skape det for Johannes, svarer Bolsjunov.
Klæbo vant Tour de Ski sammenlagt etter å ha stukket av med seks av syv etappeseirer.
– Jurij Borodavko (Bolsjunovs trener) uttrykte at lagkameratene ikke ville ødelegge for Klæbos resultater i Tour de Ski.
– Jeg vet ikke om det er sant eller ikke, men jeg ser at alle er veldig avslappet. Selv i det norske laget er distanseløperne avslappet. Det bør alltid være konkurranse og kamp. Selv om det er en klar ener, må man prøve å gjøre noe med ham. Forsøk et rykk, utfordre – ja, i hvert fall ett eller annet! Nå er det enveiskjøring.
– Klæbo vant i russernes fravær? Kan man frata ham noe av æren på grunn av det?
– På ingen måte! Johannes er en veldig sterk skiløper. Han har gjentatte ganger bevist det i konkurranse mot oss. Jeg tror fortsatt vi vil konkurrere mot hverandre. Klæbo er den sterkeste løperen i verden når det ikke finnes russiske rivaler.
– Det gir ikke seieren hans mindre verdi, men med vår deltakelse ville det blitt mer interessant for samtlige, inkludert for ham. Jeg er sikker på at vi ville ha gitt ham en kamp både på de individuelle distansene og i sammendraget. Han trengte ikke engang å jobbe hardt. Men ingen klager – han gjorde det som krevdes av ham.
– Du gratulerte ham ikke?
– Nei. Hvorfor skulle jeg gjøre det? Vi konkurrerer her og de konkurrerer der. Det norske mesterskapet skjer i rammene av verdenscupen, mens det russiske mesterskapet skjer i rammene av den russiske cupen. På bakgrunn av resultatene ser det for meg ut som vi er mer eller mindre sammenlignbare.
VM-RIVALER: Aleksandr Bolsjunov og Johannes Høsflot Klæbo gir hverandre takk for kampen etter 30 kilometer duatlon i Oberstdorf for to år siden. Det var den eneste distansen Norge ikke vant på herresiden. Bolsjunov tok gull.
Foto: Lise Åserud / NTB– Interessen for langrenn gikk til værs etter at du vant Tour de Ski i 2020. Er den like stor nå?
– Min mening: Ja. Folk møter opp på stadion på ukedagene, ser sendingene og misliker at det ikke vises på de føderale kanalene, bare på internett. Men internett spiller en enorm rolle for fansen, sier Bolsjunov.
Flere av de første rennene i den russiske cupen ble ikke vist på TV, noe som førte til en ordkrig mellom Russlands skipresident Jelena Välbe og den russiske programlederen og kommentatoren Dmitrij Gubernijev. Renn ble i stedet vist via streamingtjenester.
Bolsjunov om VM-drama: – Jeg er ikke en robot
– Hvor mange gullmedaljer kan Klæbo vinne i Planica-VM i 2023?
– Seks. Hvorfor ikke? Hvis konkurrentene fortsatt ikke prøver, vil han ta alle gullene. Jeg vet ikke hva som har skjedd, men distansegjengen er ikke klar til å kjempe mot ham. Ingen er det.
– Vil du holde øye med det som skjer i Planica?
– Jeg kommer definitivt ikke til å se på fordi vi har våre egne konkurranser på nøyaktig de samme dagene. Resultatene fra VM i 2023 vil jeg helt klart se nærmere på.
Bolsjunov får ikke anledning til å forsvare gullet fra 30 kilometer med skibytte i Oberstdorf om en snau måned. Russeren var Norges største utfordrer sist VM, der han dro hjem med ett gull, to sølv og en bronse. På mesterskapets siste dag skulle det avgjøres hvem som ble VM-kongen: Johannes Høsflot Klæbo eller Aleksandr Bolsjunov.
– Femmila i VM i Oberstdorf i 2021 endte som en av de mest dramatiske løpene i historien. Har du glemt den dagen, eller lagt den bak deg etter prestasjonene i Beijing-OL?
– Hvordan kan jeg glemme den dagen? Den endte dårlig for både Johannes og meg. Vi ønsket å vinne ... Ja, alt er historie. Og det er ikke noe poeng å dvele ved fortiden, spesielt etter at OL . Minnene fra det løpet blir ikke slettet fra hodet, men de er ikke lenger like sterke som for to år siden.
På oppløpet kom Klæbo opp på siden av Bolsjunov. Nordmannen var på vei forbi, men gikk utenfor sporet. Bolsjunov brakk staven og fikk ikke spurtet. Klæbo gikk først over målstreken og ble diskvalifisert. Emil Iversen stakk av med gullet. Bolsjunov gikk i mål med én stav.
– Du må være i stand til å legge slikt til siden og gå videre. Hvis du lever på minner fra fortiden, kan du legge opp. Idretten er slik at man alltid må se fremover og sette nye mål. Å se seg tilbake er ikke vår metode.
– Angrer du på at du viste følelsene dine den dagen?
– Jeg vet ikke hva jeg ville gjort nå, men jeg skammer meg ikke over følelsene mine. Jeg er et menneske, ikke en robot. Når du er fokusert, forberedt, og viktigst av alt, forstår at du kan vinne i et slikt avgjørende øyeblikk, og noe slikt skjer ... Selvfølgelig kommer det en storm av følelser du ikke kan kontrollere. Man kan helt sikkert dra bort og gjemme deg slik at ingen ser deg, men der skjedde alt foran alles øyne.
TÅRENE TRILLET: Aleksandr Bolsjunov ble overveldet av følelser etter at han brakk staven og mistet sjansen til å kjempe om gullet på femmila under VM i Oberstdorf.
Foto: CHRISTOF STACHE / AFP– Hvem overrasket deg med reaksjonene da Russland ble utestengt fra internasjonale konkurranser?
– Man må forstå at ikke alle vestlige utøvere kan uttale seg direkte om sine synspunkter. Jeg er sikker på at de fleste ville ønsket at vi også gikk. Politikk kommer i veien. Det er vanskelig å bevege seg bort fra det når politiske beslutninger påvirker alle områder, men i sport bør man forsøke å holde seg så langt unna som mulig. OL har alltid forent gjennom rettferdige og vennskapelige konkurranser. Idrett burde forene, ikke være årsaken til splittelse. Du kan ikke gjøre det på en annen måte.
Intervjuet ble gjort i forkant av at Den internasjonale olympiske komité delte en uttalelse der de hevder at et stort overtall av utøvere vil ha russerne tilbake. Der stod det også at utøvere som har brutt det olympiske charteret, for eksempel ved å støtte krigen i Ukraina, ikke vil få delta.
Den kontroversielle OL-vinneren Veronika Stepanova har ytret støtte til krigen og president Vladimir Putin etter utestengelsen. Hun har villig posert med Putin, bedt presidenten underskrive gullmedaljen fra OL-stafetten og ytret seg om storpolitikk. Hun skriver også kronikker på MatchTV sine hjemmesider hvor hun deler sine tanker.
– Veronika Stepanova uttrykker aktivt sine synspunkter gjennom sosiale medier, kronikker og intervjuer. Har du tenkt at du kan gjøre dine meninger klar for utenlandske lesere oftere?
– Jeg ønsker ikke å kommentere ordene og handlingene til andre. Alle har en rett til å gjøre som de vil. For min egen del ville jeg sannsynligvis gitt flere intervjuer til utenlandske medier om det var noen hensikt med det. Nå har jeg sagt ja til et intervju med NRK kun fordi det gjøre sammen med Championat, slik at jeg vet at ting blir fremstilt hvordan jeg sa dem.
– Hvis de ikke ønsker å høre på oss i utlandet, hvorfor skal vi bestrebe oss for å snakke med dem?
Bestrider «krigserklæring»
– Det ble skrevet en del om bildet du tok i den gamle drakten til Sovjetunionen i begynnelsen av mars. Noen mente det var en støtteerklæring til krigen. Var det det?
– Det er latterlig. Vi kom til rennet i Demino, hvor det er et fantastisk skimuseum. Det er mange ski, støvler og gammeldagse skidrakter. Antrekk og skidrakter som er brukt av gamle mestere. Jeg spurte: «Kan jeg prøve?». Jeg fikk tillatelse, kledde på meg uniformen og ble veldig overrasket over at materialet var av høyeste kvalitet. Arrangøren tilbød meg å bruke den under hele løpet. Jeg ville ikke det, men gikk et par runder rundt museet. Det var kult å gå i den drakten og føle seg som en skiløper fra en annen tid, ta bilder og filmen en kort video.
VG-SAK: Aleksandr Bolsjunov reagerer sterkt på måten han blir fremstilt i en VG-sak fra mars i fjor. Faksimile/VG.no
Instagram-oppdateringen til Bolsjunov ble stemplet som «usmakelig» av idrettspresident Berit Kjøll i VG. Forfatter og Russland-kjenner Erika Fatland mente han tok tydelig stilling til krigen i Ukraina og kalte det «en slags krigserklæring». Han slettet senere innlegget.
– Jeg forstår ikke hvor negativiteten kommer fra i det hele tatt. Det er derfor folk ser etter feil i alt og tolker det i verste mening. Hvordan kunne bildene mine bli assosiert med politikk i det hele tatt?
Bolsjunov husker godt mottakelsen han fikk i Norge da de dro fra verdenscupen i Lahti til Oslo for å gå i Drammen og Holmenkollen.
– Det var en merkelig situasjon. Hvis vi hadde blitt fortalt at vi ikke kom til å få starte da vi dro fra Finland, ville vi dratt rett til Russland. Men selv Det internasjonale ski- og brettsportforbundet (FIS) ville ikke utestenge oss! Og så startet det – nordmennene ville ikke la oss komme, og så stilte de et ultimatum om at de ikke ville starte om vi fikk gå.
– Til slutt, da den endelige avgjørelsen ble tatt, måtte vi fra. Journalistene gikk på hælene våre. Det var mange av dem, men hva kunne jeg si til dem? Ingen forstod hva som skjedde.
Forholdet til Ustjugov: – Ikke nær kontakt
Duellene mellom Bolsjunov og Klæbo er byttet ut med dueller mot Sergej Ustjugov, Russlands andre store langrennsstjerne. Flere ganger har det blitt skrevet om rivaliseringen mellom dem – spesielt etter en episode der Ustjugov kalte de andre landslagsutøverne for «sekker». Bolsjunov slo tilbake og sa at sekkene hadde gjort ham til olympiske mestere i Beijing.
– I Norge var det stor interesse rundt en fortellingen om sekker, spesielt siden det var en kollisjon i Krasnogorsk i ettertid. Det ble oppfattet som en konflikt. Hva er tilfelle med tanke på forholdet til Sergej Ustjugov?
– Forholdet er helt vanlig. Kollegialt. Vi er så klart rivaler i konkurransene, men det er helt normalt. Alle vil gjøre sitt beste. Noen ganger ender det slik som i Krasnogorsk. Det beste er å holde seg unna slikt. Sergej og jeg hilser alltid på hverandre, men vi har ikke nær kontakt. Vi er ikke bestevenner som deler tanker, planer eller bare småprater. «Hei», «ha det», «hvordan går det?» er våre vanligste fraser.
– Såret Sergejs ord om «sekker» på landslaget deg?
– Hvorfor skulle de såret meg? Serjoga sa noe, jeg svarte. Det lå ingen ting bak uansett hvordan noen prøvde å fremstille det. Vi snudde det etter hvert til et show som ga oppmerksomhet. Folk får tenke hva de vil, men vi forstod hverandre.
Etter medieoppslagene møtte Bolsjunov og Ustjugov til premieseremoni i hver sin potetsekk for å avdramatisere situasjonen. Deretter gikk de hverandre på nervene i den russiske cupen, før det endte i en heftig kollisjon i romjulen.
– Ustjugov sa han skrev til deg etter krasjen i Krasnogorsk og spurte hvordan du følte deg. Forventet du det av ham?
– Hvorfor skulle jeg forvente det av noen? Sergej skrev til meg. Dette er det kollegiale forholdet jeg snakket om. Helt ærlig, etter meldingen ble gnisningene etter den sprinten borte. Vi behandler hverandre med stor respekt.
– Hva om han ikke skrev?
– Jeg vil ikke gjette. Han skrev og jeg svarte at alt var i orden.
Idretten kommer i andre rekke
– Har motivasjonen din endret seg betraktelig siden sist sesong?
– Hovedmotivasjonen min er Eva (datteren). Sport er noe annet. Men hvis vi snakker om idrett, så er jeg motivert nok. Tror du jeg har vunnet alt? Du har Johannes som har flere gullmedaljer i store konkurranser. Hvorfor ikke prøve å gå forbi ham? Å finne motivasjon er enkelt. Jeg vil alltid slå meg selv.
– Hvor viktig har familien vært etter at russiske utøvere ble utestengt fra internasjonale konkurranser?
– Familien har hjulpet masse, spesielt fødselen av Eva. Jeg klarte å slå om. Familien har selvfølgelig førsteprioritet, og idrettsverden og alt som har med det står litt tilbake for det. Jeg prøver å tilbringe så mye tid som mulig med familien. Jeg flyr hjem til dem etter nesten hver etappe av den russiske cupen. Jeg hadde med Anja (Zjerebatjeva, kone) og Eva til treningsleiren i Sotsji.
– Med familien viste det seg å være enklere å takle situasjonen med utestengelsen enn jeg hadde sett for meg. Det er ikke noe poeng å uroe seg over slik. Vi har en datter som vokser opp og lærer noe nytt hver dag. Og så har du muligheten til å se det og være der – det er en helt annen type følelse. Du føler
– Har du blitt en mykere person etter at du ble far?
– Selvfølgelig. Når du får en datter blir du mykere. Du kan ikke være tøff hele tiden, smiler Bolsjunov.