Aldri har stjernene hatt så mye makt

Hva skjer når en spiller tar styringen i en klubb?

Kylian Mbappé er en spiss på 23 år. I mai skrev han under en treårsavtale med Paris Saint-Germain som gir ham 500 millioner kroner i året, pluss én milliard kroner kun for å signere.

Selv i fotballens gale verden er dette sprøtt. Men vent – det er mer.

Noen rapporter hevder at Mbappé vil få vetorett med hensyn til ansettelser av spillere og trenere. I så fall vil han i praksis bli en spillende sportsdirektør.

Selv benekter Mbappé dette. Men det PSG driver med, tyder på at det er sant.

Kylians favoritter

For nå varsler PSG store endringer. Én dag etter at Mbappé skrev under, sparket de ut direktøren Leonardo.

Nå venter alle på at treneren Mauricio Pochettino skal kastes på dør. Store deler av stallen skal bli solgt. Ifølge den franske sportsavisen L’Équipe har Mbappé også gitt grønt lys til salget av spisskollega Neymar.

Hvem skal inn? PSG har allerede ansatt Luís Campos, en direktør Mbappé kjenner fra sin tid i Monaco. Som trener ønsket de seg først Zinédine Zidane, en av Mbappés helter, før de visstnok fikk nei.

Så om det ikke finnes klausuler om vetorett, er det ingen tvil om at Mbappé har blitt en mektig figur i PSG – kanskje den aller mektigste. I fotballen er det presidentene og direktørene som skal styre showet.

Hvordan kunne en 23-årig spiller ende opp med så mye makt?

Bønnfalt av Macron

Svaret handler om et ess i ermet som stadig flere stjerner enten slenger på bordet eller truer med å spille ut. Dette er Bosmandommen.

I 1995 vant belgieren Jean-Marc Bosman en rettssak som gjorde at han kunne finne et nytt lag etter at kontrakten hans var gått ut, uten at hans gamle klubb kunne kreve overgangssum.

Dette ga spillere mer frihet til å bytte lag, og et kraftig våpen i lønnsforhandlingene.

Få har brukt det like effektivt som Mbappé.

I mer enn ett år har vi lest at han skulle til Real Madrid. Ryktene var overalt. Dette var en gigantisk overgang: Gullgutten som skal dominere fotballen sammen med Erling Braut Haaland det neste tiåret, skulle bytte klubb gratis.

For PSG var det krise. Det sportslige var kun en del av saken. PSG er et prestisjeprosjekt for Qatar, og det legges stor vekt på å signere de største navnene.

Da de slo kloa i Lionel Messi i fjor, var det som et trofé i seg selv.

Så det å miste Mbappé til en rival som Real Madrid, kun måneder før VM i Qatar, var utenkelig. Også for fransk fotball var dette en katastrofe, og Frankrikes president, Emmanuel Macron, skal ha grepet inn for å overtale Mbappé til å bli i landet.

Men Mbappé ventet og ventet. PSG ble mer og mer engstelige. Mot slutten kunne de like gjerne gitt ham et blankt ark og bedt ham skrive ned hva han ville ha.

Frihet og penger

Mbappé er ikke alene om å bruke denne strategien. Over hele Europa bruker spillere nå samme metode for å tvinge frem overganger og fete opp kontrakter.

Det mest normale er at de drar gratis. Eksemplene er flere og større enn noen gang, blant dem Antonio Rüdiger (som har forlatt Chelsea) Paulo Dybala (Juventus), Paul Pogba (Manchester United) og Ángel Di María (PSG).

Tar man bort spørsmål om lojalitet, er det få grunner til at de ikke skal gjøre dette. Går de gratis, står de nesten fritt til å velge sitt neste lag. Siden deres nye klubb ikke må betale noe for dem, kan flere kroner gå til lønn og bonuser.

Så spillerne får mer makt selv – og blir rikere i samme slengen.

Dette gjelder stort sett de som kun har noen måneder igjen på kontrakten. Men denne sommeren ser vi at selv de som har mer enn ett år igjen, bruker samme triks.

Med tiden på sin side

I Tyskland har for eksempel den polske målmaskinen Robert Lewandowski fortalt verden at han vil bort fra Bayern München umiddelbart.

Han har kontrakt til sommeren 2023, så Bayern kan sette foten ned. De kan si, «Du er vår spiller, du er under kontrakt. Gjør jobben din».

Men Lewandowski har tiden på sin side. Vanligvis bør klubber fornye kontraktene minst 18 måneder før de går ut. Jo lenger de venter, desto mer øker faren for å miste spilleren gratis, noe som styrker agentens forhandlingsposisjon.

Lewandowski vet at om ikke Bayern lar ham gå nå, vil de miste ham gratis neste år.

Og som med PSG er ikke dette bare en finansiell smell for Bayern, men et ydmykende tap av prestisje. De store klubbene skal ha de beste spillerne. De skal definitivt ikke miste dem.

Og de skal i hvert fall ikke gjør det gratis.

Sagaen om Salah

Liverpool har fått smake på det samme. De har tre profilerte spisser med ett år igjen av sine avtaler. Sagaen om Mohamed Salah bare fortsetter, mens Sadio Mané vil bort nå, og kan dra til nettopp Bayern.

Her snakker vi om to av verdens største lag. Om selv ikke disse har kontroll over sine stjerner, hva kan lagene da gjøre?

Sannsynligvis vil trenden fortsette. Det pleide å være kontroversielt å bytte klubb gratis, men jo mer normalt det blir, desto mer vil det friste andre.

Rocco Commisso, eieren til Fiorentina, måtte selge spissen Dušan Vlahović billig i januar fordi han nektet å forlenge. Commisso er overbevist om at Vlahović og agenten kom til Fiorentina med plan om å dra videre gratis.

Om det blir slik, må klubbene nærmest forvente å miste sine stjerner for ingenting.

Men det finnes noen metoder de kan bruke.

Haaland-løsningen

Én er å inngå en utkjøpsklausul med spillere de vet vil ønske seg bort senere. Dortmund gjorde dette med Haaland, som nylig dro til Manchester City for 750 millioner kroner. Dette var et kompromiss som passet alle parter.

Siden summen var lav for en spiller som ham, fikk Haaland frihet til å velge sin neste klubb.

Og Dortmund slapp å miste ham gratis.

Klubber kan også inngå lange kontrakter. Haaland skrev under for fem år i City, mens Liverpool ga sin nye storsignering Darwin Núñez en avtale på seks år.

En tredje metode er å hente erstattere tidlig, og igjen er Liverpool et godt eksempel. De har lenge visst at de kunne miste sin angrepstrio gratis. Så for to år siden hentet de Diogo Jota. I vinter kjøpte de Luis Díaz, og nylig ble Núñez klar.

Nå kan de selge Mané og klare seg greit. De må ikke gi Salah hva enn han ønsker, slik PSG gjorde med Mbappé, fordi de har tre nye angripere i toppklasse.

Kanskje er det en lekse å lære for andre klubber. Det har lenge vært viktig å finne den beste måten å hente stjerner på.

Nå er det samme sant for hvordan man skal miste dem.