NRK Meny
Normal

«Vikingene» Erik og Magnus herjer i fransk rugby

Det engelsk-norske brødreparet Erik (33) og Magnus (29) Lund gjør livet smertefullt for rugbystjernene i en av Europas beste ligaer. De elsker hvert sekund - men det kjennes på kroppen.

Magnus og Erik Lund

Brødrene Magnus og Erik Lund har norsk far, er oppvokst i England og spiller nå proffesjonell rugby i en av Europas beste ligaer. Her er de avbildet i forbindelse med en reklameplakat før en storkamp med klubben sin Biarritz Olympique.

Foto: rlajusticia.com

Magnus Lund

Magnus Lunds oppgave for Biarritz er å sette knallharde taklinger i forsvar og løpe som en helt i angrep - her forsøker han å unnslippe Zebre-spillerens armer under H Cup.

Foto: GAIZKA IROZ / Afp
Erik Lund

Erik Lund er en av de beste til å stjele ballen etter line-out i rugby union.

Foto: GERARD JULIEN / Afp
Magnus Lund

Magnus Lund sender Bordeauxs Bruce Reihana ned i knestående.

Foto: GAIZKA IROZ / Afp
Erik Lund

Erik Lund er så god at han er invitert til å spille for Barbarians på sommertid. Det betyr at det blir vanskelig for nordmannen å prioritere landslagsspill for Norge. Her jubler han seier mot England med Barbarians.

Foto: PHIL COLE / Afp
– Jeg har blåmerker hele tiden, hver eneste uke. Det er ikke smertefullt når man spiller, men det er det etter kampen, sier rugbyspiller Erik Lund lattermildt til NRK.no.

Bror og klubbkamerat Magnus Lund (29) kjenner på de samme smertene før, under og etter hver eneste kamp for deres franske klubb Biarritz Olympique.

– Det er alltid skader i rugby. Det er alltid et sted i kroppen som gjør litt vondt. Det er sjelden man går til en kamp og føler seg 100 prosent, sier 29-åringen til NRK.no.

Norsk far

Brødreparet har norsk far, men er oppvokst i England. Erik ble født i Norge og har norsk pass. Lillebror Magnus er født i England og har britisk pass.

Dermed spiller ikke de to for samme landslag, men interessen for rugby plukket de opp på samme sted: Skolen i England.

– Skolen hadde et godt lag. Der fikk jeg utvikle meg. Det gikk etter hvert bra og jeg ble tatt ut til aldersbestemte landslag, forteller Magnus.

Dro til Frankrike

Magnus spilte rugby i England frem til han var 26 år, så fikk han et tilbud fra den franske klubben Biarritz.

– Det var ikke så mange engelske spillere i den franske ligaen på den tiden, men jeg ville fortsette karrieren i litt andre omgivelser. Det er en god mulighet for meg hos en tradisjonsrik klubb. Så jeg tok den, forteller Magnus.

Etter å ha vært i klubben i to år fikk han selskap av storebror Erik.

– Da jeg var på tampen av kontrakten min med Leeds, sa Magnus at laget hans trengte en spiller i min posisjon. Biarritz tok kontakt og jeg signerte, forteller storebroren.

Blant de beste trente

Dermed ble brødreparet klubbkamerater i en av Europas beste rugbydivisjoner - franske Top 14. Tross det nære slektskapet, har de to rugbyspillerne en ulik rolle i klubblaget.

– Jeg spiller i posisjonen som flanker. I forsvar er hovedoppgaven å takle motspillerne som har ballen og stjele den. I angrep handler det om å sørge for å beholde ballen i laget ved å være en støttespiller til løperekken, løpe fort og bryte gjennom forsvaret, forteller Magnus.

– De som spiller i min posisjon er ofte de best trente på laget. Det er mye løping, kontakt og taklinger. Vi er ikke de største spillerne, definitivt ikke sammenlignet med broren min, sier han og ler.

– Min jobb er å dytte

For mens lillebror gir mest juling til motstanderen i forsvar, er storebror Erik i sentrum av knuffing i begge ender av gressbanen.

– Det er ofte den største fyren på laget som er i min posisjon. Det er ikke så mye løping, men mye dytting og knuffing. Når jeg har ballen er min oppgave å løpe inn i kontakt for å trekke til meg forsvarere, og skape rom som de raske spillerne kan angripe i. Jeg får ikke mye rom, og i forsvar tar jeg de store smellene og harde taklingene. Det er mye kontakt, forteller mannen på 203 centimeter og 120 kilo.

– Det folk tradisjonelt tenker på når de hører rugby, er scrum. Siden jeg står midt i denne formasjonen, er min hovedjobb er å dytte der, sier han.

«Vikingen»

Med sine 190 centimeter og 99 kilo er heller ikke Magnus en liten mann, men det er ikke bare ekstra tyngde og høyde som får storebror Erik til å se litt mer mannevond ut.

33-åringen har et karakteristisk utseende med glattbarbert hode og langt skjegg. Sammen med hans røffe spillestil har det gitt ham kallenavnet «Vikingen».

– Det er vel et passende navn med tanke på skjegget. Det høres og ser riktig ut, sier 33-åringen og ler.

For god for landslaget

Broren med det norske passet har spilt landskamper for Norge, men landslagsspill er vanskelig å kombinere med proffoppholdet i Biarritz. Klubbspill er viktigere - både på grunn av nivå og inntekter.

– Jeg må betale regningene mine. Jeg forsøker å spille for det norske landslaget om sommeren, når vi ikke har klubbkamper, men da er jeg ofte skadet, sier Erik.

I tillegg til skadene har 33-åringen spilt for Barbarian, et lag som settes sammen av de beste spillerne i den franske ligaen for å møte landslag fra andre nasjoner.

For statistikken forteller at Erik er en av de beste til å stjele ballen fra motstanderlaget ved innkast, kjent som «line-out» på rugbyspråket.

– Det er en god følelse å være god på det. Line-outene er noe alle får med seg, siden det er stopp i spillet, det er så tydelig. Hopper du opp og stjeler ballen er det noe alle ser, sier 33-åringen.

Trosser smertene for lidenskapen

Tross skader, såre muskler og smertefulle opplevelser på rugbygresset, er det ingenting annet Lund-brødrene heller vil drive med.

– Du tenker ikke på smerten. Man nyter spillet. Det er dette jeg elsker å drive med. Det er flott å kunne ha det som jobb, sier Magnus.

– For meg er rugby den beste lagsporten. Det er 15 mennesker på hvert lag, og hver eneste spiller trengs for sine spesielle arbeidsoppgaver. Det er en plass for alle slags kroppsfasonger og typer. Alt faller sammen om en person ikke gjør jobben sin, sier Erik.

Kjemper i Europa-toppen

Biarritz er en suksessrik klubb i Frankrike. Denne sesongen deltok de blant annet i H Cup, som kan sammenlignes med mesterligaen i fotball. Å lykkes i rugbytoppen krever mange timers trening hver eneste uke.

– Treningsmengden varierer med opp mot fem timer daglig. Dess nærmere vi kommer helg og kampdag, dess lettere er treningen, forteller Magnus.

Den franske klubben klarte ikke å ta seg videre fra gruppespillet, og gikk dermed til finalespillet i Challenge Cup - som kan sammenlignes med europaligaen.

– Vi vant nylig kvartfinalen i England. Nå venter semifinale i slutten av april. Det blir en tøff kamp. Vi møter et av de beste lagene i Europa. Men vi har selvfølgelig mål om å vinne, sier Erik.

Den kampen spilles 27. april.

Siste nytt

Sendeplan

Kl. Program Kanal