«Utenfor banen har fotballen blitt ugjenkjennelig»

Det pleide å være så enkelt.

I lang tid var fotballklubber produkter av sine miljøer. De fleste spillerne var fra området, mens eierne gjerne var lokale forretningsmenn som elsket fotball.

Men den tiden er for lengst over. Trenger man en påminnelse, er det bare å skru på TV-en i kveld.

Kampen er RB Leipzig mot Paris Saint-Germain, eller om du vil: en energidrikk mot en oljeeksportør, et selskap mot en stat, business mot politikk.

På banen vil spillets regler være omtrent som de var for 100 år siden.

Men utenfor banen har fotballen blitt ugjenkjennelig.

Outsiderne

Leipzig og PSG er ikke de eneste eksemplene på moderne eierskap. De siste 20 årene har storlag over hele Europa blitt snappet opp av amerikanske kapitalister, russiske oligarker og kinesiske investorer.

Dette er imidlertid første gang at to såpass nye lag har kommet så langt i mesterligaen.

Det er ikke hokuspokus for en ny eier å føre en gammel storhet tilbake til toppen. I mesterligaen vinner de tradisjonelle stormaktene år etter år.

De siste to skikkelige outsiderne som har hevet pokalen, er Porto (2005) og Ajax (1995).

Selv disse to er blant tidenes mestvinnende lag fra henholdsvis Portugal og Nederland, med 63 ligatitler totalt.

Utover det har de største sjokkene blitt servert av Chelsea (2012) og Liverpool (2005), to av Englands mest historiske klubber.

Leipzig og PSG tilhører ikke denne tradisjonsrike eliten. De har ingen gullalder som strekker seg over flere tiår.

Og de har helt andre formål.

Til toppen på 11 år

Det mest ekstreme eksempelet er Leipzig, en klubb som har blitt et hatobjekt i Tyskland fordi den symboliserer storkapitalens inntredenen i fotballens verden.

Overalt i Europa bærer mange klubber logoer som viser datoen da de ble grunnlagt. Jo eldre desto bedre. En dato fra sent på 1800-tallet viser at «vi har alltid vært her».

Barcelona ble stiftet i 1899.

Bayern München ble stiftet i 1900.

Real Madrid ble stiftet i 1902.

Leipzig ble stiftet i 2009.

Selskapet bak Leipzig er Red Bull, som har blitt verdens største produsent av energidrikker i stor grad takket vært smart og aggressiv markedsføring. De sponser eller har sponset vindsurfing, skating, hanggliding, BMX. De eier Formel 1-laget Red Bull Racing.

Og selvsagt har de investert stort i det som er verdens mest populære sport.

Red Bull har ikke ønsket å sponse fotballturneringer. I stedet har de deltatt i dem. I 2005 kjøpte de den østerrikske klubben SV Austria Salzburg og døpte den Red Bull Salzburg. Det var der Erling Braut Haaland spilte i fjor høst.

• Les også: Haalands klubb er så kontroversiell at fansen lagde eget protestlag

I 2009 gjorde Red Bull det samme med SSV Mark Markranstädt, en klubb i tysk femtedivisjon. Laget ble hetende RB Leipzig. Hjemmebanen er Red Bull Arena.

Red Bull har vist seg som en av fotballens smarteste operatører. Ved hjelp av en tydelig spillestil, samarbeid mellom sine klubber og et av klodens beste speidernettverk, har de gjort Salzburg til Østerrikes beste lag og halt Leipzig til toppen av ligasystemet.

I Bundesliga denne sesongen kom Leipzig på tredjeplass. Nå er de altså to kamper unna å bli europamestere, 11 år etter at de startet opp.

Men først må de slå PSG, et lag som har andre interesser enn markedsføring.

Politiske hensikter

PSG drar fotballen inn i Midtøstens politikk. Mens klubben ble stiftet så sent som i 1970, kom starten på det «moderne» PSG enda senere, i 2011.

Det var da den ble kjøpt av staten Qatar.

Teknisk sett var den nye eieren Qatar Sports Investments, en del av Qatar Investment Authority. Den nye presidenten var Nasser Al-Khelaifi, styreformannen til investeringsfondet.

PSG har siden brukt enorme summer på stjerner som Zlatan Ibrahimović, Neymar og Kylian Mbappé.

Forbruket er del av en omfattende nasjonal strategi.

Qatar er et land med 2,9 millioner innbyggere og er søkkrikt på olje og gass. De siste 15 årene har staten investert svimlende summer i alt fra kunst til sport. Slike investeringer gjør Qatar mindre avhengig av olje og gass.

Men investeringene er først og fremst et redskap for internasjonalt diplomati og brobygging til stater, selskaper og sportsfans. Slik kan et knøttlite land bli en viktig nasjon internasjonalt.

Brobyggingen er blitt enda viktigere etter at en rekke land i Midtøsten – blant dem Egypt, Saudi Arabia og De forente arabiske emirater – startet en handelsblokade av Qatar i 2017.

I tillegg vil Qatar avlede verdens oppmerksomhet fra en rekke brudd på menneskerettigheter, og da spesielt bruken av utenlandske arbeidere som fratas frihet og rettigheter i bytte mot beinhardt fysisk jobbing dagen lang i uutholdelig hete.

En lignende strategi innen fotball brukes av Emiratene, hvor kongefamilien eier Manchester City.

• Les også: Fotballimperiet som vil erobre verden

Nylig prøvde Saudi-Arabia å få til noe lignende ved å kjøpe Newcastle, men avtalen gikk i vasken.

Listen over Qatars sponsoravtaler og arrangementer innen sport er lang. Innen fotballen er det mulig å gjøre en kjapp oppsummering.

Qatar skal arrangere VM i 2022. Qatar eier BeIN Sports, et TV-nettverk som har rettighetene til verdens største fotballturneringer i store deler av Asia og Nord-Afrika, samt Frankrike. Nettverkets styreformann er Al-Khelaifi.

Det statlige flyselskapet Qatar Airways sponser eller har sponset PSG, Bayern München og Barcelona.

Qatar arrangerte VM for klubblag i fjor, da Liverpool vant, og skal arrangere det igjen i år.

I tillegg arrangerer Qatar treningsleirer for europeiske storlag i Doha. Bayern var der i januar i fjor.

Toppen av denne kransekaken er VM. Etter det kommer PSG.

Målet er mesterligaen

PSG har for lengst blitt for gode for fransk fotball. Før eierskiftet og oljepengene hadde klubben vunnet to ligatitler på 41 år.

Nå har de vunnet syv titler på åtte år.

Da de vant fire av fire turneringer i Frankrike denne sesongen, hevet man knapt et øyenbryn.

Men dominans i Frankrike er ikke Qatars endelige mål, likesom suksess i Tyskland ikke er nok for Red Bull. Begge vil ha en større type PR. De vil bli sett, og aller helst beundret, av hele verden.

Og da finnes det ikke noe bedre enn å vinne den største klubbturneringen i verdens mest populære sport.

Om Leipzig eller PSG vinner mesterligaen, vil klager om alt som er galt med «moderne fotball» sitte løst. Ingen av oss ble forelsket i denne sporten på grunn av markedsføring og politikk.

Men alt tyder på at slike interesser er kommet for å bli. Trenden er kommet for langt til at den nå kan reverseres.

Når to store rivaler møtes, sies det ofte at kampen handler om langt mer enn fotball.

Det samme kan sies om kveldens kamp. Dessverre.