Det var sesongens største kamp, så Laurent Blanc valgte like greit å vrake sin gode, gamle 4-3-3-formasjon til fordel for et 3-4-1-2-system som spillerne aldri før hadde brukt.
Trekket kunne gjøre ham til geni eller syndebukk. Det ble det sistnevnte.
For et øyeblikk å eksperimentere med ny taktikk. Helt siden Qatar Sports Investments, som eies av den qatarske staten, tok over Paris Saint-Germain i 2011, har det store målet vært å vinne mesterligaen.
Siden Blanc ble ansatt i 2013, har de tapt i kvartfinalen mot Chelsea og Barcelona.
I går hadde de en gyllen mulighet, og med et lag som har virket bedre enn noen gang. PSG vant ligaen i mars og leder tabellen med 28 poeng.
Selv i 2-2-kampen hjemme mot Manchester City skapte de en rekke sjanser og brant et straffespark uten å spille spesielt bra.
Sliter mot de store
Dessuten har City vaklet hele sesongen. De lyseblå ligger 15 poeng bak Leicester med én kamp mindre spilt, og har tatt ni poeng på 13 ligakamper mot lag på øvre halvdel denne sesongen.
De har også tapt mot alle topp-seks lagene de har møtt hjemme.
Riktignok manglet Blanc playmakeren Marco Verratti (skadet) og energiske Blaise Matuidi (suspendert) i går. Og da Thiago Motta ble skadet før pause, sto treneren uten hele førstevalget på sentral midtbane.
Samtidig er det grenser for hvor mye sympati man kan ha for et lag med slike ressurser. Midtbanetrioen som avsluttet kampen – Adrien Rabiot, Javier Pastore, Ángel Di María – kostet mer enn 100 millioner euro til sammen.
Den taktiske tabben
I tillegg nytter det lite med stjerner om strategien er feil, og Blancs nye system var en fiasko. PSG hadde ballen mye, men angrepene var upresise og klumpet seg til i midten. Innen pause var bortelagets eneste skudd et Zlatan Ibrahimović-frispark fra 30 meter.
Det hjalp heller ikke at Blanc brukte Serge Aurier i forsvaret.
Ivorianeren hadde knapt spilt etter å ha blitt suspendert fra førstelaget i februar grunnet en skandaløs video hvor han latterliggjorde Blanc, Ibrahimović og andre lagkamerater.
Mot City spilte han et par hårreisende feilpasninger på egen halvdel. Han ble byttet ut etter en time.
Før det skjedde hadde Motta blitt skadet, så Blanc vridde om til 4-3-3. Sergio Agüero hadde allerede brent et straffespark. Den taktiske endringen kom ikke et minutt for tidlig.
Tok ansvaret
Likevel var det ikke nok. Før Kevin De Bruyne scoret 14 minutter før slutt, hadde PSG ikke skapt noe bedre enn en heading fra Thiago Silva som gikk rett på Joe Hart.
Blanc hadde kastet innpå offensive spillere som Pastore og vingen Lucas Moura, men flyten og forståelsen fremover var så fraværende at en begynte å lure på hva PSG egentlig hadde gjort på treningsfeltet den siste uken.
Til tider virket det som om stjernene aldri før hadde spilt med hverandre.
– Selvsagt er jeg ansvarlig, det er jeg som velger laget og strategien, sa Blanc etter tapet.
Nå gjenstår det å se hvordan PSGs eiere reagerer. Blanc vet godt at ligatittelen er en selvfølge med et slikt lag, og at det er mesterligaen som må vinnes.
Etter denne fadesen, kan han ikke klage om han ikke får en sjanse til.