«Mye tyder på at Chelsea-spissens største problem sitter mellom ørene»

Spanjolen startet sesongen med seks mål på seks ligakamper. Innen slutten av september var han delt toppscorer i ligaen, med ett mål hvert 76. minutt. 25-åringen hadde også funnet nettet mot Italia og Atlético Madrid.

Så forsvant han. Ingen har sett ham siden.

I stedet ser «Morata»-drakten ut til å ha gått til en dobbeltgjenger, eller en fan som har vunnet en konkurranse. Selv ballguttene på Stamford Bridge kunne scoret like mange mål som Morata har gjort i sine siste 10 kamper. Null, for å være presis.

Det er unormalt for et slikt talent å nærme seg 10 timer på banen uten mål. Selv de beste kan miste formen, men de slår stort sett tilbake kjapt.

Når Morata først har motvind, kan det av en eller annen grunn ta lang tid før den snur.

Bom, bom, bom

Såpass lenge har Morata slitt, at man nesten kan glemme at han faktisk er en god spiller. Han er fortsatt en ideell spiss for Antonio Contes system. Men selvtilliten er på bunn.

Tre måneder har gått siden Morata sist scoret, mot Brighton 26. desember. De neste kampene brente han fete sjanser mot Stoke og Arsenal. På benken skrek Conte ut i fortvilelse. I de siste fem oppgjørene har Morata fått tre gule og ett rødt kort, blant annet for munnbruk og filming.

Grunnen til at Morata forsvant i september, var en ryggskade han fortsatt sliter med. Han har startet én av de siste fem ligakampene. Det hjelper heller ikke at han aldri var fast i Real Madrid eller Juventus: Han har allerede spilt flere minutter denne sesongen enn i noen annen. Den høye belastningen er uvant.

Likevel kan ikke det fysiske alene forklare hvorfor Morata bommer og bommer, hvorfor touchet ikke sitter. Form handler også om mentalitet.

Og her har Morata vist svakheter før.

Hundre dager uten mål

Morata hadde en lignende periode i sitt andre år i Juventus, i 2015/16, på lån fra Real Madrid. Der gikk han 100 dager uten å score.

Han var ung og hadde forlatt hjemlandet. Han spilte ikke fast. Fremtiden var usikker, da Real Madrid kunne kalle ham tilbake. En dag, etter en elendig treningsøkt, spurte en av fysioterapeutene hva som var galt. Morata begynte å gråte.

– Folk tror vi er maskiner, sa Morata i et intervju med The Guardian i fjor.

– De forstår ikke at det nesten alltid ligger et slags personlig problem bak dårlig form. Vi har følelser, vi gjør feil. Vi er mennesker.

Morata hadde selvsagt rett. Men de beste spillerne klarer ofte å stenge ute slike faktorer. Gianluigi Buffon sa at Morata kunne bli en av verdens beste, om han bare hadde en sterkere mentalitet.

Lar seg påvirke

Til slutt kom Morata tilbake på sporet, men situasjonen ga grunn til bekymring for hvordan han ville reagere ved neste måltørke. Nå er han her igjen. Han er eldre, gift, spiller fast og har en femårskontrakt.

Likevel har han mistet formen helt.

Vondt ble til verre for Morata da en nær venn døde i en bilulykke sent i januar, men Moratas formsvikt startet lenge før det. Da han pratet med The Guardian, sa han at han lar seg påvirke av journalister, fans og direktører som kritiserer ham når han ikke scorer.

Denne uken siterte The Telegraph kilder i Chelsea som hevder at Morata ofte klager på ting.

Det er ikke denne mentaliteten man forbinder med en toppspiss.

Overnaturlig selvtillit

Og slikt gjør seg gjeldende foran mål. I intervjuet sa Morata at han av og til går hjem og ser sine kamper i reprise. Så ser han sjansene han fikk.

– Jeg tenker: Hvordan kunne jeg bomme der? Det påvirker deg, sa han.

Igjen er kontrasten til de beste stor. I januar siterte Independent-journalisten Miguel Delaney den tidligere spissen Chris Sutton, som snakket om Alan Shearer og Henrik Larsson, to legendariske målscorere. Sutton beundret duoens mentalitet: Samme hvor mange sjanser de brente, var de alltid overbevist om at de kom til å sette den neste.

De hadde en slags overnaturlig selvtillit. Det samme går igjen hos de beste spissene nå.

• Les også: Myten om superspissenes sjette sans

Mentalt sterkest i verden

Harry Kane har jobbet knallhardt med sin mentalitet. Da kritikerne kalte ham en døgnflue, brukte han skepsisen som motivasjon. Et av prinsippene han følger på banen, ifølge et intervju han ga i 2015, er at om han brenner en sjanse, vil sjansen minke for at han brenner den neste.

To bommer på rad er statistisk sett sjeldnere enn én, tenker Kane.

Man kan si at Kane tar feil. En bom kan svekke selvtilliten, som gjør at man bommer igjen. (Spør bare Morata). Dette er imidlertid irrelevant så lenge Kane genuint tror han har en fordel ved neste sjanse. Slik vinner han på en måte over sin egen hjerne.

Treneren hans, Mauricio Pochettino, skrev i en bok i fjor at Kane har blitt en «kriger».

– Jeg snakker ikke om ferdigheter, men om den helt essensielle mentale styrken man trenger for å bli værende blant eliten. Jeg mener Harry Kane er den beste spilleren i verden med hensyn til mental styrke, viljekraft og iherdighet, skrev Pochettino.

• Les også: Hvorfor var det ingen som så Kane komme?

Bare vent til helgen...

Også Sergio Agüero spiller som om han vet han vil sette neste sjanse. Frank Lampard fortalte en gang at Agüero var en av spillerne i Manchester City som fikk flest bøter. Da trenerne straffet Agüero, sa argentineren følgende:

– OK, null problem. Bare vent til helgen. Da scorer jeg et hat-trick, og så vil alle være fornøyde.

– Han er en veldig selvsikker fyr, sa Lampard.

Så har vi Mohamed Salah. Den egyptiske vingen slåss om toppscorertittelen i sin debutsesong for Liverpool. Formen hans har overrasket alle – utenom mannen selv.

– Jeg vil ikke virke arrogant, men, ja, jeg forventet det, har Salah sagt til FourFourTwo.

Morata kunne trenge en slik mentalitet. Han har de tekniske ferdighetene. Om han får hodet på plass, som Buffon sa, han kan havne blant de beste.

Kanskje er et forløsende mål alt han trenger.