«Mourinho har ført United inn i en blindvei»

Det er aldri et godt tegn når man må referere til fortiden for å forsvare seg.

Da José Mourinho forlot pressekonferansen etter 3-0-tapet for Tottenham på Old Trafford, holdt han opp tre fingre for å minne om hvor mange ganger han har vunnet Premier League sammenlignet med resten av trenerne i ligaen.

– Meg tre, dem to, sa Mourinho.

Dessverre er det også fortiden som forteller oss hvor dette sirkuset bærer hen. Alle symptomene som pleier å oppstå i Mourinhos tredje år er allerede til stede: Interne konflikter, misnøye om overganger og et lag som ser ut til å kollapse.

Da dette skjedde i Chelsea i 2015, ble Mourinho sparket før jul – med laget ett poeng unna nedrykksstreken. Nå begynner tvilen å spre seg i Manchester United.

Men om United vurderer å kvitte seg med Mourinho, er heller ikke det enkelt.

Ny kontrakt

Grunnen er at Uniteds visepresident Ed Woodward, som i praksis er klubbens daglige leder, ga Mourinho ny kontrakt i januar. Mourinho var allerede den best betalte treneren i Premier League sammen med Pep Guardiola, med en ukelønn på 2,7 millioner kroner.

Den nye avtalen, som strekker seg frem til 2020, ga Mourinho visstnok en lønnsøkning.

Så om United nå gir ham sparken, vil de måtte betale en liten formue i kompensasjon.

I en ideell verden hadde et trenerskifte vært uaktuelt for Woodward uansett. Han hadde gitt Mourinho full tillit samme hvor dårlige resultatene ble, noe som tross alt bare skulle mangle i kjølvannet av en ny treårskontrakt.

Men i ettertid har ting funnet sted som kan tilsi at Mourinho ikke har full støtte hos Woodward.

Woodwards veto

Ta for eksempel Uniteds oppførsel på overgangsmarkedet i sommer. Mourinho klaget over at han kun hadde fått én ny spiller som kunne gå rett inn på laget – midtbanespilleren Fred, fra Sjakhtar Donetsk – og krevde at Woodward hentet en ny midtstopper.

United ble lenket til en rekke navn. Med de største inntektene i bransjen hadde de råd til de fleste.

Så hvorfor hentet ikke Woodward inn noen som helst?

Svaret kom 9. august, like etter at markedet hadde stengt. En av Storbritannias mest respekterte fotballjournalister, The Guardians Daniel Taylor, skrev at Woodward hadde vært uenig i Mourinhos valg av spillere. Treneren hadde ønsket Toby Alderweireld, men Woodward mente det ikke ga mening å betale en halv milliard kroner for en spiller som blir 30 år i mars.

Mourinho ønsket også Leicester-stopperen Harry Maguire. Woodward mente Maguire ikke var stort bedre enn de spillerne United allerede har.

Åtte måneder etter å ha gitt Mourinho ny kontrakt, motsa altså Woodward sin egen trener.

Verste start på 26 år

På én måte hadde Woodward et poeng. Mourinho har allerede kjøpt to stoppere, Victor Lindelöf og Eric Bailly, til en verdi av rundt 650 millioner kroner. Og mens Alderweireld ville ha hjulpet Mourinho nå, ville United snart ha måttet kjøpe en ny stopper for å erstatte ham.

Med hensyn til Uniteds langtidsstrategi ga Mourinhos ønsker lite mening.

Samtidig er det et stort problem når treneren og den daglige lederen ikke deler samme filosofi. Woodward burde aldri ha gitt ham ny kontrakt om han ikke stolte på trenerens dømmekraft på overgangsmarkedet.

Flere skikkelser i United var imot Woodwards ansettelse av Mourinho i 2016. Vetoet i august fikk det til å se ut som om også Woodward nå var i tvil.

Siden det har United fått sin verste sesongstart siden 1992/93.

Hva tenker Woodward om Mourinho nå?

Skummel trend

Han bør være bekymret. Både i Chelsea i 2006/07 og i Real Madrid i 2012/13 hadde Mourinho en svak tredje sesong, med interne stridigheter og svake resultater i ligaen. Da han prøvde en ny tredje sesong i Chelsea i 2015/16, falt laget sammen som et korthus.

Det var vanskelig å sette fingeren på akkurat hva som var galt i Chelsea. Det eneste som ga mening, var at Mourinho nok en gang slet i år tre.

Nå ser historien ut til å gjenta seg i United.

Som i Chelsea er det lite å si på spillernes innsats, i hvert fall hos de fleste. Mourinho kan fint ha rett når han sier at stallen er på hans side. Men det er noe med laget som virker ødelagt. Forrige sesong vant United sine fem første ligakamper på Old Trafford uten å slippe inn mål.

Mandag gikk Mourinho på sitt største tap på hjemmebane noensinne, ifølge Opta.

Mourinho gir seg ikke

Hadde United hatt en annen trener, hadde situasjonen ikke virket like dyster. Alle kan gå på en smell av og til; det er nok av tid til å snu formen. Men når alt som skjer samsvarer med et negativt mønster som går som en rød tråd gjennom Mourinhos karriere, bør varsellampen lyse.

Alt tyder på at han har ført United inn i en blindvei.

Tro ikke at han vil si opp selv. Da han klappet til fansen etter kampslutt i går, spekulerte enkelte i om det var et adjø. Men om Mourinho sier opp, vil han ikke få full kompensasjon for kontrakten.

Om dette virker kynisk, er det verdt å huske at han tegnet ny kontrakt i sitt andre år både i Chelsea og Real Madrid, da laget spilte bra og han var i en sterk forhandlingsposisjon. Da ting så gikk skeis i år tre, fikk han en fet kompensasjon da han ble sparket. Chelsea ga ham og trenerstaben 89 millioner kroner. I Madrid, hvor han tjente mer, vil summen ha vært enda større.

Ingenting med dette tilsier at Mourinho ønsker sparken i United med vilje. Men finansielt sett gir det ingen mening å si opp.

Dermed er det opp til Woodward hvor lang tid Mourinho vil få.

Et fjernt håp

Woodward vil fortsatt håpe at Mourinho får det til. Kanskje finnes det en mulighet for at portugiseren motsier alle trender og får United tilbake på sporet.

Men klokken tikker for Woodward. United er allerede seks poeng bak teten. Manchester City er råsterke, Liverpool seiler opp som tittelkandidater, Tottenham overbeviser og Chelsea imponerer under Maurizio Sarri. Ingen av dem er preget av strategiske uenigheter og tvil rundt treneren.

Mens rivalene stormer fremover, faller United bakover.

Historikkens tale er klar: Det spørs ikke om United må begynne på nytt, men når. Inntil Mourinho har bevist det motsatte, vil hver uke representere et nytt steg i feil retning.