«Man trenger ikke være Petter Smart for å vinne alt som er i fotball»

Når et lag vinner den berømte «trippelen» – liga, cup og mesterliga samme år – skulle man tro at de hadde hatt en sesong som nærmest var perfekt.

For Bayern München er dette langt unna sannheten.

I november var Bayern i krise. Klubben som hadde vunnet syv ligatitler på rad, lå på fjerdeplass i Bundesliga etter å ha tapt 5–1 mot Eintracht Frankfurt.

Fotballen var kjedelig, stjernene var misfornøyde. Trener Niko Kovač ble kastet på dør.

Det var da Bayern ansatte en fyr som få hadde hørt om utenfor Tyskland. Han var 54 år og hadde ikke trent et A-lag siden 2005. Bayern ga ham rollen på midlertidig basis, før de begynte å lete etter et mer profilert alternativ.

Tydeligvis visste selv ikke Bayern hvor god han var. Men nå er det ingen som tviler på Hansi Flick.

Tysklands assistent

Hvem er Flick? Hvor kommer han fra? Og hvordan klarte han å forvandle Bayern fra et kaotisk lag til et av historiens mest suverene mannskap i mesterligaen?

På mange måter ligger hemmeligheten i Flicks bakgrunn.

Som spiller var Flick midtbanekriger for Bayern sent på 80-tallet. Som trener tok han Hoffenheim opp til tysk tredjedivisjon, før han forlot klubben i 2005.

Da Joachim Löw ble trener for det tyske landslaget etter VM i 2006, ble Flick hans assistent. De neste åtte årene utviklet han og Löw en offensiv og ballbesittende spillestil som hjalp tyskerne med å vinne VM i Brasil i 2014.

Spesielt seieren i semifinalen mot Brasil (7–1) huskes for hvordan Tyskland kom med aggressivt press og et angrep som skylte over vertene som bølger.

Deretter ble Flick sportsdirektør for det tyske fotballforbundet, en rolle han sa opp i 2017. I fjor ble han assistent for Kovač.

Da han fikk sjansen som sjef for A-laget, fikk han endelig vise hva han kan.

Med hendene i lommene

Snart ti måneder senere har Flick gjort en forbløffende god jobb. La det ikke være tvil: Selv om Bayern har gode spillere, fortjener Flick mye av æren.

Noen sier at Bayern er så rike og sterke at de vinner kamper av seg selv. Carlo Ancelotti, som trente laget i 2016/17-sesongen, sa at de kunne vinne ligaen uten at de trengte å «ta hendene opp fra bukselommene».

Dette er delvis sant når det gjelder de tyske turneringene. Men selv ikke i Bayern forventer de at laget skal cruise til finalen i mesterligaen som om det var en cup for tyske bedriftslag.

Under Flick har Bayern vunnet 30 av 33 kamper. De har blitt tidenes første lag til å vinne alle sine oppgjør i mesterligaen.

De har smadret Tottenham (7–2), Chelsea (7–1 sammenlagt) og Barcelona (8–2).

De er blant de mest suverene vinnerne mesterligaen har sett. Kanskje de mest suverene.

Så hva er det Flick har gjort riktig?

Høyt press

Flick kjente allerede Bayern gjennom sin tid som spiller og assistent. Dette er mindre viktig i små klubber, men i svære institusjoner som Bayern, hvor press og intern politikk spiller en stor rolle, ga det Flick en betydelig fordel.

Videre har Flick innført en spillestil som er det motsatte av den Kovač sto for.

Kovač trente Bayern som om det var et smålag, med lavt press og defensivt fokus, noe som kjedet spillerne. Flick har brukt et høyt press og en ballbesittende angrepsstil som matcher Bayerns arroganse og ambisjoner.

Bayern har angrepet med begge backer og satt forsvarslinjen nesten på midtbanen. Selv mot Barcelona turte de å stå høyt.

Da de slo Barça 8–2, gjorde mange sammenligninger med Tysklands 7–1 mot Brasil. Det var ikke tilfeldig at Flick satt på trenerbenken ved begge anledninger.

Sist, men ikke minst, har Flick gjenopprettet harmonien i stallen. Han fremstilles som en strålende kommunikator som hører på spillerne og verdsetter dem. Det hjalp at Flick kjente mange av lederne i stallen fra sin tid med landslaget.

Slik har Flick forvandlet Bayern. På mange måter minner han om en annen trener som vant mesterligaen i sin første sesong med et A-lag: Zinédine Zidane.

Lar spillerne ha det gøy

Den store forskjellen mellom de to er at Zidane var legendarisk som spiller. Ellers er mye likt.

Zidane tok over Real Madrid i januar 2016. Han hadde aldri trent et A-lag, men han kjente kulturen i klubben via roller som spiller, direktør, assistent og trener for B-laget.

Forgjengeren hans var Rafa Benítez, som i likhet med Kovač hadde en defensiv stil som kjedet spillerne.

Da Zidane kom inn dørene med offensiv fotball, var det som om spillerne plutselig ble sluppet fri. De turte å prøve ting. De hadde det gøy. Med frihet til å angripe viste de seg fra sine beste sider, og bøttet inn mål.

Flicks fire første kamper endte 2–0, 4–0, 4–0 og 6–0.

Zidanes fire første kamper endte 5–0, 5-1, 1–1 og 6–0.

Snart pratet spillerne om hvor mye de koste seg under Zidane. De snakket om hvor god stemningen var blitt. Samtidig var Zidane opptatt av å rose alle andre utenom seg selv, likesom Flick har latt sine spillere ta æren.

Da keeperen Manuel Neuer ble intervjuet etter finalen i går, sa han at det aldri hadde vært like gøy å spille for Bayern som nå.

Bare dét sier mye om hvorfor Flick har lyktes.

Han er ingen Guardiola

Og kanskje er det slik man bør trene lag som Bayern og Real Madrid. Når spillerne er så gode, handler mye av jobben om å få dem til å kose seg.

Flick har ikke innført noen Guardiola-aktige formasjoner eller revolusjonerende prinsipper. Han har ikke prøvd å være en oppfinner. I stedet har han holdt seg til 4-2-3-1 og har stort sett brukt de samme spillerne uke etter uke.

Man trenger ikke være Petter Smart for å vinne alt som er i fotball.

Tiden vil vise om Flick klarer å kopiere Zidane, som fulgte opp sin første mesterligatittel med to nye triumfer i den turneringen. Enn så lenge kan vi slå fast at Flick, som Zidane, er en ideell trener for sitt lag.

Om de samme metodene vil fungerer andre steder, i et annet land, i en annen klubbkultur, er mer usikkert. Men det trenger ikke Flick å bry seg om nå.

Det blir nok en stund til før Bayern leter en ny trener igjen.