«Kanskje et dårlig forbilde - men innstillingen må beundres»

Av og til kan man finne storhet selv i de svakeste prestasjoner. Og man finner ikke så mange verre enn Cristiano Ronaldos opptredener mot Island og Østerrike.

Hans 20 avslutninger er dobbelt så mange som noen annen spiller i EM med to kamper. Vi har sett feite sjanser, svake frispark, et brent straffespark.

Og null mål.

Det hjelper ikke at Ronaldo bærer nasjonens håp på sine skuldre. Portugal hadde hatt seks poeng nå om kapteinen hadde satt halvparten av sine sjanser. I stedet må de slå Ungarn for å være sikre på å unngå en skandaløs utgang i gruppespillet.

Midt oppi det hele har Ronaldo kommet med barnslige kommentarer om Island. Det gjorde at sympatien var begrenset etter marerittet mot Østerrike.

Deretter tok han mikrofonen fra en journalist og kastet den i vannet.

Ronaldo ble kalt egoistisk, klysete og respektløs. Og så videre.

Usmakelig

Det meste av dette var korrekt. Ronaldo er en elendig taper og har kommet med uttalelser de siste årene som er både pompøse og arrogante.

Til tider kan personligheten hans være usmakelig.

Mesterligafinalen i mai var et eksempel på hvordan han kan rette oppmerksomheten mot seg selv. Han var svak i 120 minutter, men tok den avgjørende straffen og stjal dermed overskriftene, før han rev av seg drakten idet fotografene gikk til verks.

Det er heller ikke feil å si at Ronaldo jakter individuelle priser. Carlo Ancelotti skrev nylig at Ronaldo «bryr seg mye om sine egne statistikker», og filmen som kom ut om Ronaldo i fjor antydet, at Gullballen hadde langt høyere verdi enn kollektive titler.

Kritikere liker å trekke paralleller med den mer ydmyke Lionel Messi, som i natt førte Argentina til finalen i Copa América.

Det er slett ikke vanskelig å forstå om Messi er mer populær blant nøytrale.

Bommet på alt

Samtidig er det mulig å skille mellom Ronaldo som person og idrettsmann. Og på en lignende måte kan man også analysere en prestasjon fra teknisk og mentalt perspektiv.

Teknisk sett var kampen mot Østerrike horribel. Men med hensyn til innstilling viste den hvorfor Ronaldo har blitt så spesiell.

Han ga nemlig aldri opp. Dette er ikke nødvendigvis en selvfølge når du har fyrt av 20 skudd uten hell; fallhøyden er stor som kaptein og stjerne i EM, og mindre spillere hadde gjerne gjemt seg bort, mistet troen eller fått selvtilliten skutt i fillebiter.

Ikke Ronaldo. Selv ikke etter sjansen fra 10 meter, lompeskuddet fra god posisjon, headingen fra corner rett på keeper, frisparket han smalt over, eller straffen han satte i stolpen.

Han fortsatte ved å heade inn et annullert mål. Han fyrte av på nytt utenfor boksen.

Om kampen hadde vart i 200 minutter til, hadde han fortsatt krevd ballen, tatt nye løp og testet keeperen.

En treners drøm

Denne holdningen hjalp ikke mot Østerrike, men den har ligget under alt Ronaldo har oppnådd. Det er derfor han har tre Gullballer og flere mål enn kamper for Real Madrid.

Et av de beste eksemplene kom i dagene før Manchester United skulle møte Chelsea i mesterligafinalen i 2008, da Ronaldo og treneren Carlos Queiroz terpet frispark med den nye kampballen.

I to hele dager fløy skuddene over og utenfor. Det virket som om Ronaldo aldri skulle mestre ballen.

Men på dag tre begynte han endelig å finne nettet.

– Lufttrykket er annerledes i alle baller og den der var et mareritt å finne ut av, men det viktigste var at Ronaldo aldri ga opp; selv ikke etter to dager uten hell, sa Queiroz til The Daily Mail.

– Det er dét som gjør ham en nytelse å trene. Jeg liker å si at det er ikke trenerne som motiverer han; det er han som motiverer oss.

Middelmådig avslutter

Denne innstillingen har drevet Ronaldos personlige utvikling. Han er ikke et naturtalent som Messi, men et sluttprodukt av ekstrem disiplin og pågangsmot som drives av personlige ambisjoner.

Dette kan kritiseres som egoisme. Det kan også hylles som målbevissthet.

Ser man på tallene, er ikke Ronaldo nødvendigvis alltid så effektiv. Denne sesongen hadde han 227 forsøk på mål i La Liga; nestemann på listen i de fem største europeiske ligaene var Gonzalo Higuaín (182) og Harry Kane (159).

Dette gjør Ronaldo til en langt svakere avslutter enn spillere som Gareth Bale, Luis Suárez og Antoine Griezmann i 2015/16.

Det at han likevel scoret 35 ligamål på 36 kamper, skyldtes at han prøvde så ofte.

Helten

Man kan si at dette ikke nødvendigvis er bra for laget. Ronaldo skyter ofte når han kunne ha sentret, og krever mye service rundt seg.

Men dette har også reddet lagkameratene, både for Real Madrid og Portugal.

Ta landslaget. I EM i 2012 hadde Ronaldo fyrt av 10 skudd i de to første kampene uten hell, før han senket Nederland med to mål i tredje kamp og scoret vinnermålet i kvartfinalen mot Tsjekkia.

Portugal hadde sannsynligvis ikke nådd VM i Brasil om ikke Ronaldo hadde scoret fire mål i playoff-kampene mot Sverige, inkludert et hattrick i bortekampen, som var en av de råeste kontringsprestasjonene europeisk fotball har sett de siste årene.

Glem heller ikke veien til Frankrike, hvor Ronaldo scoret fem av lagets 11 mål. Da det sto 0-0 i Danmark etter 90 minutter, hadde han allerede skutt utenfor på en kontring og bommet alene med keeper.

Nesten fem minutter på overtid steg han til værs og headet inn vinnermålet.

Har fortsatt tillit

Det er slike kamper som gjør at Portugal beholder tilliten til sin kaptein.

– Han vil fortsette å ta frispark og straffer. Vi har én som setter eksempelet for landet vårt, og vi elsker ham virkelig. Portugiserne elsker Cristiano, sier trener Fernando Santos.

Santos hadde sannsynligvis vært mer bekymret om Ronaldo ikke hadde kommet til sjanser i det hele tatt.

Det er ikke unormalt for Ronaldo å ha håpløse enkeltkamper, og så lenge konsentrasjonen og drivkraften er den samme, vil han alltid være farlig.

Så får det bare være at personligheten skaper – og fortjener – kritikk. Ronaldo kan fint omtales som et dårlig forbilde for sine utspill og sin selvopptatthet.

Men det betyr ikke at innstillingen som individuell idrettsmann ikke kan beundres. Selv når ballen ikke vil i mål.