«Han er den viktigste spilleren på et lag fullt av superstjerner»

I fotballens verden står enkelte bidrag klarere frem enn andre. Susende taklinger, strøkne langpasninger og spektakulære sololøp brenner seg fast i hukommelsen som konkrete bevis på stjernenes storhet og deres verdi for laget.

Slike involveringer lar seg oversette i hovedstatistikker som mål og målgivende. Men hva med det som ikke lar seg måle like enkelt?

Tanken har lett for å dukke opp når man ser at David Silva har blitt kvitt sin ankelskade og er klar til Manchester Citys bortekamp mot Stoke. Det kan bli hans første ligakamp fra start siden oppgjøret mot Newcastle 3. oktober.

Allerede tirsdag var 29-åringen tilbake i lagoppstillingen da City slo Hull 4-1 i kvartfinalen i ligacupen. «Det er veldig viktig for oss å ha ham tilbake, fordi det er ikke lett å erstatte David», sa Manuel Pellegrini, og la til:

«Selvsagt spiller laget bedre når han er der».

Silva = tre poeng

Den siste setningen var neppe ment som et taktisk poeng, men chileneren hadde nok heller ikke protestert om journalistene i etterkant hadde satt «laget» i kursiv. Selv om flere analytikere i britisk medier har hyllet Silva opp gjennom årene, virker det fortsatt verdt å presisere hvor fundamental han er for Citys angrepsspill.

En kan begynne med Citys ligaresultater denne sesongen med og uten Silva. De ser slik ut:

Med Silva fra start

Seire-uavgjort-tap: 5-0-0

Mål for-mot: 16-1

Mål for-mot i snitt per kamp: 3,2-0,2

Uten Silva fra start

Seire-uavgjort-tap: 4-2-3

Mål for-mot: 14-13

Mål for-mot i snitt per kamp: 1,5-1,4

Dette er en noe enkel sammenligning, men den er ikke tilfeldig. Silva spilte de fire første kampene og City vant samtlige uten å slippe inn mål. De knuste West Bromwich 3-0 på The Hawthorns, slo Chelsea 3-0, Everton 2-0 borte og Watford 2-0. Så ble Silva skadet og formen forsvant. Den eneste andre kampen han har startet var den mot Newcastle, som City vant 6-1.

Rasjonelt pasningsspill

Hvorfor er Silva så viktig? Fordi han fungerer som et knutepunkt i Citys angrep. Og fordi ingen andre i stallen er kapable til å gjøre det samme.

Vi vet at Silva er hovedplaymakeren i Pellegrinis 4-2-3-1, enten i sin favorittrolle bak spissen eller som en kant som trekker inn i banen. Han søker konstant små flater i mellomrommet hvor han kan få ballen i beina, vende opp og spille stikkpasninger. Disse varierer som regel mellom leveranser som sender spillere rett på mål, eller som hjelper laget med å komme rundt langs kantene.

Denne rollen har gitt Silva ett mål og seks målgivende denne ligasesongen. Ikke dårlig. Likevel er måten han påvirker kollektivet på enda viktigere.

Det lille geniet tilhører nemlig en kategori midtbanespillere som styrer angrepsspillet på en mer indirekte måte. Tenk Luka Modrić og Sergio Busquets. De spiller ikke kun enkle eller ambisiøse pasninger, men en blanding. De holder ballen i laget, men finner samtidig alternativer som både er konstruktive og trygge. De er kloke og rasjonelle. Blant de utallige mulige løsningene finner de ikke den letteste eller den vanskeligste, men den beste.

Dette er en kunstform. Pasningene er ikke nødvendigvis de som avslutter angrepene, men gjerne de som starter dem. Det kan være en forløsende tversoverpasning til en ledig sideback; en stikker i mellomrommet som bryter et helt pressledd; et veggspill som sender en kjapp ving avgårde langs krittlinjen.

Silva service

Mens dette er en kvalitet som ofte tilhører dyptliggende pasningsspillere, gjør Silva noe lignende høyere i banen. Spesielt når han spiller like bak spissen, vandrer han fra kant til kant og danner små trekanter mellom backene, vingene og spissen.

Disse små involveringene gir City en egen dimensjon i banens siste tredjedel, fordi ingen andre spillere har oversikten, teknikken og fotrappheten til å operere med samme presisjon i så små rom. Silva trenger kun en halv meter for å motta ballen. Han kan snu på en femøring. Han har full oversikt. Plutselig har medspillerne et pasningsalternativ som åpner opp nye vinkler og kombinasjoner i de trange sonene hvor de farligste angrepene ofte finner sted.

Verdien av dette for Citys angrepsspill kan knapt overvurderes. Silva er, som Gary Neville én gang sa, «limet som holder det hele sammen».

Involveringene er ikke sporadiske. Silva er nummer tre på Citys liste over antall pasninger per ligakamp denne sesongen, marginalt bak Fernandinho og Nicolás Otamendi. Forrige sesong fullførte kun Eden Hazard flere pasninger i banens siste tredjedel.

To ulike playmakere

Det gunstige for Pellegrini er at Silvas ballfordeling komplementerer de mer direkte ferdighetene City har i stallen. Spesielt farten til Raheem Sterling, Jesús Navas og Sergio Agüero.

Det mest interessante eksempelet er Kevin De Bruyne. Belgieren, som er en annen type playmaker, har skapt flere sjanser per ligakamp enn Silva siden han ble hentet fra Wolfsburg i august, med 3,3 mot 2,8. Men Silva har fullført 59,3 pasninger per ligakamp, sammenlignet med 48,6, og har en treffsikkerhet på 88.7 prosent sammenlignet med 78.2 prosent.

Disse tallene forklarer hvorfor De Bruyne sto bak 10 mål og 20 målgivende i Bundesliga forrige sesong. Pasningsvalgene er ambisiøse. Når han lykkes, skapes sjanser.

For sin del foretrekker Silva pasninger han vet vil nå frem, noe som fører tilbake til poenget om balansen mellom lette og vanskelige valg. Sammen tilfører disse to spillerne en gunstig blanding av kortere pasninger og en mer direkte stil. En av tingene som skiller dem er at De Bruynes bidrag lettere kan verdsettes isolert sett, mens Silva i større grad på bedømmes på hvordan han hever sine offensive lagkamerater.

Nettopp derfor er det så interessant å se Citys resultater med og uten Silva. Pellegrini vil være lettet over å ha tilbake sin største nøkkelspiller.