Kommentar

«El Niño»

Jeg er 15 år og drikker cava for første gang. En eldre mann ved navn Miguel, som vanligvis er en nokså sindig barberer, roper og hoier. Slår de grønne vinduslemmene opp og skriker «goooool» ut på gata. Folk roper tilbake.

SPORT SOCCER WORLd

HELTEN: Fernando Torres, her under aksjon under VM i 2006, gjorde artikkelforfatter Maria Knoph Vigsnæs fotballinteressert.

Foto: ALESSANDRO BIANCHI / REUTERS

Men så vinner de ikke likevel.

Miguel setter seg bestemt ned i sofaen og sier ikke mer den kvelden. Spania kom ikke videre fra åttendedelsfinalen mot Frankrike i VM i Tyskland i 2006. Vinduslemmene lukkes igjen.

FBL-EURO-2008-GER-ESP-MATCH 31

FORBILDE: Fernando Torres, her etter triumfen i 2008, er artikkelforfatterens store forbilde.

Foto: FRANCK FIFE / AFP

Det skulle snart endre seg.

Jeg tuslet hjem fra de spanske naboene, med noen slurker cava i hodet og en buldrende følelse i magen.

Hjem til en familie som mildt sagt ikke er så veldig interessert i fotball. Mamma spurte en gang hvor mange keepere det var i mål, og insisterer i ettertid på at det var tull – noe mange betviler. Mens pappa så vidt klarte å svare henne på hvor mange det var på banen.

Det stod sjelden, om ikke aldri, på fotball i stua hjemme, – med ett unntak – når det var verdens- og europamesterskap. Det var liksom noe helt annet sa de. Det var så mye mer en fotball, sa pappa.

For meg betød mesterskap to ting – sommerferie i Spania og Fernando Torres.

Annenhver sommer satt jeg på tuppen av skinnsofaen til de spanske sommernaboene mine Hild og Miguel, og så på Villa, Silva, Iniesta og Torres briljere. Jeg kopierte spanjolenes oppgitte gestikulering og spanske gloser. Fulgte nøye med når han med den blonde luggen entret banen. Og tok en ekstra stor slurk av alkoholen, jeg fikk smugservert av Hild, da han scora.

Det var noe mystisk med han, nesten litt sånn guddommelig, syntes jeg.

Maria Knoph Vigsnæs

FERNANDO-FRELST: Maria Knoph Vigsnæs er reporter i NRKs nyhetsavdeling, og sport er ikke noe hun sysler med til vanlig. Men så var det Fernando, da.

Foto: Kim Erlandsen / NRK

Jeg innbilte meg at jeg lot meg begeistre av spensten, den lille skruen på ballen før den traff mål, kraften i spurten.

Men egentlig var det kanskje de brune øynene og det blonde, fargede, håret. Den lille harry hanekammen eller hippiestrikken – den ville gleden da han fikk ballen i målnettet rett før ekstraomgang. Kanskje var det fordi han lignet litt på Legolas som jeg også forgudet på den tiden.

Jeg fulgte i hvert fall med på hver minste bevegelse. Selv om han aldri var mesterskapets beste spiller, var det han de kalte «El Niño» som gjorde meg interessert i fotball.

Jeg hadde en drøm om at vi plutselig en sommer skulle møtes på gata. Når han var hjemme eller på ferie etter EM-gull, og jeg liksom kom slentrende helt tilfeldig forbi, og så var det kjærlighet ved første blikk.

Jeg kan fortsatt huske skuffelsen da jeg googlet Torres + kjæreste, for øvrig det første googlesøket jeg kan huske, og fant ut at han var sammen med barndomskjæresten sin.

Fernand Torres, 08-trofe

KONGEN: Torres etter EM-finalen i 2008.

Foto: FRANCK FIFE / AFP

Like fullt skrek jeg «vamos vamos» i 2008, 2010 og 2012. Cava-glassene fra Miguel ble mer sjenerøse – og de røde og gule flaggene i den lille stuen flere.

For jeg hadde valgt riktig tidspunkt å bli Spania-supporter. Det skal sies at jeg ikke ble en sånn høylytt en, som kjøpte masse effekter og var ihuga fan også hjemme i Norge. Få venner visste om den lille lidenskapen om sommeren på tuppen av naboenes sofa i Palma. Men jeg nølte aldri med å følge strømmen av varm luft og glade mennesker nedover de mørklagte gatene som alltid førte til en plass, bade i fontenene og juble med tusenvis av opprømte spanjoler da «vi» vant. Gå smilende hjem med tusen sommerfugler i magen.

For vant det gjorde vi, da jeg var 17, 19 og 21 år. En hel ungdomstid med bading i spanske fontener med elleville spanjoler som slapp alt de hadde av fortvilelse over korrupsjon og finanskriser i vannet under våte flagg. Det ble forventet at Spania skulle vinne på banen.

Og jeg skjønte sakte, men sikkert at fotballglede ikke handlet om å kunne alle navn og kamper, eller historie og statistikk opp gjennom tidene. For det kunne, og kan jeg, fortsatt ikke.

For meg var fotballglede å hyle, heie og løpe. Tilhørigheten til noe som gjorde folk like lykkelig som ulykkelig – glade som sinte. Den barnslige lykkerusen av å glede seg over det samme som folk jeg ikke skjønte språket til, eller visste hvem var, men som jeg like fullt lot meg løfte opp i luften av. Samholdet.

Noen vil kanskje kalle meg en medgangssupporter. Men gnisten startet ikke under EM i 2008, den startet med den blonde luggen til Torres.

SOCCER-WORLD/ Spain's Torres holds the World Cup trophy after the 2010 World Cup final soccer match between Netherlands and Spain at Soccer City stadium in Johannesburg

MESTER: Fernando Torres – uten den lyse luggen – ble verdensmester med Spania i 2010.

Foto: KAI PFAFFENBACH / Reuters

Siste nytt

  • Gull til Vilde Nilsen

    Vilde Nilsen tok gull på 7,5 km langrenn i para-VM søndag. Hun var 10,3 sekunder foran ukrainske Liudmila Liashenko. Oleksandra Kononova ble nummer tre.

    – Jeg er stolt og rørt og hadde alle følelser på en gang, sier hun.

    Birgit Skarstein sikret også en medalje da hun tok bronse på 5 km sittende på den første dagen av para-VM i Prince George i Canada.

    Vilde Nilsen
    Foto: Norges Skiforbund
  • Strålende Moen-comeback i Monaco

    Sondre Nordstad Moen løp søndag for første gang siden EM i sommer. Der løp han inn til 13,36 og andreplass på fem kilometer gateløp i Monaco.

    Det er den beste tiden på distansen noensinne, melder Norges Friidrettsforbund.

    Sondre Moen
    Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
  • VM-bronse til Skarstein

    Birgit Skarstein gikk inn til bronse på første dag av Para-VM i Prince George i Canada. Hun var ett minutt bak Oksana Masters (USA) som tok gullet.

    – Utrolig kult, det var et skikkelig jobbeløp. Jeg hadde en klar taktikk, og det gikk fint, sier hun.

    Birgit skarstein
    Foto: Norges Skiforbund

Sendeplan

Kl. Program Kanal