Den arbeidsløse «galningen» som preger Premier League

Pep Guardiola er ikke kjent for å kaste bort tiden sin. Så det var noe spesielt på gang da han tok flyturen på elleve timer til Argentina og kjøreturen på 300 kilometer fra Buenos Aires til Rosario kun for å ta en prat om fotball.

Mannen han skulle møte var Marcelo Bielsa, en av de mest originale trenerne i nyere fotballhistorie.

Det høres rart ut, for Bielsa har ikke vunnet spesielt mye. Utenom et par titler i hjemlandet Argentina består CV-en stort sett av et skuffende VM med landslaget samt opphold med Athletic Club, Marseille og det chilenske landslaget.

Men som teoretiker er «El Loco» en gigant. Flere meritterte trenere regner seg som «disipler» av 61-åringen. Blant dem er Manchester City-trener Guardiola og Tottenham-trener Mauricio Pochettino, som møtes til dyst søndag ettermiddag.

– Det er ingen tvil om at han har hatt en effekt på meg, sa Pochettino om Bielsa i 2011.

– Han er for øyeblikket den beste treneren i verden, sa Guardiola i 2012.

Hvem er denne mannen, som aldri har vært i Premier League, men som likevel preger ligaen i så stor grad?

Bielvas bunker

Bielsa kalles ikke gal uten grunn. Han er intens, karismatisk, gir aldri intervjuer, og har arbeidsvaner som grenser til vanvidd.

Han vokste opp i Rosario – hjembyen til Lionel Messi – i en familie bestående av politikere og advokater. Den arvede arbeidskapasiteten ble fort rettet mot fotball: Da han tok over et universitetslag i 20-årene, så han visstnok 3 000 spillere før han tok ut en tropp på 20.

Senere ble han ansatt i akademiet til Newell’s, hvor han speidet etter talenter landet rundt ved å kjøre 8 000 kilometer i en Fiat 147. Ifølge forfatteren Jonathan Wilson var årsaken at han var redd for å fly.

Da Bielsa senere fikk jobben som landslagssjef, buret han seg inne i et hus og studerte video 12 timer om dagen. Det eneste selskapet han hadde var en eldre dame som sørget for at han spiste og holdt seg ren. Familien holdt seg i Buenos Aires.

Slike rutiner har gjort Bielsa til en slags professor. Han kan nærmest alt av fotballteori, og må ha bygget opp et av verdens største fotballbibliotek. Da han trente Argentina i VM i 2002, tok han for eksempel med seg 2.000 videokassetter.

Fyrverkeriet

Selve spillestilen Bielsa er kjent for er inspirert av «total-fotballen» til Nederland og Ajax på 1970-tallet, hvor Johan Cruyff & Co presset høyt og byttet posisjoner.

Men da Bielsa selv tok over førstelaget til Newell’s i 1990, tok han modellen i en ny retning.

Den defensive delen var enkel: Løp som besatt og vinn ballen så høyt i banen som mulig. Men når laget hadde vunnet ballen, skrudde de ikke ned tempoet, slik som Barcelona. I stedet krevde Bielsa skyhøy intensitet også i pasningsspillet, med kjappe leveranser i lengderetning og en eksplosjon av bevegelser.

Det fantes ingen hvile. Det gikk i hundre kilometer i timen, hele tiden.

På sitt beste var dette spektakulært.

I formasjoner som 4-3-3 og 3-4-3 angrep Newell’s fra alle kanter og løp motstanderne i senk. De vant argentinske seriemesterskap i 1991 og 1992, og nådde også finalen i Copa Libertadores – den søramerikanske versjonen av mesterligaen – i 1992.

Natten i Rosario

Et par år tidligere hadde en ung midtstopper debutert på laget. Han hadde blitt rekruttert som 14-åring, etter at Bielsa hadde besøkt familiens hus klokken ett på natten.

Pochettino kunne ikke ha bedt om en mer stimulerende fotballutdannelse. Bielsa var ikke bare et taktisk geni, men oppfordret spillerne til å lese aviser og skrive analytiske rapporter for å utvikle sin egen spilleforståelse.

Det var denne lærdommen som gjorde at flere av Bielsas spillere – som Gerardo Martino (senere i Barça) og Eduardo Berizzo (Celta Vigo) – ble trenere. Pochettino tok senere over Espanyol i 2009, like etter at han la skoene på hyllen.

Av samme grunn dro Guardiola til Argentina den dagen i 2006. Han ønsket Bielsas kunnskap. De to diskuterte taktikk og teori til daggry, i nærvær av Guardiolas venn David Trueba, en filmdirektør, som på et tidspunkt ble instruert om å mannsmarkere en stol.

Etter 11 intensive timer var Guardiola en klokere mann. Ett år senere tok han sin første jobb som trener for Barças B-lag.

Ett år deretter tok han over Barças A-lag.

Hvis spillerne var roboter

Tilbake i Newell’s tok eventyret snart slutt. Kort tid etter at de tapte Copa Libertadores-finalen på straffespark, sa Bielsa fra seg jobben.

Det ble antatt at både Bielsa og spillerne var utslitte. Nettopp dette har gjentatt seg i flere av Bielsas jobber: Lagene raser ut av startblokkene, før de kollapser av utmattelse.

– Hvis spillerne var roboter, hadde jeg aldri tapt, har Bielsa sagt.

Dette er problemet. Teorien er genial, men spillerne har ikke den fysiske kapasiteten til å utføre systemene over lengre tid.

Til tross for dette har Bielsa beholdt sine metoder. Han er like uberegnelig som før, og har innført uvanlige formasjoner som 3-3-1-3. Selvsagt sier folk at han er gal.

– En mann med nye ideer anses som gal helt til han lykkes, har Bielsa svart.

Lure elever

Dette forklarer også hvorfor Bielsa er mer kjent for sin innflytelse på andre enn for hva han har vunnet selv. Metodene hans er nærmest utopiske, men elevene har vært smarte nok til å bruke de beste ideene innenfor mer pragmatiske strukturer.

Både Guardiola og Pochettino tenker likt, men er ikke like «ekstreme».

Og selv om begge har latt seg inspirere av andre også – Guardiola har spesielt lært mye av Cruyff – kan Bielsas lærdom gjenkjennes i arbeidet. Både Tottenham og Manchester City står høyt, presser over hele banen og angriper med enorm intensitet.

Begge trenerne vet at denne filosofien setter enorme krav til utholdenhet. Guardiola bortviste Samir Nasri fra trening fordi han var overvektig, mens Pochettinos treningsregime kan få selv de mest veltrente spillerne til å skjelve av frykt.

Begge har også brukt tre mann bak til tider; et annet Bielsa-trekk.

Man kan altså forstå hvorfor Bielsa har blitt en mytisk figur blant trenere og taktisk interesserte. Mannen selv er for øyeblikket arbeidsløs – han slutten som Lazio-trener i juli, to dager etter ansettelsen – men ideene hans lever i beste velgående.