Man måtte nesten le. Torsdag skrev deler av engelsk presse at Chelsea vurderer å kjøpe Peter Crouch, den to meter høye spissen som snart fyller 37 år.
Dette var altså svaret på lagets måltørke: En spiller som ikke har spilt fast på Stoke siden 2014.
Saken virket utrolig. Crouch skal være for dårlig for ligamesterne. Chelsea pleier dessuten å hente unge spillere som eventuelt kan selges dyrt, og gir aldri kontrakter på mer enn ett år til spillere over 30. Stoke sa senere at Chelsea ikke hadde lagt inn bud.
Men deretter nektet Antonio Conte å kommentere ryktet. Og sannheten er at Crouch ikke hadde vært et urealistisk kjøp med hensyn til Chelseas situasjon.
Faktisk gir interessen mening om man husker hvilke spillere Conte har hentet før.
Ønsker «dårlige» spillere
Det er nemlig ingen tvil om at Chelsea jakter en såkalt «target man». Og at de er desperate.
Sent i august ønsket de Fernando Llorente, men han valgte Tottenham. Nå i januar skrev flere aviser at Chelsea vurderte Andy Carroll, som deretter ble skadet. To andre klubben visstnok følger er Christian Benteke, ligaens største sjansesløser, og Edin Dzeko.
Det disse fire har til felles, er at de er minst 190 centimeter og at de har erfaring i Premier League.
Men verken Carroll eller Benteke skal være gode nok for Chelsea, og i denne konteksten fremstår Crouch kun som det mest overraskende av mange overraskende navn. Spørsmålet er heller hvorfor Conte strekker seg så langt etter slike spisskjemper.
Spesielt når man tar med at spillertypen nesten er utryddet på toppnivå.
Dinosaur-spisser
Den klassiske store spissen var nemlig ment å være ferdig. Ikke siden Liverpool betalte 360 millioner kroner for Carroll i 2011, har en storklubb satset tungt på en target man.
I stedet bygger de beste lagene angrepene sine rundt fart og bevegelse, med typer som Sergio Agüero, Luis Suárez og Karim Benzema. De toppspissene som er gode i lufta – Harry Kane, Robert Lewandowski, Romelu Lukaku – er også gode langs bakken.
Den eneste toppklubben som har en klassisk target man, er faktisk Spurs, som hentet Llorente.
Conte ønsker imidlertid en helt annen spisstype enn det de fleste topptrenere gjør. Han er en moderne trener med gammeldagse preferanser.
Disse preferansene har ført ham inn i en lignende situasjon før.
Tre lån, tre mål
Se bare tilbake på tiden i Juventus. Conte tok over laget i 2011, og som i Chelsea, vant han ligaen i sitt første år. Som i Chelsea, prøvde han seg også på en stor spiss like etterpå. Den gangen slapp han imidlertid å vente til januar med å bekrefte overgangen:
I august 2012 lånte Juventus Nicklas Bendtner.
Om Crouch og Carroll virker overraskende nå, var Bendtner overraskende da. Dansken fikk ikke spille i Arsenal, og hadde tilbrakt forrige sesong på lån i Sunderland.
Conte gjorde flere lignende overganger. Han signerte Llorente og lånte kraftpluggene Marco Borriello og Dani Osvaldo, alle tre i januar-vinduet. Borriello hadde spilt syv ligakamper for Roma samme sesong, uten å score, mens Osvaldo hadde blitt suspendert av Southampton for å ha angrepet en lagkamerat på trening.
Hvordan gikk det med lånene? Trioen scoret tre ligamål totalt.
Og likevel søker Conte nå nok en uortodoks korttidsløsning i januar. Det er som om han gir blaffen i spillerens kvalitet, så lenge han får riktig type spiller.
Mål er ikke alt
Dette fører oss til kravene Conte setter til sin spiss, som er annerledes enn i andre lag.
På trening driller Conte inn bestemte bevegelsesmønstre som gjentas til spillerne kan dem utenat (som nevnt før på NRK). Mange av trekkene baseres rundt en pasning fra midtstopper eller sideback til en feilvendt spiss, som deretter legger ballen igjen til en midtbanespiller.
Oppspillet utløser en rekke andre bevegelser. Men angrepet kollapser om spissen ikke er sterk og teknisk nok til å motta ballen og legge den igjen.
Blant annet derfor nekter Conte å bruke Michy Batshuayi, selv om belgieren faktisk har et bedre målsnitt i ligaen enn førstevalget Álvaro Morata.
Og av samme årsak hentet treneren Morata fra Real Madrid forrige sommer.
Nå er imidlertid problemet at Morata har møtt veggen.
- Les også:
Morata i mørket
Spissen som glitret i sesongstarten, har kun scoret fem mål på 22 kamper siden han kom tilbake fra en muskelskade i oktober. Onsdag ble han utvist mot Norwich, som gjør at han er suspendert mot Brighton lørdag.
En del av årsaken til formsvikten kan være slitasje. Morata er 25 år, men var aldri førstevalg gjennom en hel sesong i Juventus eller Real Madrid. Denne sesongen har han spilt 1 522 minutter i ligaen, som allerede er personlig rekord, i tillegg til kamper i mesterligaen, ligacupen og FA-cupen.
Morata sliter også med å komme seg ut av vanskelige perioder.
Også i Juventus hadde han et par måneder hvor han knapt klarte å dempe ballen. Han gikk mer enn 100 dager uten å score. Gianluigi Buffon sa at han kunne bli en av verdens beste spisser, om han bare fikset sine mentale problemer.
Conte kan imidlertid ikke bare vente på at Morata skal slå tilbake. Han trenger et alternativ nå.
Kompromisset
Dette behovet setter Chelsea-hierarkiet i en klemme, fordi Contes fremtid er usikker. Pressen har lenge spekulert i om italieneren kan dra i sommer, og mannen selv har ofte visst irritasjon over at han ikke har full kontroll over spillerovergangene.
Chelsea ønsker ikke å svi av store summer på en spiss som kun passer Contes stil. Skulle Conte forlate klubben i sommer, vil neste trener da sitte igjen med en uønsket spiller som kostet flesk og som har en fet langtidskontrakt. Da er det lurere å hente en billig spiss som kan hjelpe Conte ut sesongen, spesielt en som kjenner ligaen godt.
Om en erfaren target man blir hentet, vil det da altså være en pragmatisk korttidsløsning for å hjelpe Conte til å havne innenfor topp-fire. Det finnes imidlertid ikke mange slike spisser, og derfor kan Chelsea fort gjøre et overraskende kjøp.
Det vil være utypisk dem, men Conte vil si det er nødvendig. Spesielle situasjoner krever ofte spesielle løsninger.