– Vi var hundre prosent reine

– Jeg kan garantere at ingen av oss noen gang vurderte dopingmidler, sier Jan Johansen til NRK.no.

Han vant bronse sammen med Steinar Amundsen, Egil Søby og Tore Berger i K-4 i 1972, det samme mesterskapet hvor Leif Jenssen tok gull.

Jenssen sier i et intervju med NRK at han og hele vektløftingmiljøet brukte anabole sterioder , som på det tidspunkt ikke sto på dopinglista, og derfor ikke var regnet som doping.

Jenssen er klar på at dette ikke var juks.

– Dette var helt åpent, og sterioder ble brukt i de fleste idretter, sier Jenssen.

– Det er juks

OL-deltaker i 1972 og seinere landslagslege Thor-Øistein Endsjø bekrefter overfor NRK at bruk av anabole sterioder var nokså utbredt . Også bloddoping var tatt i bruk på den tiden, men neppe av de norske. Uansett var begge deler lovlig på den tid.

Jan Johansen kjenner seg ikke helt igjen i beskrivelsene.

– Hos oss var det ikke noe av det. Vi trodde kanskje at russerne hadde tatt noe, for de endret veldig fasong. Ellers var det kjent at østtyskerne drev med noe, sier han.

Johansen mener bruken av anabole steroider, selv om det ikke sto på listen over forbudte stoffer, er juks.

– Jeg mener det er juks, ja. Uansett hva som sto på lista eller ikke, sier han.

– Hundre prosent dopfritt

Anabole steroider ble forbudt året etter, i 1973, mens bloddoping ikke ble gjort ulovlig før midt på 80-tallet.

– Jeg kan med hånda på hjertet si at romiljøet var hundre prosent fri for steroider, også før det ble forbudt, sier Åke Fiskerstrand.

Han var aktiv roer og OL-deltaker i München i 1972. Fiskerstrand har vært i ro-miljøet hele tiden siden, blant annet som landslagstrener.

Norges tropp i München-OL telte 112 aktive.

Roerne tok én av Norges fire medaljer i OL i 1972. Frank Hansen og Svein Thøgersen tok sølv i dobbelsculler, mens østblokklandene Sovjetunionen og Øst-Tyskland tok gull og bronse.

Fiskerstrand ble selv nummer ti i toer uten styrmann sammen med Erik Erichsen.

Les videre under bildet!

– Var ikke tema

Han stusser over Jenssens påstander om at steroid-bruk var utbredt i de fleste idretter. Han kjenner ikke til at det var tilfelle, og gjentar at romiljøet knapt nok visste at noen brukte det i det hele tatt.

– Vi tenkte rett og slett ikke på det, det var ikke noe tema. Vi visste knapt nok at stoffet fantes, sier Fiskerstrand.

– Hvordan kunne dere unngå å vite om det hvis det åpent ble brukt i idretter og av utøvere rundt dere?

– Vi snakket iallfall aldri om det, og jeg gjentar at jeg er absolutt helt sikker på at ingen av oss brukte noe sånt. Vi konkurrerte mye mot østeuropeerne, men oppdaget ingenting. Ikke før mot slutten av 70-tallet hørte vi noe om at det kanskje skulle finnes noen som jukset, sier han.

Konkurrerte ofte mot DDR

– Vi konkurrerte mye mot østblokklandene på 70-tallet, de var ofte våre hovedkonkurrenter. Men vi fikk ikke inntrykk av at de holdt på med noe suspekt. Vi oppfattet konkurransene som fair, legger han til.

Og tar med et sitat fra Alf og Frank Hansen - brødrene som var norsk rosports frontfigurer på 70-tallet, og verdens beste dobbelsculler. Deres hardeste konkurrenter kom fra Øst-Tyskland.

«Den dagen vi trener like mye og ror like bra som dem, og likevel blir klart slått, kan vi snakkes», sa de en gang. Brødrene trodde på rettferdig konkurranse, og ville aldri beskylde noen for juks før det var bevist.

– Men den dagen kom aldri. Alf og Frank var rett og slett for gode, sier Åke Fiskerstrand.

Få dopingsaker i roing

– Har det vært dopingsaker i roing?

– Noen få, og da med østblokkland - mest Bulgaria. Stort sett har vår idrett vært rein, sier Fiskerstrand.

– Tror du at årets OL i London blir et «reint» OL, så langt som dopingkampen er kommet nå?

– Jeg tror aldri vi kommer dit at et OL blir helt dopingfritt, men det kommer til å bli ett av de reineste. Den jobben som er gjort i antidopingarbeidet de siste årene er god. Spesielt tror jeg det har hjulpet mye at man kan reise til andre land og kontrollere utøverne utenfor konkurransesituasjoner, sier Åke Fiskerstrand.