Den britiske forskeren Allison Stewart har studert kostnadene av samtlige vinter- og sommer-OL siden 1960. Nylig kunne NRK.no fortelle at den britiske forskeren har kommet frem til at lekene i snitt arrangeres 179 prosent over budsjett.
Generalsekretær i Norges idrettsforbund, Inge Andersen, mener påstandene om at alle OL-budsjetter sprekker ikke stemmer.
– OL på Lillehammer i 1994 ble gjennomført som «The Best Winter Games ever», godt innenfor den bevilgede ramme på 7,0 milliarder kroner som Stortinget vedtok i desember 1990. Denne bevilgningen ble gjort av Stortinget før det var tatt et eneste spadetak i Innlandsregionen relatert til OL, skriver Andersen i en ytring på NRK.no.
Andersen mener dermed det er grunn til å tro at statens rammestyringsprinsipper fra 1994 vil fungere vel så godt nå som ved et eventuelt Oslo-OL.
- Ytring: Mytene og sannheten om OL
Sammenligner ulike tall
Forsker Allison Stewart mener Andersens regnestykke ikke kan sammenlignes med hennes, da hun tar utgangspunktet i budsjettet som var i den opprinnelige søknaden.
Foto: NRKAndersens kronikk følger opp Stewarts ytring «Ja eller nei til OL?». Stewart har selv vært aktiv i kommentarfeltene under de to Ytringene, og har også kommet med sitt synspunkt på det Andersen skriver.
Stewart sier seg enig i enkelte av Andersens synspunkter, men mener idrettstoppens regnestykke ikke kan sammenlignes med tallene hun har brukt i sin forskning.
– I vår studie sammenlignes budsjettene som leveres i den opprinnelige søknaden (sju år før lekene) med de totale kostnadene av lekene, skriver forskeren, som med disse tallene har kommet frem til at Lillehammer-OL ble 277 prosent dyrere enn antatt.
– Selv om det kan være gode grunner til at budsjetter blir utvidet etter at en by har blitt tildelt OL, må vi ta utgangspunkt i det originale budsjettet for å kunne sammenligne på tvers av OL, skriver Stewart.
– Handler om premisser
Den britiske forskeren får støtte av Harry Arne Solberg, professor ved Handelshøyskolen i Trondheim.
– Det handler om premisser for debatten. Når det gjelder Lillehammer-OL tar vi utgangspunkt i opplysningene man hadde når avgjørelsen om å søke OL ble tatt, sier Solberg til NRK.no.
Han sammenligner OL-budsjettering med beslutningen om for eksempel å kjøpe et hus. Lillehammer ble tildelt OL i 1988, og da var utgangspunktet 1,8 milliarder.
– Det som er interessant er det du vet når du tar avgjørelsen. Når Lillehammer ble forpliktet var budsjettet på 1,8 milliarder kroner. Det er noe helt annet enn sluttkostnaden, mener Solberg.
– Må forholde oss til den faktiske rammen
– Rammene for OL i 1994 ble vedatt i av Stortinget i desember i 1990. Den rammen var på sju milliarder. Vi må forholde oss til den faktiske rammen som ble tildelt før det ble satt et spadetak i jorden Lillehammer, sier Andersen til NRK.no.
Foto: Karlsen, Anette / ScanpixAndersen skriver i sin Ytring at OL på Lillehammer ble holdt godt innenfor den bevilgede rammen på sju milliarder kroner som Stortinget vedtok i desember i 1990.
– Rammene for OL i 1994 ble vedtatt av Stortinget i desember i 1990. Den rammen var på sju milliarder. Vi må forholde oss til den faktiske rammen som ble tildelt før det ble satt et spadetak i jorden på Lillehammer, sier Andersen til NRK.no.
– Men Lillehammer fikk tildelt OL to år før rammen ble gitt?
– Nå må økonomene forholde seg til realiteten. Når utgangspunktet blir som galest, blir resultatet som originalest. Man må forholde seg til den faktiske rammen som ble vedtatt i Stortinget. Det er en kun en gang det er vedtatt en ramme til OL på Lillehammer, og det var i desember 1990, sier Andersen.
– Hva med budsjettet som ble lagt frem to år tidligere, i forbindelse med OL-søknaden?
– Stortinget bestemte seg for å gjøre et stort, nasjonalt løft for Innlandet. Innlandet ble hengende etter da det ble gjort store investeringer på Vestlandet i tiårene i forveien. For å gjøre Innlandet mer attraktivt å bo, jobbe og leve i, valgte Stortinget å bygge en ny høyskole på Lillehammer, bygge ny Minnesund-bro, utvikle Riksvei 4, tilrettelegge for bredbånd på begge sider av Mjøsa, bygge et helt nytt kulturhus på Lillehammer, ny jernbanestasjon på Lillehammer og gjøre store oppgraderingsinvesteringer på Maihaugen. Dette er politikk.
– Kan vi da oppleve at rammene for Oslo-OL blir annerledes enn det budsjettet som er lagt frem nå?
– Til ungdoms-OL på Lillehammer i 2016, som er basert på en søknad og en kvalitetssikring, er det gitt en ramme fra Stortinget på 232 millioner. Det er det faktiske tallet fra Organisasjonskomitéen til Ungdoms-OL, og det er den statlige rammen Stortinget har bevilget. I tillegg kommer også inntekter fra andre kilder som gjør totalbudsjettet omtrent dobbelt så stort. Staten er en del av et større spleiselag. Slik vil det også være ved et OL i Oslo i 2022. Det er intet som tyder på at ungdoms-OL kommer til å sprekke med en eneste krone.
– Oslo kan bli unike
Selv om forskernes tall viser at tidligere OL har kostet mer enn først antatt, kan verken Stewart eller Solberg si at det samme vil skje med et eventuelt OL i Oslo i 2022.
– Jeg ser på hva som har skjedd i historien, da er det mange argumenter som tilsier at det blir dyrere. Det kan jo hende at Oslo går inn i historien som den første som greier å holde budsjettet. Det ville være unikt, sier Solberg.
Direktør for Oslo2022, Eli Grimsby, har tidligere uttalt til NRK.no at hun ikke tror på noen budsjettsprekk denne gangen fordi forutsetningene er bedre.
– Det som er annerledes fra for eksempel Lillehammer til nå, er at vi har klare kravspesifikasjoner fra Den internasjonale olympiske komité som gjør det enklere å budsjettere. I tillegg satte bystyret av mer enn 100 millioner kroner for at vi skulle komme frem til et godt og gjennomførbart konsept, men også for at vi skulle gjøre gode kostnadsanalyser, sa Grimsby i juni.
