NRK Meny
Normal

– Skøyter har vært altfor tro mot historien

Skøyteprofiler fortviler over vrakingen av den tradisjonelle 10 000-meteren, men erfaringer fra andre vinteridretter viser at det gamle ikke alltid er det beste.

Håvard Bøkko og Sven Kramer

VIL HA 10 000 METER: For Håvard Bøkko (t.v.) og Sven Kramer er EM et viktig mesterskap og derfor er de i mot at 10 000-meteren nå fjernes fra programmet. Her er de sammen under VM allorund i 2009.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / NTB scanpix

– Det handler om dramatikk. Øvelser der verdens beste kjemper skulder ved skulder, sier presidenten i Det internasjonale skiskytterforbundet (IBU), Anders Besseberg, til NRK.

Han snakker om jaktstart og fellesstart i skiskyting. To øvelser som TV-seere over store deler av Europa (i fjor faktisk også Brasil) benker seg for å se om vinteren.

Besseberg leder en sport som var tidlig ute med å tilpasse seg TV-seerne. Allerede tidlig på 1990-tallet innførte skiskytingen de nye øvelsene sprint og jaktstart, og i 1998/99-sesongen kom fellesstarten.

Den tradisjonelle 20-kilometeren har måttet vike for lenge siden.

– En 20 kilometer varer i opptil én time og tre kvarter og det er i drøyeste laget, derfor er det den konkurransen vi kjører færrest av i løpet av en sesong, forklarer Besseberg.

– 10 000-meteren forsvinner ikke

I skøytesporten pågår det nå en lignende omveltning som skiskyting var i gjennom på slutten av 90-tallet.

Even Wetten

EKSPERT: Tidligere skøyteløper Even Wetten.

Foto: Anne Liv Ekroll / NRK

– Det er ingen tvil om at skøyter har vært altfor tro mot historien og innarbeidede konsepter, sier NRK-ekspert og tidligere skøyteløper Even Wetten.

Han vil at skøytesporten skal nå nye høyder og har engasjert seg i debatten om hva som må gjøres.

Wetten mener man fint kan gjøre skøytesporten mer publikumsvennlig og samtidig bevare historien.

– Det har de klart i langrenn, sier han og legger til:

– Selv om man gjør tøffe grep, sånn som å kutte 10 000-meteren i EM, er det ikke det samme som at distansen er død. I langrenn dukker for eksempel femmila fortsatt opp, men nå i passende mengder på de rette stedene.

Også i skiskyting har man beholdt den tradisjonelle normaldistansen, men den får mindre TV-tid enn de mer intense og dramatiske øvelsene.

Bøkko og Kramer kritiske

Denne uken ble det gjennom Hamar Arbeiderblad kjent at Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) fjerner den sagnomsuste 10 000-meteren fra EM og erstatter den med en 1000 meter.

Dette brakte igjen opp diskusjonen om hvordan skøytesporten skal fornye seg og kapre TV-seere. Profiler som norske Håvard Bøkko og nederlandske Sven Kramer var svært kritiske til å fjerne den tradisjonelle distansen.

Likevel er det ingen tvil om at noe må gjøres, for skøytesporten har ikke maktet å tilpasse seg den moderne TV-seer i like stor grad som skiskyting og langrenn.

– Skøytesporten er den vinteridretten som har gjort minst for å utvikle produktet på TV de siste 20 til 30 årene, sier sportsredaktør i NRK, Rune Haug.

NRK har TV-rettighetene til å vise skøyter og signaliserte allerede i møter med ISU i 2011 at de burde fornye sporten hvis de ville lykkes som TV-idrett internasjonalt.

Haug vil ikke mene noe konkret om bortfallet av 10 000 meter i EM, men ser på det som en vilje til forbedring.

Anders Besseberg

SKISKYTTERSJEF: Anders Besseberg er president i Det internasjonale skiskytterforbundet (IBU). Han var med på å innføre nye øvelser som sprint, jaktstart og fellesstart.

Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

Drømmer om VM-uke

Even Wetten sier han forstår at Bøkko og Kramer fortviler over bortfallet av 10 000-meteren i EM siden dette er et viktig mesterskap for dem, men han mener det er riktig vei å gå i det store bildet.

– Det at de (ISU) nå ofrer EM, som de i realiteten gjør, er et signal på at man er villig til å ta noen kostnader i håp om å treffe de store gevinstene, sier Wetten.

Wetten mener kjernen i problemet er at det er for mange mesterskap, ikke at det er for mange 10 000 metere i løpet av en sesong.

I dag må en norsk TV-seere forholde seg til følgende skøytemesterskap hver eneste vinter:

  • EM allround
  • VM allround
  • VM enkeltdistanser
  • VM sprint

Wetten tror det nå er smart å samle alle medaljeøvelsene i én konkurranseuke, slik at det bare blir ett VM i løpet av en sesong - akkurat som i skiskyting og delvis langrenn som kun har VM annenhvert år.

– Gjør man det blir EM langt mindre viktig for skøytesportens fremtid og antall 10 000 metere kan fint balanseres inn i en VM-uke, sier Wetten.

TV-seerne skapte fellesstart

Erfaringene fra langrennssporten viser at man kan beholde en lang distanse så lenge konkurranseformen tilpasses dagens publikum.

En femmil med fellesstart tar for eksempel atskillelig kortere tid enn med intervallstart.

– Attraktive konkurranseformer vil alltid få plass i TV-ruta, sier Vegard Ulvang som leder langrennskomiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS).

Han forteller til NRK at fellesstartens inntog i langrennssporten var en konsekvens av nettopp et ønske fra TV-seere.

– I Mellom-Europa var de ikke vant til å se direkte-TV fra intervallstart, dette var kanskje det viktigste argumentet til at fellesstart ble innført. Ellers så er det mange som mener at fellesstarten når et større publikum, blant annet hos yngre seere som ikke er vant til å sitte med papir og blyant og følge med på TV-sendinger i lang tid, sier Ulvang.

Vegard Ulvang

LANGRENNSSJEF: Vegard Ulvang er leder for langrennskomiteen i Det internasjonale skiforbundet (FIS). – Attraktive konkurranseformer vil alltid få plass i TV-ruta, sier han.

Foto: Ã…serud, Lise / NTB scanpix

Mix-motstand

Men det tar tid å etablere nye øvelser. Sprint-øvelsene i langrenn ble for eksempel testet allerede i 1997, men kom ikke på verdenscup-programmet før i 2001.

I skiskyting var det ifølge IBU-leder Besseberg i starten en kamp for å få oppslutning om den nye mix-stafetten.

– I starten var det en del skepsis blant løpere, særlig blant de norske og tyske herreløperne. Men i dag sier løperne, enten de heter Emil Hegle Svendsen eller Arnd Peiffer, at dette er den nye kongeøvelsen i skiskyting, påstår Besseberg.

– Men det tok to til tre år, legger han til.

Egen skøytemenighet

Skøytesporten har allerede gjort forsøk på å fornye seg med blant annet fellesstart, men foreløpig har ikke det slått helt an.

– Det er ingen som sitter på fasiten for hva som er det ideelle konkurranseformatet for skøyter, og det er ikke sikkert det skal være statisk, men det at man prøver med fellesstart og lager show og noe spektakulært som river seg helt vekk fra det tradisjonelle i skøytesporten, tror jeg er riktig vei å gå, sier Wetten og legger til:

– Nøkkelen er at publikum får det de ønsker seg. De må bli trigget for uten publikum blir skøyter bare en greie som en skøytemenighet driver med på egenhånd og det er det vi frykter aller mest.

Siste nytt

  • Ronaldo ble årets spiller

    Cristiano Ronaldo ble kåret til årets spiller under FIFAs prisutdelingsgalla i London mandag. Real Madrid-stjernen har vunnet priser på løpende bånd de siste sesongene. Mandag stakk han av med en ny gjev utmerkelse – i kamp med Barcelonas Lionel Messi og Paris Saint-Germains Neymar.

    FBL-FIFA-AWARDS
    Foto: GLYN KIRK / AFP
  • Real Madrid-tungt «årets lag»

    Årets lag ble ikke overraskende svært Real Madrid-tungt. Forrige sesongs mesterligavinnere var representert med seks spillere: Gianluigi Buffon - Dani Alves, Sergio Ramos, Leonardo Bonucci, Marcelo - Luka Modric, Toni Kroos, Andres Iniesta - Lionel Messi, Cristiano Ronaldo, Neymar.

    Britain The Best FIFA Awards
    Foto: Alastair Grant / AP

Sendeplan

Kl. Program Kanal
VM-kvalifisering fotball, kvinner: Nederland - Norge
4-4-2 VM-kvalifisering fotball kvinner: Nederland - Norge
VM-kvalifisering fotball: Nederland - Norge