«Ikke autoritær nok til å fryktes. Ikke karismatisk nok til å elskes.»

• Les: David Moyes har fått sparken

Det er ikke lett å trene Manchester United. David Moyes visste at det ville bli tøft, men selv han forutså neppe en så miserabel debutsesong.

Alt har gått galt fra første stund. Svake resultater i sesongoppkjøringen ble fulgt av en kaotisk slutt på overgangsvinduet. Sesonginnledningen var blek. Derfra gikk det bare nedover.

Enkelte supportere aksepterte den vaklende starten som en naturlig del av en utfordrende overgangsperiode. Moyes fortjente tid. Håpet var at laget gradvis ville forbedres.

Men for hver uke, for hver planløse strategi, for hver halvhjertede bortforklaring, har håpet minket. Forbedringene har ikke kommet. Tvilen har gradvis bredd seg blant supporterne – og funnet veien opp til styrerommet. Nå er hans regjeringstid på Old Trafford slutt.

• Enig/uenig i Haugstads meninger om Moyes? Kommentér i kommentarfeltet under artikkelen!

For ordinær

Forholdene var aldri enkle. Sir Alex Ferguson kan ikke erstattes, og etterkommeren ville alltid få enorme sko å fylle. En gammel stall med åpenbare svakheter trengte fornyet motivasjon.

Men store utfordringer trenger store personligheter. Klubben trengte en sterk leder som ikke ville forsvinne i Fergusons store skygge. En trener med karisma og klare prinsipper. Det at Fergusons tilværelse på tribunen til tider har vært nevnt som en distraksjon tyder på at Moyes ikke besitter disse kvalitetene.

Moyes har virket for ordinær for jobben. Han er ikke autoritær nok til å fryktes. Han er ikke karismatisk nok til å elskes.

Måten han ordlegger seg på er nølende og halvhjertet. Han lover stadig å «gjøre sitt beste». Han «håper ting vil snu». Han utnevnte Liverpool som favoritter på Old Trafford. Dette er ikke fraser som inspirerer spillere eller supportere.

Lederstilen hans fungerte i Everton, men på Old Trafford har spillerne hatt Ferguson som referansepunkt. Da svake innledende resultater skapte tvil, hadde Moyes aldri personligheten til å snu skuta.

Taktiske begrensninger

Moyes passer heller ikke klubbens trenerprofil fra et rent taktisk perspektiv.

Manchester United under Ferguson var offensive og modige. Tempoet var høyt. Sidebackene fosset fremover. De kunne variere presshøyde, pasningsmønster og angrepsmetode. Det fantes et klart bevegelsesmønster. Spillerne kunne sine roller.

Moyes behersker ikke spillestilen som kreves i en stor klubb. Angrep langs kant og lange oppspill fungerer i Everton, men strategien blir for simpel mot velorganiserte lag på Old Trafford. Det er en kunst å dominere hjemmekamper. Det kreves ofte sofistikerte offensive prinsipper for å skape rom og sjanser, selv mot svakere lag.

Moyes er sterkeste på defensiv organisasjon. Lagets bortestatistikk denne sesongen – samt kampene mot Bayern München – underbygger dette.

Det er dog ingen tilfredsstillende kompensasjon. Skottens begrensede offensive kompetanse ble eventuelt funnet ut av på Old Trafford.

Viktig sommer

Timingen på avgjørelsen var viktig. Styret kunne ikke vente stort lenger.

Omstruktureringen som kreves i United-stallen denne sommeren er fundamental. Om Moyes var mannen som skulle ta den jobben, måtte styret ha fastslått dette for å fjerne all tvil om klubbens fremtid. Erstatteren måtte få tid til å planlegge neste sesong.

Tiden var i ferd med å renne ut, og noe måtte skje. Tapet mot Everton var tydeligvis hendelsen som overbeviste klubben om at det ikke fantes lys i tunnelen, men at Moyes-prosjektet befant seg på en blindvei.

Sommeren blir avgjørende for Manchester Uniteds fremtid. Denne sesongen var ment som en overgangsperiode, men situasjonen rundt Moyes gjør at den i praksis har blitt utsatt med et år. Spillerne som hentes nå vil sannsynligvis være unge, dyre og settes på langtidskontrakter. De vil prege klubbens spillestil og identitet i flere sesonger fremover.

Da er det viktig at treneren som henter dem er riktig mann.

Klare kriterier

Ryan Giggs og Nicky Butt tar over på kort sikt. Nå diskuteres det hvem som skal ta over på lang sikt. Dette bør være en trener med en stor personlighet samt urokkelige prinsipper om offensiv fotball.

Han bør være modig nok til å gjøre drastiske utrenskninger i stallen. Spillere som er gamle, leie og umotiverte må gå. Treneren bør ha en klar strategi på overgangsmarkedet om hvilke spillertyper og personligheter han ønsker å hente – og ikke en liste over fem ønskede midtbanespillere som inkluderer både Marouane Fellaini og Ander Herrera.

Flere navn nevnes. Atlético Madrids Diego Simeone er dyktig, men benytter en spillestil som er ulik den Old Trafford-publikumet forventer. Jürgen Klopp kobles alltid til diverse jobber på grunn av hans suksess i Tyskland, men har kontrakt frem til 2018 og er lojal mot Dortmund.

Roberto Martínez forlater neppe Everton etter en såpass sterk debutsesong, mens Carlo Ancelotti sitter komfortabelt i Real Madrid. Ryan Giggs vil være en enorm risiko med tanke på jobben som skal gjøres i sommer.

Kompromissløs

Den beste kandidaten per dags dato er Louis van Gaal. Den karismatiske treneren vil forlate den nederlandske landslagsjobben etter sommeren og ønsker seg en klubb i England. De blir ikke stort større enn Manchester United.

Van Gaal har kvalitetene som kreves. Han er taktisk innovativ og en bastant tilhenger av offensiv fotball. Et høyt ballinnehav er hjørnesteinen i 62-åringens fotballfilosofi. Han er lett tilgjengelig. Han har et glimrende forhold med Robin van Persie. Han har vunnet det meste som kan vinnes i klubbfotball og trent en rekke stjerner i Ajax, Barcelona og Bayern.

Og kanskje viktigst av alt: han har personligheten. Han innfører knallhard disiplin og krever respekt. Han vraker storspillere om han må. Kritikere vil peke mot tidligere uenigheter med spillere og styremedlemmer – Van Gaal er sta, og kan være vanskelig å ha med å gjøre – men han vil i det minste skape en klar struktur innad i troppen.

Manchester United trenger radikale endringer, og Van Gaal er mannen som kan gjøre dem. Han vil ta jobben med enorm selvtillit. Han kan tilføre alt det som har manglet under Moyes.