– Jeg skal presentere forslaget for utøverkomitéen i det europeiske friidrettsforbundet (EA) ved første mulighet, sier Pedersen til NRK.
Det gleder henne at presidenten i Det europeiske friidrettsforbundet (EA), Svein Arne Hansen, samtidig ber om strengere straffer for dopingtatte idrettsutøvere og varsler gjennomgang av tidligere rekorder.
– Testen vil forhåpentligvis føre til at flere blir tatt og at færre slipper unna med juks de har gjennomført for lenge siden.
En effektiv test
23-åringen snakker om hårtesting. Hårtest kan avsløre bruk av stoffer flere måneder tilbake i tid.
Det skiller den fra den nåværende testen som bare kan identifisere bruk av stoffer 12 til 72 timer tilbake i tid, eller få dager etter stoffinntaket.
– Det vil alltid være noen som jukser. Det vil alltid være noen som gjør noe som ikke er lov, men det kan man ikke få gjort noe med. Vi må skape et bedre system, som gjør det lettere å ta utøvere som bruker dop.
Frykter for idrettens død
Men det er også noen ulemper med denne testingen, erkjenner Pedersen.
– Det er en veldig dyr test.
Den ble for første gang brukt i Tour de France i 1998, og bakgrunnen for at testmetoden ikke er mer utbredt, er prislappen. En test kunne for noen år siden koste over 5000 kroner (956 dollar), og blir dermed over fem ganger dyrere enn en blod- eller urinprøve.
– Og setter man altfor stort fokus på dette så vil det drepe idretten. Jeg ble for eksempel testet 2. juledag. Det er ikke alltid like kult og enkelt. Selv om det er til en bra sak.
Overlege: – Fungerer bra
Overlege ved Folkehelseinstituttet, Merete Vevelstad, mener også hårtest er en godt egnet metode for testing.
– En hårtest er fin å bruke for å belyse stoffmisbruk. Den kan vise stoffmisbruk fra flere måneder tilbake. Istedenfor å ta en urinprøve hver eneste måned, holder det med en håranalyse eksempelvis hver tredje måned.
– En slik analyse koster i Norge ca 750 kroner per tidsperiode for de vanligste rusgivende stoffer, men jeg vet ikke hvordan prisene er i utlandet.