– Dette er positive tall for OL-prosjektet, sier Elvestuen til NRK.no.
Analysen han snakker om er gjennomført av Oslo kommune.
Den tar utgangspunkt i en total OL-kostnad på mellom 20 og 25 milliarder kroner, og trekker fra gunstige effekter som bedret infrastruktur, bedret folkehelse og økt aktivitet i næringslivet.
Litt avhengig av hvordan et eventuelt OL blir arrangert, konluderes det med at man sitter igjen med et samfunnsøkonomisk underskudd på mellom 9 og 12,5 milliarder kroner.
- Les hele rapporten her (ekstern lenke)
– Det er verdt det
For at arrangementet skal gå i overskudd, må såkalte ikke-prissatte faktorer – faktorer det er umulig å sette en verdi på – altså veie tyngre enn dette underskuddet.
«Gode opplevelser», «by- og regionsutvikling» og «dialog og integrering» er eksempler på slike faktorer.
Byråd og OL-forkjemper Ola Elvestuen ser positivt på konklusjonen.
– Dette er OL verdt. Vinteridrett er noe som skaper betydelig engasjement og entusiasme blant folk flest, og som også må få sin plass i det totale regnskapet, sier han.
Han er klar over at det vil være vanskelig å unngå røde tall på papiret, men at et OL vil gi positive ringvirkninger langt inn i framtiden.
– Det blir en investering, og det er mange positive effekter som ikke fanges opp i denne analysen. Men det er mange sider av et slikt arrangement som ikke kan tilegnes noen klar verdi også, sier han.
Møter sterk motstand
Rødts Bjørnar Moxnes mener det er useriøst å ta med «kos og trivsel» i OL-regnestykket.
Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpixDen politiske opposisjonen i Oslo kjøper imidlertid ikke argumentasjonen fra byråden.
– Jeg syns det er hyggelig at Elvestuen vil ta med kos og trivsel på plussida i OL-regnestykket, men det blir helt useriøst. Dette er voodoo-økonomi, sier Rødts gruppeleder i Oslo, Bjørnar Moxnes, til NRK.no.
Han mener at denne typen argumenter ikke er holdbar for andre områder i økonomien, og at det dermed heller ikke bør godtas i OL-sammenheng.
– Man kan ikke innføre et sett med kriterier for bruk av kommunale skattekroner på et OL, og helt andre regler for bruk av de samme pengene på velferdstilbud, sier han.
Mener effektene er overdrevet
Førsteamanuensis ved markedshøyskolen i Oslo, Hans Mathias Thjømøe, fnyser også av optimismen. Han mener OL-effekten er sterkt overdrevet.
– Det har blitt studert om OL har noen innflytelse på ikke-prissatte ting, for eksempel samhold. Det har ingen effekt. Normalt får man en oppblomstring under lekene, men så faller det tilbake til normalen senere. Det argumentet faller fra hverandre, sier han til NRK.
Han synes det er oppsiktsvekkende at det blir argumentert så hardt for de positive ringvirkningene etter et OL.
– De har ikke grunnlag for det. OL kan kanskje føre til noen politiske omprioriteringer, men isolert sett fører det ikke til noen verdens ting. De snakker om et løft til Groruddalen, men om det er det de ønsker kan de jo bare bruke pengene på det isteden, sier han.
Rapporten som ble lagt fram viser også til store løft for infrastrukturen i Oslo, men Thjømøe mener også dette – som framstår som håndfaste investeringer – må tas med en klype salt.
– Under OL handler det om å frakte mange mennesker over korte avstander, men det er ikke det man trenger i hverdagen, sier han.
Lanserer Økern som billigst
I tillegg til å anslå totalt samfunnsøkonomisk lønnsomhet, ser rapporten nærmere på hvilke kombinasjoner av lokalisering av alpinøvelsene og deltakerlandsbyen som er billigst og mest gjennomførbart.
Best ut kommer kombinasjonen av Økern og Lillehammer, mens Kjelsrud og Norefjell tilsynelatende er minst lovende.
Førstnevnte gir et underskudd på ni milliarder, mens sistnevnte gir et underskudd på 12,5 milliarder, sier analysen.
– Det er ikke så veldig overraskende. Nå vil vi ta en vurdering av andre faktorer en de rent samfunnsøkonomiske, og diskutere oss fram til hva vi i Byrådet vil anbefale, sier Ola Elvestuen.
