– Jeg har to sterke gutter som er litt bulldosere. Dem setter jeg litt lenger bak.
Det sier hundekjører Harald Tunheim om to av hundene i spannet sitt.
Han er en av de mest erfarne hundekjørerne som stiller i årets Finnmarksløp. Han har vunnet 6 ganger tidligere, og har deltatt hele 26 ganger. Så hundekjøreren vet å sette sammen et godt spann.
Men hvorfor setter hundekjøreren de sterkeste hundene bak?
NRKs ekspert forklarer at disse hundene fungerer som firehjulstrekkere:
– Det godt å ha litt trøkk bakerst i spannet når man skal opp bakker, siden de er større og sterkere. Dette er den nest tøffeste plasseringa i spannet fordi hundene merker sleden mest der når det humper og kommer rykk i lina. Du skal være sterk både i kroppen og mentalt for å takle det, sier Dalby.
Spannet til FL 600 består av åtte hunder. De er plassert ut fra sine egenskaper, og hvor de egner seg best.
– Måten du komponerer spannet på er veldig avgjørende, sier Dalby.
En leder oppmuntrer de andre
Lederhunden Flex går fremst i spannet til Tunheim. Der er han plassert av en god grunn:
– Han har et sterkt hode. Han oppmuntrer de andre hundene hvis de begynner å bli slitne, sier Tunheim.
Selv om Flex er plassert foran, er han likevel ikke den eneste lederhunden i spannet. Hundekjøreren har andre kandidater som han kan plassere fremst.
Ifølge Dalby er det en god idé å ha flere ledere i spannet:
– Det å ha lederhunder som kan takle de ulike forholdene, det er viktig. Du finner sjelden den komplette lederhunden som har alle egenskapene. Det å ha et spann med flere gode ledere er derfor alfa og omega, for alle har ulike egenskaper.
– Hvordan takler da lederhundene å bli satt lenger bak i spannet?
– Noen ganger er det kjærkomment, for det er mentalt tøft å gå først og da liker de å bli flytta bak. Men så har du noen særinger som kanskje blir litt furtne og lurer på hvorfor de må lenger bak, men dette må de bare godta, sier Dalby.
Resten av laget
NRKs ekspert sammenligner resten av laget med offensive midtbanespillere, som i fotball. De kan plasseres både foran og bak i spannet ut fra behovene som er.
Eksperten påpeker at hundene som går i midten av spannet spiller også svært viktige roller.
– Siden de fire første er dem som setter farta i spannet, så må de som kommer bak der igjen være med på den farta. Og så er det de firehjulstrekkerne bak der igjen. Så du må ha disse løperne som også kan bidra i front om det trengs.
Går to og to, men ikke alltid
Hundene går to og to, men allerede første døgn var det flere kjørere som måtte sette ut hunder. Dermed må noen gå alene på sin rad i spannet.
– Det er det ikke alle hunder som takler, så her må man finne den som er sterk nok i hodet til å gå alene midt i spannet.
En annen utfordring kan være at kjemien ikke faller helt på plass:
– Det er ikke alle hunder som jobber like godt sammen, enkelte tåler faktisk ikke trynet på hverandre.
– Men så kan det funke bra å sette en ung hund sammen med en som er mer erfaren, så den lærer. Sist jeg kjørte løp så hadde jeg en ung hund som begynte å henge med hodet og var litt sliten, og da tok den voksne hunden ved siden av ansvar og dytta snuten borti den unge – for å muntre den opp til å forsette, sier Dalby.
Tunheim forteller at det er hundene som i stor grad bestemmer løpet.
– Man kan ikke bestille noe som helst, men være til stede å gjøre jobben. Så får man se hvordan det går. Vi jobber med dyr, og det er de som på en måte avgjør, og så er det opp til meg å være en god leder og ta godt vare og passe godt på dem.
Og de to bakerste hundene i spannet vet han godt å passe litt ekstra på:
– De er litt mer ville og gale. Jeg holder de litt nærmere sleden, så jeg kan få korrigert de litt mer, sier Tunheim.
