– Koeman har blitt et offer for «Bale-problemet»

Ronald Koeman har ikke peiling på fotball. Hvordan kan man ellers forklare Evertons start på sesongen?

De var ment å være det beste laget i ligaen etter de seks store, men ligger nå på nedrykksplass. Søndag tapte de 5–2 hjemme mot Arsenal.

Everton har nå kun vunnet to av sine siste 13 kamper. De har tapt hjemme mot Burnley, blitt knust 3–0 av Atalanta i Europaligaen og spilt uavgjort hjemme mot Apollon Limassol, laget som ligger på femteplass på Kypros.

Og dette til tross for at de brukte 1,5 milliarder kroner på spillere i sommer.

Men hva om alt dette faktisk ikke var Koemans feil? Hva om han kun var den siste av mange trenere som har blitt rammet av nesten samme situasjon?

Spilleren som ikke kunne erstattes

I 2013 dro Gareth Bale til Real Madrid. Tottenham ville ikke selge, men spilleren ønsket seg til en større klubb.

Spurs hadde da akkurat havnet på femteplass under André Villas-Boas, kun ett poeng bak Arsenal og tre poeng bak Chelsea. Det virket som om de endelig hadde tettet gapet opp til de største lagene.

Men mye av prestasjonen var på grunn av Bale. Midtbanespilleren hadde scoret 21 mål, og spilt så bra at han ble kåret til årets spiller og unge spiller samtidig.

Så da han dro, hadde Spurs et problem: Bale var umulig å erstatte.

De reagerte ved å fordele pengene på flere spillere. Inn kom Roberto Soldado, Paulinho, Étienne Capoue, Nacer Chadli, Érik Lamela og Christian Eriksen. Men kvantitet kunne ikke erstatte individuell kvalitet. Faktisk floppet flesteparten av kjøpene.

Spurs havnet på sjetteplass, 10 poeng unna topp fire.

Villas-Boas ble sparket halvveis ut i sesongen.

Ut med Suárez, inn med Super Mario

Ett år senere dro Luis Suárez til Barcelona. Liverpool ville ikke selge, men spilleren ønsket seg til en større klubb.

Liverpool hadde nesten vunnet sin første ligatittel på 24 år under Brendan Rodgers. I en sesong hvor nesten alt klaffet, scoret de utrolige 101 ligamål.

Stjernen hadde vært Suárez, som hadde stått bak 31 mål og 12 målgivende. Med slike tall visste Barça at de hadde hentet en klassespiller. Samtidig visste Liverpool at de hadde et enormt tomrom.

Om de ikke vant ligaen med Suárez, hvordan skulle de klare det uten ham?

De prøvde å bruke pengene på flere spillere: Adam Lallana, Lazar Markovic, Divock Origi, Rickie Lambert, Mario Balotelli. Men ingen var i nærheten av samme nivå.

Så de falt til sjetteplass. Noen måneder senere ble Rodgers sparket.

Sto bak halvparten av målene

Mer nylig, i sommer, dro Romelu Lukaku til Manchester United. Everton ville ikke selge, men spilleren ønsket seg til en større klubb.

Everton hadde sikret en fin syvendeplass under Koeman, 15 poeng foran neste lag. Men det hadde aldri skjedd uten Lukaku, som var direkte involvert i 31 ligamål – halvparten av antallet laget scoret totalt. Selv ikke Bale og Suárez bidro med en så høy andel.

Om Lukaku var et angrep alene, har Everton prøvd å kjøpe et helt nytt angrep. I sommer hentet de Gylfi Sigurdsson, Davy Klaassen, Nikola Vlašić, Sandro Ramírez og Wayne Rooney.

Men ingen av dem er Lukaku. I dag fikk Koeman sparken.

Savnet Ronaldo

Denne trenden kan fint kalles «Bale-problemet». En spiller vokser seg for stor for klubben og ønsker seg bort. Den selgende klubben har ikke tiltrekningskraften til å kjøpe en profil av samme kaliber, og må dermed kompensere med flere, dårligere spillere.

Denne strategien gir treneren oppgaven med å skape et samspilt lag av mange nykommere på kort tid. Laget underpresterer i starten og treneren får skylden.

Tilbakegang er nesten uunngåelig i en slik situasjon, samme hvem som sitter på trenerbenken. Det skal sies at Liverpool og Everton hadde fordelen av å ikke spille i Europa da de presterte så godt, men tapene av Suárez og Lukaku hadde likevel enorm innflytelse.

Selv de aller største klubbene lider av å miste uerstattelige spillere. United vant for eksempel ligaen i 2007, 2008, 2009 og 2011. Året 2010 var like etter at de solgte Cristiano Ronaldo.

De vant også ligaen i 1996, 1997, 1999 og 2000. Hva skjedde i 1998?

Det var deres første år uten Eric Cantona.

Ansvarlige direktører

Burde ikke da disse faktorene tas med når trenernes situasjon evalueres? Man kan tross alt ikke skylde på Villas-Boas, Rodgers og Koeman for at stjernene ønsker seg bort. Det eneste de kan gjøre, er å prøve å erstatte dem.

Og selv ikke her er trenerne fullstendig ansvarlige.

En av hovedaktørene bak Spurs-kjøpene var Franco Baldini, klubbens direktør. I Liverpool var Rodgers kun en del av en større «overgangskomité». Og i Everton er Steve Walsh hovedansvarlig for rekruttering. Lite tyder på at han gjorde en spesielt god jobb i sommer.

Tro ikke at disse folkene må betale dyrt, slik som treneren. Baldini ble værende etter at Villas-Boas ble sparket. Liverpool kunne ikke kaste ut hele komiteen.

Og det er Koeman, ikke Walsh, som får høre kritikken i dag.

Slik er trenerjobben. Faktisk vil Koeman nå knyttes til Evertons problemer på alle mulige måter.

Kø i kantinen

Dette er et spesielt typisk fenomen i England. Alle leter etter forklaringer. Som oftest knyttes resultatene opp mot det treneren gjør, samme hva det er.

Nylig skrev for eksempel The Daily Mail at Koemans håndtering av stallen ikke fungerte. En av grunnene var visstnok at spillerne måtte stå i kø i kantinen helt til han og støtteapparatet hadde forsynt seg – som om dette, og ikke Lukaku-salget, var et av hovedproblemene.

Ingen nevnte slike ting da Koeman leverte varene i fjor, eller de to årene før det, da han førte Southampton til syvendeplass og sjetteplass.

Realiteten er heller at Evertons resultater sannsynligvis har blitt påvirket mer av kjøpene og salgene i sommer, enn av Koemans innflytelse. Nederlenderen er på ingen måte perfekt, men har heller ikke blitt en dårligere trener de siste seks månedene. Det er forholdene rundt ham som har endret seg.

Salget av Lukaku er da et godt eksempel på hvor lite kontroll en trener kan ha over sin egen situasjon. Koeman er ikke førstemann som har blitt offer for «Bale-problemet».

Han blir nok heller ikke den siste.