– Jeg er elendig, det er en skam

– Det er nok ikke tårer fordi jeg er nummer fire for mormor sin del, men det er klart hun synes synd på barnebarnet sitt, sier Emil Iversen.

Han har gjort unna dopingkontrollen og får endelig møtt familien etter sitt livs største nedtur.

Noen gode klemmer fra de nærmeste gjør godt.

Man trenger ikke ha vært i noe i nærheten av samme situasjon selv for å skjønne at Norges VM-debuterende ankermann har det forferdelig etter lagsprinten i Lahti.

• Les også: Norge etter finsk buing: – Unnskyld, Finland!

– Stolt av meg uansett

Han hadde gullet i lomma før han gjorde manøveren som ødela for både Norge og vertsnasjonen Finland.

Pappa Ole Morten – som er landslagstrener for Sverige – møtte han allerede i skifteteltet.

– Han sa han var stolt av meg uansett. Det hjelper veldig mye. Jeg får komme meg hjem og slappe av litt med familien og prøve å glemme dette, så skal jeg slå tilbake senere i mesterskap, sa Iversen til NRK i intervjusonen.

Og la til:

– Jeg skal love deg én ting, jeg skal ikke gå flere skirenn i Lahti, sa Iversen til NRK rett etter løpet.

– Hvorfor?

– Fordi jeg er elendig, det ser du også. Det er en skam.

Mormor gråt

Landslagsledelsen lar imidlertid ikke Iversen reise hjem før etter stafetten, så han må holde ut noen dager til i VM-byen. Der kommer også store dele av familien til å være.

Det passer bra for familiekjære Iversen, som brøt seg løs fra pressekorpset og hoppet opp til publikum etter dopingkontrollen.

Der fikk han klem og trøst av mamma Unni, mormor Birgit og morfar Joar.

– Det er godt å få en klem fra mamma og pappa. Det betyr at jeg har en mamma som er glad i meg uansett hvor fort jeg går på ski. Det er familien som betyr alt. Jeg gir f … i hva dere skriver nå, men det er klart det er kjipt å skuffe de nærmeste, mamma og pappa – og brødrene mine, mens tårene tydelig trykker på.

Mormor Birgit lar tårene strømme fritt.

– Emil er Emil likevel, men det er fælt at det skal skje på en sånn måte, sier hun.