Kjæresten om sekundene etter Fosslis hjertestans: – Alt ble revet bort

• Se Lindmo fredag kl. 21.15

Sondre Turvoll Fossli er gjest i denne ukas Lindmo sammen med kjæresten Henriette Mork. Der møter han også igjen mannen som ga ham livreddende hjerte- og lungeredning like etter hjertestansen, Pål Even Jahren.

– Det var mange som var med, men Henriette og Pål Even har rett og slett reddet livet mitt, og det er jeg utrolig glad for, sier Fossli.

Skiløperen kjørte bil med kjæresten som passasjer da han fikk hjertestans. Uten rask inngripen fra kjæresten Henriette og den tilfeldig forbipasserende syklisten (Jahren), kunne utfallet blitt langt alvorligere enn det ble.

En forbipasserende syklist på rett sted til rett tid.

– Jeg hørte skrik av den typen som du bare hører på film, primalskrik, forteller han og sikter til Henriettes desperate rop om hjelp.

Dette var midt i morgenrushet og trafikkstøyen var øredøvende.

– Hadde du ikke skreket hadde jeg ikke hørt noen ting, forteller han.

– Tankene svirret rundt

Det er 12. august og morgen. Fossli og Mork er i ferd med å ta av mot Skøyen i Oslo. Skiløperen skal sette av kjæresten på jobb.

– Vi bruker ikke å kjøre sammen, det var første gang, sier hun.

Plutselig skjer det noe. Sondre får et illebefinnende og bilen havner på tvers over motorveien til den til slutt blir stående med panseret mot autovernet.

– Mens dette skjedde sluknet bilen og da sluknet egentlig også Sondre. Han forsvant for meg.

Mork blir grepet av redsel, men handler likevel raskt.

– Da jeg skjønte at han ble borte, begynte jeg å slå og skrike til ham. Men jeg fikk ingen respons. Da ringte jeg 113 og skrek i telefonen. Jeg fikk ut av meg noen ord før jeg kastet fra meg mobilen og krabbet over Sondre og kom meg ut av bilen på hans side.

Hun får løsnet sikkerhetsbeltet av kjæresten, tar tak under armene hans og drar ham ut av bilen. Det stopper etter hvert en bilist og hjelper henne med å legge ham på bakken.

– Det gikk tusen tanker gjennom hodet mitt. Jeg og Sondre har vært sammen i ni år, vi er inne i vårt tiende år, og vi er ungdomskjærester.

– Framtiden var lagt opp sammen med Sondre, og plutselig var alt sammen borte. Alt ble revet bort fra meg. De tankene svirret rundt. Samtidig tenkte jeg at det ikke kunne stemme. Det måtte være et mareritt, jeg har alltid sagt at mitt største mareritt er at det skal skje noe med Sondre – og så skjer det, forteller hun i Lindmo.

Les også: Fossli tilbake på akuttavdelingen: – Jeg husker ingenting

Satte i gang livredning

I mellomtiden har syklist Jahren rukket å danne seg et inntrykk av situasjonen på stedet. Han skjønner raskt at dette er alvorlig.

– Jeg hadde resonnert litt underveis, det hadde ikke vært noe krasj, han lå der slapp, men var hel og pen. Hjertestans var sannsynlig. Hadde han puls, spurte han seg.

Pål Even hadde fått opplæring i hjerte- og lungeredning da han tok skippersertifikat for fritidsbåt, og satte straks i gang livreddende tiltak.

– Jeg kjente at jeg var trygg nok på at vi gjorde det riktige. Jeg rakk likevel å bli bekymret, men så begynte faktisk hjertet hans å slå og han begynte å puste før ambulansen var kommet. Da la vi deg i stabilt sideleie, sier han til Fossli.

– Etter hvert kom ambulansepersonellet med hjertestarter, men idet de begynte å fikle med utstyret, forsvant du igjen. Etter den tredje runden med kompresjon sprellet du. Det var ganske digg.

• PULS: Program om livredning

Usikker på fremtiden

Fossli er nå utskrevet fra sykehus og har fått operert inn hjertestarter. Langrennsløperen føler seg i stadig bedre form, selv om det er svært usikkert om han kan vende tilbake til en karriere som toppidrettsutøver.

– Pål Even ga meg litt juling, så jeg har litt vondt i ribbeina fortsatt. Den er litt røff (gjenopplivingen), men jeg er veldig takknemlig, smiler han.

Etter hjertestansen har han ofte tenkt på om han kan ha merket symptomer på hjerteproblemer.

– Det eneste jeg har tenkt tilbake på er en liten episode på Steinkjer, der vi var på samling uken før. Der hadde vi en sprintøkt, det er kanskje den mest brutale økta i løpet av samlingen. På det høyeste punktet der, der jeg hadde presset meg til det ytterste, husker jeg at hjertet slo litt hardere og litt saktere enn normalt.

– Da tenkte jeg faktisk at «der skjedde det noe». Men jeg kjente ingenting videre i samlinga, og jeg la det bak meg. Om det har hatt noe å si, det vet jeg ikke, forteller han.

– Hva skjer nå med karrieren?

– Langrenn har vært en stor del av det jeg har drevet med. Jeg har vært på tur i mange år, og fått mange gode kompiser. Det har vært livet mitt, så det blir veldig spesielt å se hvordan det blir fremover – om en kan satse videre eller om en må finne på noe nytt, sier han, og innrømmer at det ser mørkt ut akkurat nå.

– Først og fremst er jeg takknemlig for å være i live.

Fosslis første ord til kjæresten

Det er naturligvis også kjæresten. Men uvissheten rundt hva slags menneske som møtte henne da hun besøkte sykehuset etter hjertestansen var stor.

– Jeg var usikker, selv om vi visste at han levde. Men jeg lurte litt på hvilken Sondre som møtte meg. Var han den samme? Det ble selvfølgelig et veldig emosjonelt møte. Jeg husker at det første han sa til meg var: «Har jeg skadet deg?». «Nei, det har du ikke».

Det andre han sa var:

«Har jeg mistet lappen?» Da skjønte jeg at det var den samme Sondre som lå der, forteller Mork.