Malene Trosten Andersen er blitt én av landets beste scootercrosskjørere, bare tre år etter hun bestemte seg for å satse på idretten. Det til tross for at karriéren fikk en vond start.
Hun veltet nemlig stygt og brakk håndleddet i sin første konkurranse noensinne.
Nektet å gå til lege
Måten hun reagerte på sier kanskje noe om mentaliteten som har gjort henne til toppidrettsutøver på så kort tid.
Den da femten år gamle jenta ignorerte smertene, og ikke en gang faren skjønte hvor vondt hun hadde.
Grunnen? Malene var redd for å ikke få kjøre det andre forsøket senere på dagen og gå glipp av sin første pallplassering.
– Det var dødsvondt, men jeg bet det i meg. Jeg hadde ikke fått lov å kjøre videre hvis pappa visste hvor ille det var, forklarer hun.
Det bekrefter pappa Terje Andersen.
– Jeg visste hun hadde falt, og spurte om ikke vi burde gå til lege. Malene var helt klar på at det ikke var nødvendig. Det eneste hun ville var å kjøre det andre heatet. Så vi forsto ikke at det var et brudd, sier han.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Pappa Terje Andersen er Malenes viktigste støttespiller. Han kjører datteren til alle konkurranser i bobilen han har kjøpt for å gjøre de mange reisene enklere.
Klarte pallplass
Datteren fikk det som hun ville. Hun kjørte resten av konkurransen, og tross smertene klarte hun å ta tredjeplass i konkurransen.
Dagen etter var hånden så vond og hoven at en tur til legen ble helt nødvendig. Der ble bruddet konstantert.
– Ståpåviljen hennes er noe mange biter seg merke i når de møter Malene. Hun er feminin utenpå, men beintøff inni, konstanterer pappa Andersen.
– Det kan vel stemme, det, medgir Malene.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Da det første NM for kvinner ble arrangert i vinter ble en influensasyk Malene Trosten Andersen nummer to.
Nesten fryktløs, men litt mørkredd
Som barn drev Malene med mange forskjellige idretter. Ski var én av dem, men hun måtte lokkes ut på tur med lovnad om å få kjøre firhjuling senere på dagen. (FOTO: Privat)
I en krevende idrett som scootercross kommer det godt med å være tøff. 18-åringen forteller at hun elsker farten og spenningen hun får fra sporten.
– Jeg føler ingen frykt når jeg kjører, så sånn sett er jeg nok ganske tøff. Men jeg må innrømme at jeg er litt mørkredd, så jeg har noen sånne sider også, sier hun og smiler.
Målet for neste år er å bli Norges beste. Deretter er det én ting som gjelder - å bli den beste i verden.
– Jeg tok et valg for tre år siden og har ikke tenkt å gi meg før det skjer, sier hun.
Formkurven peker i riktig retning. På tre år har hun rukket å bli nummer to i NM, tatt en annenplass sammenlagt i Norgescupen, samt bli nummer fem i nordisk mesterskap i konkurranse mot svenske jenter som satser på fulltid.
– Jeg har vært innom de fleste idretter, men det var alltid scooter jeg hadde lyst å drive med. Jeg syntes jentene som kjørte var så kule og tøffe, og håper noen kan tenke det samme om meg. Vi trenger flere jenter, fastslår Trosten Andersen.
