– Er vel fortsatt regnet som idioter i Norge

• 14.30: Se sprinten fra Davos

– Det at voksne folk skriver sånne meldinger… det...

Knut Nystad trekker på det. Tar en liten pause i en ellers profesjonell og gjennomtenkt ordstrøm. Vil ikke gjøre seg til noe offer, ønsker ikke å gi nettrollene mer oppmerksomhet enn nødvendig.

Det har gått ti måneder siden stafettene i Sotsji, men fortsatt tror Knut Nystad at det er de to rennene han kommer til å huskes best for gjennom hele hans karriere. De to dagene som gjør at alle de gode rennene er glemt.

De to dagene da alt gikk galt.

Da smismørning fikk Norge til å rase

– Skandale. Jentene hadde helt, helt, helt pill råtne ski, sa Odd-Bjørn Hjelmeset i TV 2s studio etter kvinnenes stafett.

– Jeg vet da f*** hva det er, men jeg sitter bom fast, sa Eldar Rønning til VG etter herrenes stafett dagen etter.

Skiene hadde ødelagt Norges planer om gull på stafettene. Vi var ikke med en gang. Vi hadde blitt gått fra, og endte uten medalje. Begge dager.

Og i Sotsji stod Knut Nystad og beklaget. Uten at det hjalp.

– Jeg fikk facebookmeldinger og sms og jeg har en nettside der folk hadde lagt igjen en del meldinger om hva jeg burde gjøre resten av livet, forteller han.

– Det var ikke direkte trusler, men vi kan vel si det sånn at det ikke var støttende meldinger akkurat, smiler han.

– Idioterklært over natta

For selv om Norges befolkning raste, så var ikke Knut Nystad i tvil. Ansvaret var hans, og det skulle han ta.

– Det er klart, man føler seg som en syndebukk, men jeg måtte ta det ansvaret, slik en leder bør gjøre.

Som leder for smørergruppa var det en jobb han så på som viktigere enn noe annet. For som Nystad selv sier, han hadde ikke smørt et skipar selv, jobben hans er å teste.

Derfor ville han skape en distanse mellom media og dem som stod i smørebua og gjorde jobben.

For Nystad mener krikken som kom var fortjent, men unyansert.

– Folk har glemt at man har gjort det bra tidligere, og man blir idioterklært over natta. Vi er vel fortsatt regnet som idioter i Norge, og det kan godt hende vi ender som Norges mest upopulære gruppe igjen i Falun, sier Nystad.

For:

– Vi vet vi kommer til å bomme på skiene igjen, vi vet bare ikke når. Jeg blir litt opprørt når folk prøver å angripe dem som står her og jobber så hardt. Det er ingenting å si på innsatsen, vi jobber like hardt uansett om det går bra eller dårlig. Å plutselig gå fra å være genierklært til idiot over natta, det synes jeg var tøft, sier Nystad i dag.

Ønsket aldri å trekke seg

For da det virkelig smalt var pressen allerede i gang med å stille spørsmål.

Torsdag 13. februar var det 10 kilometer klassisk for kvinner. Bronse til Therese Johaug ble eneste norske medalje. Var det bra nok for gulltørste nordmenn? Fredag 14. februar er det 15. kilometer for menn. Nok en dag uten norsk jubel. Beste nordmann, Chris Jespersen, ble nummer seks. I klassisk.

Så knivene var allerede kvesset da kvinnene endte utenfor pallen på stafetten.

– Vurderte du å trekke deg?

– Nei, jeg gjorde ikke det. Jeg blir motivert av motgang, så hvis noen vil at jeg skal slutte, så må de bare gi meg mye ros, da kanskje jeg slutter, spøker han.

Kaos i Norge

Nystad forteller at han evaluerer jobben hvert eneste år, tar en beslutning med familien om det er verdt å fortsette. Han kaller seg selv en egoist, men han elsker det han gjør, selv om avstanden til familien kan være tøff.

Særlig når han får høre at datteren hans blir mobbet på skolen fordi pappa har smørt feil, slik han gjorde i Sotsji.

– Når man er der i OL, langt fra folk, det er nesten som åpen soning, beskriver han og forklarer på¨den måten at han ikke følte kritikken på kroppen på samme måte som hans nærmeste.

«OL-bobla» fungerte som god isolasjon.

– Man opplever ikke presset fra media, man leser ikke aviser, ser ikke så mye på internett. Man får noen facebookmeldinger og sms og man skjønner at det er kaos i Norge. Det er synd å høre at mamma måtte skru av TV’en så barna ikke skulle høre alt det… ja… ikke fullt så fine som ble sagt om far.

–Man ønsker at både barn og kone skal være stolte av oss som er i OL, og så får man bare kjeft for to dårlige renn. Det er klart, da begynner man å tenke at «hvorfor skal det jeg gjør gå utover noen?» Det er jo artig, det er underholdning, det er ikke liv og død.

De to spørsmålene

Allikevel kommer Knut Nystad trolig alltid til å hjemsøkes av to spørsmål. De ligner litt på hverandre og handler om det samme. Allikevel slår de alltid følge.

«Har dere funnet ut av smørebommen?»

og

«Hva gikk galt?»

– Kanskje det tyngste er å svare på akkurat det. Hvorfor skal man hele tiden forsvare det som gikk galt? Til syvende og sist vil jo jeg si at resultatene i OL ble jo ganske bra. Vi tok fem gull og elleve medaljer, men det folk husker er, dessverre, de to megabommene på de to stafettene.

– Men, har dere funnet ut av smørebommen? Hva var det som gikk galt?

– Altså, vi tror vi har funnet feilen. Vi har analysert og funnet ut at vi hadde tilsvarende føre på tredjekilometeren for damer, som vi hadde under de to stafettene. Som vi vet så gikk jo damene inn til første, andre og tredjeplass der. Vi kunne teste både før, under og etter, og kunne konkludere med at vi lyktes med å løse smøregåta. Men vi kan aldri være helt sikker, sier han.

Men sikker er Nystad på en ting. At hans navn kommer til å være uløselig forbundet med smørefiasko.

– Forhåpentligvis, når dette året er over, så har vi bikket førti gullmedaljer som jeg har vært med på, men det tror jeg ingen husker, smiler han.

–Men det er ok, jeg blir i alle fall husket for noe.