Det har skjedd mye i idretten siden kvinner ble nektet å løpe maraton. Denne helgen deltar Maren Lundby i verdens tøffeste hoppturnering, Raw Air, for første gang.
Men flere av våre beste idrettsutøvere mener at vi fortsatt har en vei å gå, og den avsluttende skiflygingen i Vikersund får Lundby og co. fortsatt ikke være en del av.
Her er noe av det dagens utøvere drømmer om.
Caroline Graham Hansen, fotball:
– Jeg håper at det blir lettere for jenter å leve av fotballen enn det er nå. Slik at de kan drømme om å bli fotballspillere, ikke bare i utlandet, men også kan leve av det i Norge. At de kan bo hjemme og spille der.
– Spesielt i fotballen er det sånn at man sier at det er like muligheter for gutter og jenter, og teoretisk sett så er det kanskje det, men i praksis så ser man jo det at det brukes mye mer ressurser på for eksempel trenere i barnefotball på herresiden enn på jentesiden.
Ezinne Okparaebo, friidrett:
– Dersom de (jentene) velger å satse på idretten og ønsker å leve av den, så er mitt ønske at de blir tatt like seriøst, får samme muligheter og lik lønn for strevet som menn.
– Jeg synes det er framgang i enkelte idretter, og vi kvinner blir lyttet mer til, men vi har fortsatt en vei å gå, og holdningsendring blir gjort ved at vi setter det på dagsorden.
Birgit Skarstein, langrenn og roing:
– Jeg drømmer om at neste generasjon idrettsjenter skal være idrettsprofiler, og ikke kvinnelige idrettsutøvere.
– At man skal ha en enda bedre prioritering av trenerressurser, og at samarbeidspartnere og sponsorer kan støtte idrett der damer er involvert, fordi det er bra idrett, ikke for å ta sosialt ansvar for damer. Jeg vil at det skal være like kult som det er å drive idrett for gutter.
Cecilia Brækhus, boksing:
– Den største utfordringen i dag tror jeg er den generelle holdningen. Menn blir sett på som mer salgbare, mer verdifulle, og det blir investert mer penger i sponsorpenger, promotering, TV-tid, i tillegg til den enorme lønnsforskjellen.
– Jeg tror vi har kommet veldig langt, da jeg startet var det ikke lov for kvinner og stille i OL, vi var veldig få kvinner som fikk tv-tid og få bokse kamper live på tv. Vi ble som oftest oppvarmingskamper, det tror jeg har endret seg nå.
Thea Øihaugen, kombinert:
Det er ikke alle som vet at også jenter driver med kombinert, Thea Øihaugen drømmer om å få delta i mesterskap.
– Det er å få lov til å være med i VM og OL, og at vi får like mange konkurranser som det guttene har i både mesterskap og verdenscup. At vi skal få akkurat de samme mulighetene til å ta like mange medaljer som det guttene kan. Det jobbes jo på for at det skal bli likestilt. Det jobbes, men vi er ikke likestilt.
Signe Marie Fidje Store, bryting:
– Jeg håper at de som kommer etter meg opplever et miljø der de blir satset like mye på som guttene. Nå er det litt sånn holdning at når jenter sier ifra, da er det bare utakknemlig klaging, men når gutter sier ifra, da er det seriøst. Det er virkelig en ukultur jeg håper jentene som kommer etter meg slipper.
Emilie Haavi, fotball:
– Drømmen er at unge jenter skal vokse opp å føle at de har de samme mulighetene som gutter og venner i klassen. Og så drømmer jeg om at kvinnelige fotballspillere kan leve av å drive med toppidrett på samme måte som det de fleste herrespillerne kan.