«Team turbo» ble de kalt. Stjerneskuddene som skulle sikre mer heder og ære for norsk kvinnelangrenn i fremtiden. Før sesongen 2008/09 handlet mye om Therese Johaug og Marthe Kristoffersen.
Men etter det har karrierene til de to langrennsløperne gått vidt forskjellige veier. I programmet «Verdens beste skijenter», som sendes på NRK1 tirsdag kveld, forteller Kristoffersen om tiden etter 2009.
– På den tiden var det vanskelig å vite hvem av dem som skulle bli best. Så sent som i 09 var Marthe den beste, sier NRK-kommentator Torgeir Bjørn i programmet.
Stafetten i Liberec
FJERDEPLASS: Her er en skuffet Marthe Kristoffersen etter stafetten i Liberec. Foran henne jubler medaljevinnerne
Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpixI Gällivare i 2009 spurtet Kristoffersen Norge inn til seier på verdenscupstafetten. Noen måneder senere fikk hun igjen ankeretappen under VM i Leberec.
– Jeg hadde en bra følelse og fem kilometer skøyting passet meg perfekt.
Norge ledet da 19 år gamle Kristoffersen ble sendt ut på fjerde og siste etappe. Men den norske jenta sleit med dårlige ski. Finland sklei forbi og på oppløpet ble Kristoffersen passert av både Sverige og Tyskland. Dermed endte det med en sur fjerdeplass for de norske jentene.
– Jeg hadde lyst til å grave meg ned og aldri se lys igjen. Hele Norge var skuffa. Hva skulle jeg si. Hvordan skulle jeg unnskylde meg? Jeg fikk en knyttneve rett i trynet, følte jeg.
Nummer 54 på Lillehammer
Etter VM-stafetten har 25-åringen slitt med å komme tilbake og har slitt med kyssesyken. Plassen på landslaget har hengt i en tynn tråd, men langrennsjenta hadde ikke tenkt til å gi opp. Før denne sesongen var VM i Falun det store målet.
– Det gikk en faen i meg. Nå skulle jeg få det ut. Nok er nok, nå er det min tur, sa hun.
Oppladningen var bra og testene gode. Men så ble hun syk og fikk ikke gå i den nasjonale åpningen på Beitostølen. På Lillehammer i desember ble hun nummer 54 på 5-kilometeren. Etter det har ikke Kristoffersen gått verdenscup, og dermed blir det ingen tur til Falun heller.
– VM er kjørt, men fy fader så kult det er å gå skirenn. Jeg vet at det er dette jeg vil. Nå skal jeg finne tilbake til godfølelsen og begynne å tenke på neste år.
