15 år etter karrieren betaler Grini prisen: – Mye mer smertefullt enn jeg trodde

Av toppidrettsutøverne som sliter med skader etter karrieren, har over halvparten kneskader. Kjersti Grini hørte ikke på advarslene. Det betaler hun prisen for i dag.

Grini i bilen

Kjersti Grini har funnet en idrett hun kan drive med. Men når hun spiller golf er hun nødt til å kjøre golfbil mellom hullene – knærne tåler ikke å gå.

Foto: Halvor Ekeland / NRK

– Det har vært vanskelig å gå fra en kropp som virkelig fungerer, til å fungere dårligere enn vanlige folk som ikke har trent noe særlig. Det er klart at det har vært veldig tøft å håndtere, særlig her oppe, sier Kjersti Grini og peker mot sitt eget hode.

Hun var en av de største stjernene på det norske håndballandslaget på slutten av 90-tallet. I løpet av karrieren scoret hun over 1000 mål for Norge.

Men etter at hun la opp i 2003 har skadene og plagene dominert livet til den tidligere storspilleren.

– Det dreper motivasjonen

NRK har gjennomført en spørreundersøkelse hvor 142 toppidrettsutøvere fra 1994 har svart på hvordan karrieren har påvirket helsen i ettertid.

Håndball, finale Norge - Frankrike

En storfornøyd Kjersti Grini jubler etter VM-seieren på hjemmebane i 1999. Etter fire ekstraomganger var Frankrike slått.

Foto: Morten Holm / NTB scanpix

Fire av ti utøvere svarer at de i dag har en skade eller plage som følge av livet i toppidretten. Av dem som har slitt svarer over halvparten at de har eller har hatt problemer med knærne.

I Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse fra 2016 opplyser til sammenligning fem prosent i aldersgruppen 45–66 år at de har smerter i hofter, bein, kne eller føtter som skyldes jobb.

Grini er en av dem som har betalt prisen for livet i toppidretten. Korsbånd i begge knær har røket. I en alder av 47 måtte hun operere inn en kneprotese.

Den proteseoperasjonen var mye mer smertefull enn jeg hadde forestilt meg. Jeg visste ikke hva jeg gikk til. Det ble tre fæle måneder på mye smertestillende og mye smerter. Nå i ettertid er det jo verdt det, sier Grini.

Hun møter NRK dagen før en golfturnering hos Gamle Fredrikstad Golfklubb. Grini har leid seg en golfbil fordi knærne ikke tåler å gå hele runden. Selve spillingen går heldigvis bra, og er blitt en slags erstatning for all idretten hun ikke kan drive med.

– Nå er jeg vant til det, jeg har jo hatt det sånn i mange år. Men det som har vært tyngst er at det meste av trening og aktivitet ga hevelse og smerter. Det dreper jo motivasjonen for å trene. Jeg er jo glad i å være i aktivitet. Men nå er jeg blitt vant til det, og blitt bedagelig lat, så det går fint nå, smiler Grini.

Må unngå den første skaden

I Norge er det gjort flere studier på korsbåndsskader i håndballen. En av dem som står bak er spesialist i idrettsfysioterapi, Grethe Myklebust.

Hun har sett hvordan skadeforebyggende øvelser kan redusere skaderisikoen for korsbåndsskader med opptil 50 prosent. Når du først får en slik skade er sannsynligheten stor for at det påvirker deg resten av livet.

Myklebust

Grethe Myklebust har blant annet vært landslagsfysioterapeut for det norske håndballandslaget.

Foto: Halvor Ekeland / NRK

– Tallene er egentlig ganske klare: 15 år etter at du har fått en korsbåndsskade har halvparten slitasjegikt som vises på røntgen. Det betyr ikke at de er invalidisert da, men de er på vei mot å få et veldig dårlig kne. Mange sier ofte at det er unge personer med gamle knær, forklarer Myklebust.

Hun har blant annet vært med å opprette nettsiden skadefri.no, nettopp for å hjelpe folk til å unngå å få den første skaden. Men fortsatt har man en utfordring med å få folk til faktisk å prioritere slik skadeforebyggende trening.

– Kunnskapen er tilgjengelig, men i hvor stor grad det brukes vet vi ikke. Jeg tror det er mye bedre på toppnivå enn det er lenger ned i systemene, sier Myklebust.

Likevel ser man stadig korsbåndsskader i idretten og særlig i håndballen. Senest i helgen røk korsbåndet til landslagskeeper Katrine Lunde under finalespillet i mesterligaen.

Økning i korsbåndsskader blant de yngre

Blant det som bekymrer ekspertene, er en økning av slike skader blant yngre spillere. Korsbåndsregisteret skriver i sin årsrapport fra 2017 at flere unge personer får korsbåndsskader, og at disse ofte er knyttet til fotball og håndball.

Myklebust følger nøye med når Aker Topphåndballs J18-lag gjør de skadeforebyggende øvelsene som en del av oppvarmingen. Det er akkurat det fysioterapeuten ønsker – at øvelsene gjøres i starten av treningen.

Ute på banen hopper Christina Devold Sedlmayr (18) fremover, lander på den ene foten og finner balansen. For henne er det kanskje ekstra viktig å gjøre disse øvelsene. Korsbåndet hennes har nemlig røket før.

Sedlmayr

Christina Devold Sedlmayr i en duell på trening.

Foto: Halvor Ekeland / NRK

– Jeg fikk en bitte liten dytt i ryggen og kom i ubalanse i det jeg satset. Jeg landet helt skjevt, forklarer Sedlmayr.

Hun vet at det er små sjanser for å kunne fortsette med håndball dersom korsbåndet ryker igjen. Samtidig er det vanskelig å se for seg en hverdag som ligger 30 år frem i tid.

– Det er sikkert noe med det å passe litt mer på. Men man tenker jo at det går bra, man tenker ikke videre når man er i det stadiet her, når man er unge, sier hun.

Trosset advarslene

Skadeforebygging blir åpenbart tatt mer på alvor i dag enn hva det ble tidligere. Grini merket den utviklingen i løpet av sin karriere.

– Jeg syns vi dreiv ganske mye med det, særlig de siste åra. Det hagla jo med korsbåndsskader en periode, så jeg føler vi brukte mye tid på det, sier hun.

Grini bærer

Kjersti Grini gjør seg klar til en golfturnering i Fredrikstad for et par uker siden.

Foto: Halvor Ekeland / NRK

Likevel har hun fått fastslått at hun er 15 prosent invalid i det venstre kneet i dag. Grini kan ikke sitte på huk – det har hun ikke kunnet på 20 år. Hun får ikke spilt fotball med barna eller kastet håndball i hagen.

Det var ikke det at Grini ikke ble advart. Både leger og tidligere utøvere ba henne bremse, men hun var fast bestemt på at hun skulle fortsette med idretten.

– Det var en stor reportasje om Kristin Glosimot (113 landskamper for Norge, red.anm.) den gangen, om hvordan hun ikke kunne leke med ungene sine og hadde redusert livskvalitet. Det fnøs jeg bare av, ikke sant. «Når jeg blir 40 kan jeg sitte på sofaen» svarte jeg lett som 21-åring, sier Grini.

Hun har også prøvd å advare dagens utøvere, men opplever at flere har samme holdning som Grini selv hadde. Fortsatt ser man en rekke korsbåndsskader i topphåndballen.

Jeg syns det er vondt å både se på og høre om. Jeg blir litt fortvila for jeg vet jo hva de har i vente og jeg vet også at de ikke tenker på det der de er nå. Det er ikke en hyggelig side av det.

Siste nytt

  • Mistenker over 100 dopingsaker

    Så langt har flere enn 100 saker med mistenkt doping hos russiske idrettsutøvere dukket opp som følge av analyser av prøver fra antidopinglaboratoriet i Moskva, skriver NTB.

    Det fortalte president Craig Reedie i Verdens antidopingbyrå (WADA) i forbindelse med Den internasjonale olympiske komités (IOC) sesjon i Lausanne onsdag.

    WADA
    Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
  • Wan-Bissaka klar for United

    Aaron Wan-Bissaka skal være klar for Manchester United, det melder BBC. 21-åringen kommer fra Crystal-Palace og vil angivelig gjennomføre den obligatoriske medisinske testen i løpet av kort tid. United må ut med omtrent 540 millioner kroner for å sikre seg tjenestene til høyrebacken.

    FILE PHOTO: Premier League - Crystal Palace v Tottenham Hotspur
    Foto: Peter Cziborra / Reuters
  • Samba tilbake i Monaco

    Verdens beste på 400 meter hekk, Abderrahman Samba fra Qatar, måtte droppe både Bislett Games og kommende helgs Diamond League-stevne i Stanford på grunn av en betennelse i hofta. Nå er det imidlertid klart at han er tilbake i konkurranse i Monaco 12. juli. Agent Daniel Wessfeldt opplyser til NRK at Samba der løper 400 meter flatt.

    X01793
    Foto: ALY SONG / Reuters

Sendeplan

Kl. Program Kanal