- I både Beijing (sommerutøvere) og Vancouver (vinterutøvere) var det circa 25 prosent av de norske utøverne som hadde fritak for medikamenter på dopinglisten, sier sjeflege Lars Engebretsen i Olympiatoppen i torsdagens VG.
Les:
Astmamedisin
Engebretsen bekrefter overfor nrksport.no at tallene stemmer. Det betyr at omtrent 45 norske utøvere har hatt tillatelse til å bruke medikamenter på dopinglisten i løpet av de siste to olympiske lekene.
- I alle tilfellene er det snakk om puste- eller astmamedisiner, sier Engebretsen til NRK.
Utøverne er blitt testet, og alle tilfellene er godkjent i de internasjonale særforbundene.
- Medisinene hjelper ikke hvis du ikke er syk, sier Engebretsen.
Åtte av ti idretter
Engebretsen vil ikke si noe om hvilke idretter utøverne tilhører. Han sier dette er fordi noen idretter er så små at opplysninger om idretten ville kompromittere anonymiteten til utøvere.
Olympiatoppen har ikke sammenlignbare tall fra tidligere OL. Dette er på grunn av regelendringer og endringer i hvilke lagidretter hvor Norge har stilt lag.
OL-dronning med astma
Marit Bjørgen har tidligere gått ut og fortalt om sin bruk av astmamedisin. Siden hun har fått unntak fra krav i dopinglista, er bruken helt lovlig. Likevel har Bjørgen måttet tåle kritikk fra konkurrentene. Rival Justyna Kowalczyk beskyldte Bjørgen for juks under OL.
- Uten medisiner hadde hun ikke vunnet, sa Kowalczyk den gang.
Les:
-(saken fortsetter under bildet)
- Helt logisk
I Antidoping Norge ser man ikke problemer med tallene.
- Utøverne får bruke medisinene så lenge hun/han ikke blir friskere enn frisk. Dette virker helt logisk for meg, sier Anders Solheim, sjef i Antidoping Norge, til VG.
- Det er ingen debatt om å fjerne disse unntakene?
- Nei, jeg føler debatten heller går på om astmamedisinene skal stå på dopinglisten, sier Solheim.
Overrepresentert
Ifølge Norges astma- og allergiforbund forekommer astma hos omtrent 8 prosent av norske voksne.
Skal vi tro tallene, er altså andelen OL-utøvere med astma tre ganger så høy som hos den generelle befolkningen.
Les: - Ikke farlig å trene i kulda
Astma- og allergiforbundet skriver følgende om kulde og trening:
"Det er viktig å være oppmerksom på at trening i sterk kulde kan føre til forverring av astma dersom man ikke beskytter seg godt nok. Såkalt anstrengelsesutløst astma kan indirekte være forårsaket av hard trening i kaldt vær fordi det blir for stor direkte tilførsel av kjølig luft i luftveiene. Anstrengelsesutløst astma oppstår gjerne ved hard trening eller konkurranse i mer enn 15 kuldegrader."
Økende samfunnsproblem
På fire år har antall barn med astma økt med 20 prosent, og i 2010 fikk 35.000 barn utdelt medisiner mot sykdommen.
Astma forekommer hos omtrent 10-12 prosent av norske barn og unge.