Deres beregninger viser at samfunnsøkonomisk blir ikke Tromsø-OL mer enn tre milliarder kroner dyrere enn OL i 1994.
- Jeg ble overrasket over disse tallene. Samfunnsøkonomiske nettokostnanden er spesielt interessant. Den kostnaden er nesten den samme hvis vi tar inn byggekostnandene i disse tallene, sier administrerende direktør for Tromsø 2018 AS, Petter Rønningen, til sportsanalyse.no.
- Det er relativt mer tjenelig nå å arrangere et OL i Tromsø, fortsetter han.
Tromsø-OL har sammenliknet de nye tallene fra KSG opp mot tallene fra Lillehammer-OL. De har så justert tallene fra 1994 mot konsumprisindeksen. Dersom de hadde lagt byggekostnadsindeksen til grunn, ville forskjellene vært enda mindre.
Paule er orientert
Funnene Tromsø 2018 har kommet fram til, har de sendt til idrettspresident Tove Paule i brevs form.
- Når vi vet at de kostnadene som ble lagt til i budsjettene av KSG, vet vi også at de andre søkerne ville fått samme tall. Til og med kulturministeren holder fast ved at dette er kostnadsnivået for å arrangere et OL i Norge. Hvis det skal arrangere et OL, så er det ingen grunn til å tro at man kommer noe billigere unna, mener Rønningen.
Han advarer idrettsstyret fra å si nei til å søke om OL i 2018.
- Dere må ikke si nei til en OL-søknad nå ut ifra at blir billigere å arrangere det noe annet sted i Norge. Det er kulturminister Trond Giske klar på. Han sier også at denne kvalitetssikringen er ikke noe man driver med hvert år. Det er nå vi har denne muligheten. Så nære som vi er nå, kommer vi ikke på svært lenge, mener han.
Og Rønningen understreker at han ikke tror det blir kjørt noen søknad mot OL i 2022.
- 2022 er ikke noe alternativ. Det ligger for nære den øvelsen vi gjør nå, mener han.
Sammenlikningen
Foruten den samfunnsøkonomiske nettokostnaden, er ikke forskjellen stor på statlige investeringer i infrastrukturen. Her skiller det kun 1,1 milliarder kroner. Private investeringer var større under Lillehammer OL. I 1994, omregnet til 2007 kroner, var beløpet 2,6 milliarder kroner. For Tromsø 2018 er tallet 2,3 milliarder.
På inntektssiden er forskjellen på 3,2 milliarder kroner – i Tromsøs favør.
Justeringen viser også at Lillehammer-OL ville kommet på 14,5 milliarder kroner, mens KSG i sin rapport mener at Tromsø-OL vil ende på 28,6 milliarder.
Ikke SÅ stor forskjell
Tabellen til Tromsø 2018 viser at arrangementet i KSGs beregninger er rundt 120 prosent høyere enn på Lillehammer. Men dersom 1994-tallene justeres med økningen i byggekostnadsindeksen for boligblokker, blir økningen bare 70 prosent.
Mandag skal idrettstyret vedta om Norge skal søke om å arrangere vinter-OL i 2018.
