– Jeg trente også mine 1000-1100 timer i året, i snøslaps eller sol, og ga ikke opp. At andre jukset seg til seiere liker jeg ikke å tenke på, sier Olaf Lurvik.
Han var proffsyklist i to omganger, først for Peugeot og deretter for Toshiba frem til 1991.
Trønderen syklet med andre ord noe år før Steffen Kjærgaard, som tirsdag sto frem og fortalte om sin omfattende bruk av ulovlige dopingmidler.
– Sitter ikke igjen med smuler en gang
Lurvik hevder han aldri har sett noen bruke doping, og at han heller aldri har fått tilbud om det selv.
– At noen er blitt mangemillionærer på fusk har jeg ikke sansen for. Vi som har vært redelige sitter ikke igjen med smuler en gang. Det føles bittert, sier han.
- Les også: – Visste om dopingen hele tiden
Flere av konkurrentene hans ble tatt for doping. Selv klarte trønderen aldri å hevde seg i toppen.
– Dersom det ikke hadde fantes doping, ville kanskje resultatene mine vært helt annerledes, sier han.
Likevel sier han at å bruke ulovlige midler aldri var et alternativ for ham.
– Det som kom frem i dag er tragisk for norsk sykkelsport. Jeg føler vi andre også blir trukket inn i det og blir mistenkt. Nå tror sikkert alle at vi andre norske syklistene var eller er dopet.
– Et skrekkeksempel
NRKs sykkelekspert og tidliger proffrytter Dag Erik Pedersen mener det ikke er grunn til å fordømme norsk sykkelsport på bakgrunn av Kjærgaards innrømmelse.
– Innrømelsen står som et skrekkeksempel på en epoke som er over. Han var i et amerikansk system som mildt sagt var tyrannisert, og det han står frem med er ikke veldig overraskende. Det var forventet, fastslår han.
Pedersen var profesjonell i samme tidsrom som Lurvik. Han sier han så andre syklister bruke dopingmidler flere ganger, men ikke i de store rittene.
– Jeg har sett syklister ta for eksempel efedrin eller amfetamin i showrenn. De tok det fordi de var så slitne at de nesten ikke greide å delta. I min tid i Italia var det ikke sånn som Kjærgaard forteller om, men det begynte i Nederland på slutten av åttitallet, forteller han.
Lurvik understreker at han forstår at folk kan slå tvil om andre norske syklister etter Kjærgaards innrømmelser.
– Det er såpass mange som er blitt avslørt internasjonalt, og dopingen fremstår veldig organisert. For min del kan jeg bare si at i en alder av 49 år har jeg veldig god samvittighet, og det føles godt på en dag som denne, sier han.