Den største sykkelstjernen de seinere årene blir nok ikke å se internasjonalt neste sesong.
Og dessverre blir nok også Contador-saken bare en ny ”doping-parentes” for UCI og sykkelsporten.
I alle år har juksemakerne blitt avslørt i denne sporten. Men sporten lever videre i beste velgående.
Sponsorene spytter inn millioner, arrangørene blomstrer, seertallene øker, vi journalister har skandaler å skrive om og har ikke folk noe annet å snakke om, så kan de jo ta for seg dopingproblemene i sykkel.
I Norge er holdningen mot doping en helt annen enn f.eks i Contadors hjemland. Contador ble i høst æresborger i sin hjemby. Noe tilsvarende kunne ikke ha skjedd i Norge.
Det spanske sykkelforbundet har liten om noen troverdighet i sin behandling av dopingproblemene i hjemlandet.
UCI må finne fram til strengere og hardere straffer skal de komme doping til livs i sykkelsporten. Straffen må få større konsekvenser for juksemakerens karriere.
Kanskje må en også gå lengre enn til den enkelte juksemaker og straffe den enkeltes lag og forbund. Og arrangørene må legge til rette for både kortere etapper og mindre ”drepende” etapper.
Hvis UCI ikke går til slike skritt, risikerer vi at doping i sykkel forblir det normale og holdningen blir: ”Vi får bare leve med det”.
