Idrettspsykolog Frank Abrahamsen.
Foto: Åserud, Lise / NTB scanpixI nattens TV-intervju med Oprah Winfrey under samtlige av Tour de France-triumfene fra 1999 til 2005.
Det var likevel ikke noen utpreget angrende synder verden fikk se i intervjuet.
– Jeg følte ikke at jeg jukset, jeg følte ikke at jeg var en juksemaker. Doping var like naturlig som at vi hadde luft i dekkene og vann i flaska, sa Armstrong til Oprah.
– Hvis det å vinne blir det eneste som teller for en utøver, kan en gjøre det meste for å oppnå det. Fokuset på hvordan man får det til, blir mindre, sier idrettspsykolog ved Idrettshøgskolen, Frank Abrahamsen til NRK.no.
- Les også:
Klinisk Armstrong
Abrahamsen har fulgt Lance Armstrong-saken og nattens TV-intervju med stor interesse.
– Han fortalte om hvordan han hadde brukt doping for å vinne på en nesten klinisk måte, mener Abrahamsen.
– Inntrykket var at dette var noe han gjorde av ren nødvendighet.
– Godtar ufine midler
Psykologen tror mye av årsaken til jukset og dopingen ligger i Armstrongs ekstreme vinnervilje.
– Vi vet at de som bare er opptatt av å vinne, og det er den eneste motivasjonen, så kan det de gjør bli et instrument for å oppnå sosiale goder eller pengepremier, forklarer idrettspsykologen.
Abrahamsen viser til flere studier på dette området.
– Studiene viser at disse utøverne er mer tilbøyelige til å godta ufine midler og juks for å få det til, forteller han.
- Les også:
- Les også:
Akspeterer at «sånn er det»
Abrahamsen mener erfaringene fra disse studiene kan overføres på Lance Armstrongs situasjon.
Armstrong med hånden på hjertet under Tour de France i 2001. Nå er han avslørt som en juksemaker.
Foto: LAURENT REBOURS / Ap– Hvis man samtidig, i hvert fall på den tiden, opplevde at det var lite å tape på det, er det lettere å akseptere at «sånn er det», sier Abrahamsen.
Lance Armstrong beskrev seg selv som en bølle i intervjuet med Oprah Winfrey. Det overrasker ikke idrettspsykologen.
– Når det å vinne betyr alt, gjør man lettere alt for å vinne, forteller han.
– Han sier selv at han var veldig konkurranseorientert, og sier at han opplevde det (jukset) som nødvendig for å lykkes fordi de andre gjorde det samme. Da er det også lettere å rettferdiggjøre bruken overfor seg selv, sier psykologen.
– Har vært i sin egen boble
Rettferdiggjøring er også et stikkord for Øyvind Hammer når han prøver å forklare Lance Armstrong.
Hammer er velkjent foredragsholder, forfatter og motivator. Han har også samarbeidet mye med skiskytter Ole Einar Bjørndalen.
– Dette har startet som noe han måtte prøve, tror jeg.
– Etter hvert har Armstrong begynt å leve i sin egen boble. Da rettferdiggjør han det han holder på med og lager sine egne regler, forteller Hammer.
– Så har fallet etter hvert blitt så høyt, at han ikke har greid å bryte ut av det. Etter som årene gikk, tror jeg også at han begynte å tro at han var uangripelig, sier han.
Som å bryte fartsgrensen
– Begynte han å tro på sine egne løgner?
– Nei, det tror jeg ikke. Men han har rettferdiggjort de. Det blir litt som å kjøre for fort. Du vet at du bryter fartsgrensen når du kjører 120 km/t i 50-grensen, men du rettferdigggjør det med at du har gode bremser og er en god sjåfør.
Hammer trekker frem Tiger Woods og hans utroskapsskandale som et eksempel på en slik rettferdiggjøring.
– Etter avsløringen av utroskapen uttalte han noe interessant, nemlig at han levde i en annen verden, og at han ikke gjorde noe galt.
Lance Armstrong svarte bekreftende på at han hadde dopet seg i årene 1999 til 2005 da han ble intervjuet av Oprah Winfrey.
Foto: Nicolay Andre Ramm
