Redd for teltleir

Sem (17) er redd for hva som møter syrere som henne i teltleiren

jamil

Hun er en av flere syriske flyktninger som forteller om forskjellsbehandling i teltleirene

barna

Barna til Ahmed og Anas måtte sove ute fordi syrere ikke fikk telt

barn

Tilbake til teltet

Syriske Jamil bodde i flyktningleir i åtte år – nå er han tilbake i samme telt

Anti-syriske budskap har igjen blusset opp i et jordskjelvrammet Tyrkia, mener syriske flyktninger. Tyrkere i samme teltleirer mener de ser på syrerne som brødre og søstre.

Han står rakrygget utenfor teltet. Dette livet har han levd før.

Teltet er annerledes enn de andre teltene i leiren som er satt opp i utkanten av byen Islahiye i Tyrkia. FN-logoen er plantet på forsiden. Det er skittent, mer beige enn hvitt. Godt brukt.

Da Jamil og familien kom til Tyrkia på flukt fra den blodige borgerkrigen i Syria i 2011, fikk de tildelt akkurat det teltet.

Det ble deres hjem i åtte lange år.

NRK har snakket med flere syriske flyktningfamilier i storbyen Gaziantep og i Islahiye etter jordskjelvet som har drept over 41.000 mennesker i Tyrkia og Syria.

Flere forteller om forskjellsbehandling i det tyrkiske samfunnet, og hevder er forverret etter jordskjelvet. Ikke alle tør å siteres i denne saken.

Dette er historiene om hvordan det oppleves å leve et liv på siden av samfunnet mens hele samfunnet faller sammen.

NRK har gjentatte ganger spurt Tyrkias krisehåndteringsbyrå AFAD om påstandene i denne saken, men har ikke fått svar.

jordskjelv

Jamil og familien er tilbake i teltet de bodde i som flyktninger i åtte år.

Foto: Julia Thommessen / NRK

Da familien til Jamil endelig kunne flytte fra flyktningleiren til en leilighet og ta fatt på nye liv, sparte han på teltet. Husleien kunne øke, tenkte han. Ting kunne snu.

Nå er de tilbake i teltet. Jordskjelvene som rammet sørøstlige Tyrkia gjorde hjemmet ubeboelig. Ting snudde.

– Vi trodde vi skulle dø. Vi stirret døden i hvitøyet. Huset svingte fram og tilbake flere ganger, sier Jamil og gestikulerer med armene.

– Takk gud for at vi lever.

Nesten 4 millioner syriske flyktninger er bosatt i Tyrkia, ifølge UNHCR. Jamil er bekymret for slektninger på begge sider av grensen:

– Jeg håper gud hjelper dem. Vi får ikke kontakt med slektninger i Syria, så vi vet ikke om de får hjelp. Sønnen min bor i telt fra før, men selv det er ødelagt, sier han til NRK.

islahiye

I teltleiren deles det ut mat, vann, klær, tepper og annet folk som har mistet alt trenger.

Foto: Julia Thommessen / NRK

– Vi er alle mennesker

Størstedelen av den syriske flyktningbefolkningen i Tyrkia bor i grenseområdene, i områder som Sanliurfa, Hatay og Gaziantep. Her har en av fire flyktningbakgrunn. Områdene ble hardt skadet i jordskjelvet.

Forholdet mellom lokalbefolkning og flyktninger har lenge vært anspent. Tyrkias hardt pressede økonomiske situasjon skaper frustrasjon over pengesummene landet bruker på flyktninger, ifølge Reuters.

Begge sider i tyrkisk politikk, men særlig opposisjonen, bruker hard retorikk om syriske flyktninger for å vinne velgere i valget som skal avholdes i sommer, skriver Syria Direct.

Islahiye

Ødeleggelsene er enorme i Islahiye.

Foto: Julia Thommessen / NRK

– Er du syrisk, spør vi en mann i et nabolag hvor mange syrere bodde før jordskjelvet.

– Nei, takk gud, svarer han, og hevder han var med på å arrestere tre syrere som stjal dagen i forveien.

– Lokalbefolkningen gjør ikke sånt, påstår han.

For etter jordskjelvet kan det virke som om spenningen har økt. De siste dagene har rykter florert i sosiale medier.

Videoer som viser tyrkere som anklager syrere for tyveri sprer seg som ild i tørt gress. Folk tilbyr hjelp til jordskjelvofre, så lenge de ikke er syriske.

I noen videoer blir syrerne både fysisk og verbalt angrepet. Noen syrere NRK har snakket med, hevder å ha opplevd dette selv.

barn
Foto: Julia Thommessen / NRK

Sier de fikk telt senere enn tyrkere

Utenfor et annet telt i det som har blitt den syriske delen av teltleiren, sitter brødrene Ahmed og Anas rundt et bål. De ønsker ikke å avbildes av frykt for regimet i Syria.

Barna løper inn og ut av teltet med nudelkopper i hendene. Klatrer opp og ned på motorsykkelen til pappa, tilsynelatende upåvirket av det de har vært gjennom.

Liv er tapt på begge sider av grensen. 16 av brødrenes slektninger er døde her. 60 i Syria.

barn
Foto: Julia Thommessen / NRK

Ahmed og Anas mener de først fikk tildelt telt dagevis etter at tyrkerne i teltleiren fikk det.

I fire lange vinternetter med snø på bakken, måtte familien krølle seg sammen foran et bål under åpen himmel.

– De som bør bli prioritert først er tyrkiske borgere. Dette er ikke vårt hjemland, så det er sånn det er, sier Ahmed.

Generelt føler brødrene seg godt behandlet av lokalbefolkningen i Islahiye. De sier det har vært tilfeller av forskjellsbehandling også før jordskjelvet, men at de har tyrkiske venner og et nettverk i byen. Men noe er annerledes.

Islahiye og Nurdagi

Hvite fjelltopper omkranser byen Islahiye, som før jordskjelvet hadde rundt 66.000 innbyggere.

Foto: Julia Kirsebom Thommessen / NRK

Mener de ble hindret fra å bidra i letearbeid

Flere innbyggere NRK har snakket med sier det tok flere dager før redningsmannskapene nådde fram til Islahiye. I de dagene var det lokalbefolkningen som måtte redde hverandre.

Ahmed og Anas meldte seg frivillig, men ble holdt unna hjelpearbeidet, hevder de:

– De trodde vi skulle stjele smykker eller noe sånt, sier Anas.

– Selvsagt er det syrere som stjeler. Men tyrkere kan også stjele. Folk er forskjellige, og det har ingenting å gjøre med nasjonaliteten deres, legger Ahmed til.

For brødrene var det tungt å ikke kunne bidra når byen som har blitt hjemme sto midt i katastrofen.

bål

Ahmed og Anas vil ikke avbildes av NRK av frykt for myndighetene i hjemlandet Syria.

Foto: Julia Thommessen / NRK

– Det var vanskelig. Jeg hørte stemmene fra inne i ruinene. Folk ropte om hjelp. Men vi måtte la være, sier Anas.

Brødrene flyktet fra sønderbombede Idlib i Syria for noen år siden. Å se Islahiye ødelagt brakte minnene tilbake.

– Vi har erfaring med dette. Assad bombet, og det så ut som det gjør her nå. Vi har reddet folk ut av ruiner før, fortsetter han, før Ahmed avslutter:

– Andre folk kan bli redde av å se en person uten hode, uten armer eller bein. Men vi er ikke redde. Vi har sett det før. Vi kunne bidratt.

Barn

Sønnene til Ahmed og Anas viser fram sitt nye hjem.

Foto: Julia Thommessen / NRK

Redd for å miste tyrkiske venner

Sola skinner i storbyen Gaziantep, eller Antep på folkemunne. I skyggen sitter Sem (17) og moren Lina. De venter på transport hjem til Islahiye, hvor de nå må bo i telt fordi huset deres er ødelagt.

Lina har blitt utskrevet fra sykehus etter behandling for skadene hun pådro seg den skjebnesvangre natten for over en uke siden.

Sem er nervøs. De tyrkiske skolevennene har over natten begynt å poste nedsettende innlegg om syrere i sosiale medier.

– Vi hadde det fint før. Det fantes rasisme, men ikke sånn som det er nå, sier hun.

redd
Foto: Julia Thommessen / NRK

Ifølge Sem har det vært skummelt å oppholde seg i teltleiren. Hun hevder å ha sett syrere bli fysisk angrepet av tyrkere i leiren, og tvunget til å forlate den.

– De prøvde å få oss til å forlate teltleiren også. De sto utenfor og ropte. Men jeg sa at vi har ikke noe annet sted å gå. Vi kunne ikke reise, sier hun.

– Opplever du at myndighetene gjør noe for å løse dette?

– Nei, ikke i det hele tatt. De er en del av problemet. Tyrkere får bedre hjelp enn syrere, de får bedre ting og mat, hevder hun.

x

Mens moren var innlagt på sykehus, kjøpte Sem baller og ting til småsøsknene i Antep. De fem søsknene venter på mor og storesøster i teltleiren.

Foto: Julia Thommessen / NRK

155.000 telt distribuert

Seniorrådgiver Scott Mclisky Sandvik i norske Røde Kors sier syriske flyktninger er spesielt sårbare etter jordskjelvet.

– Dette er mennesker som har rømt fra en konflikt som har pågått i over ti år, og allerede før jordskjelvet hadde store humanitære behov.

– De har allerede mindre tilgang enn den tyrkiske befolkningen til ordinære tjenester som helsetjenester, skolegang, og er både fattigere og marginaliserte sammenlignet med det tyrkiske vertssamfunnet, sier han.

Islahiye
Foto: Julia Thommessen / NRK

NRK har siden søndag forsøkt å spørre AFAD, som er Tyrkias krisehåndteringsbyrå, om det stemmer at syrere nedprioriteres i hjelpearbeidet.

Vi har også spurt om hva byråets hjelpearbeidere gjør for å dempe spenningen mellom lokalbefolkning og flyktninger. AFAD har så langt ikke svart.

Jamil

Jamil står rakrygget utenfor teltet som var hans hjem i åtte år, som han nå må bo i igjen.

Foto: Julia Thommessen / NRK

Den norske hjelpearbeideren Rolf Bakken fra organisasjonen ACAPS befinner seg i byen Hatay, og har jobbet med både syrere og tyrkere rammet av skjelvet.

Bakken sier han har hørt om historier om syrere som behandles dårlig av tyrkere, men at han ikke har vært vitne til dette selv.

– Jeg har hørt at det skjer enkelte steder. Det er noe som har vært i Tyrkia i lengre tid. Tyrkia er det landet som har tatt imot flest syriske flyktninger, så i en sånn situasjon som det er nå kan det være lett å skylde på noen andre, sier han til NRK.

– Syrere vi har snakket med mener de forskjellsbehandles av AFAD og hjelpearbeidere. Kjenner du til dette?

– Nei, det har jeg ikke hørt noe om. Men jeg skal ikke si at det ikke er tilfelle.

klesutdeling

En mengde med klær har ankommet Islahiye, og skal deles ut til innbyggerne. Syriske flyktninger NRK har snakket med mener de må stå bakerst i køen på klesutdelingene.

Foto: Julia Thommessen / NRK

Ifølge en pressemelding fra AFAD har mer enn 155.000 telt blitt satt opp i regionen. Nesten 200.000 innbyggere har blitt evakuert ut av den jordskjelvrammede regionen.

Pressemeldingene fra AFAD sier ingenting om hvor mange mennesker som har blitt hjemløse som følge av jordskjelvene.

Lokale nødhjelpsorganisasjoner mener imidlertid en million mennesker har mistet hjemmet sitt i jordskjelvet.

En analyse av ødeleggelsene i fire byer, deriblant Islahiye, gjort av forskere ved Berkeley og Planet Labs, estimerer at minst 160.000 mennesker har bodd i bygninger som nå er ødelagte.

15,6 millioner mennesker anslås å være rammet på en eller annen måte.

Huseiyn

Huseyin bodde i mange år i flyktningleiren i Islahiye. Nå er han tilbake i telt.

Foto: Julia Thommessen / NRK

Brødre og søstre

Tilbake hos Jamil, han som sparte på teltet sitt fra tidligere, spør vi om de har følt ryktene på kroppen. Behandles de annerledes? Er folk sinte på dem?

Hverken Jamil eller vennen Huseyin rekker å svare på spørsmålene før en tyrkisk kvinne bryter inn.

– Det har aldri vært diskriminering her. Vi besøker de syriske familiene, vi drikker kaffe, deler måltider. Vi er brødre og søstre. Når de var flyktninger forsøkte vi å hjelpe dem, og nå hjelper dere oss, sier kvinnen.

Dame

En kvinne bryter inn når NRK stiller spørsmål om syrerne i teltleiren føler seg forskjellsbehandlet.

Foto: Julia Thommessen / NRK

– Nei, det er ingen diskriminering, de har tatt oss imot og åpnet hjemmene sine. Men før tjente vi mindre enn tyrkere, begynner Huseyin, før han igjen blir avbrutt.

– Det var i begynnelsen. Nå tjener dere også bra, sier hun.

Flere tyrkere kommer til. En mann holder rundt Huseyin og ber om at det blir tatt et bilde av dem, for å bevise at de er som brødre.

Huseyin

Mannen i gul jakke ber NRK ta dette bildet som bevis på at han og syriske Huseyin er som brødre.

Foto: Julia Thommessen / NRK

– Ryktene kommer fra folk som ønsker å splitte oss. De tar feil, det er falske nyheter, ikke tro på dem, sier hun.

Hva Huseyin og Jamil føler om ryktene, får vi ikke svar på. De slipper ikke til.